Revisjon av Vegnormal N301 Arbeid på og langs veg Vegsikringskonferansen marius hanssen raddum.pptx
1. Oppgradering av N301 - Arbeid på og ved veg
Innsiktsarbeid
Marius H. Raddum, seniorrådgiver, Norconsult AS
2. Problemstilling
N301 har et faglig innhold som i stor grad har vært uendret siden 2011.
I samme periode har det vært store endringer i vegnettet – spesielt motorveg med innføring av fartsgrense
110 km/t og smalere firefeltsløsninger.
Dagens praksis for varsling og sikring er ulik rundt om i landet og det er ulik praksis for godkjennelse
av arbeidsvarslingsplaner.
Det er en økning i fravikssøknader for arbeid på motorveger med høy permanent fartsgrense.
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 2
3. Tidligere arbeid:
Internt innsiktsarbeid rettet mot relevant vegmyndighet og fagmiljø med ansvar for drift og forvaltning av
høyhastighetsveger. Innspill på utfordringer i eksisterende regelverk for arbeidsvarsling på motorveger.
Innsiktarbeid
Varsling - plassering og bruk
av variable skilt:
- Krav til teknisk infrastruktur.
- Plassering – avstand mellom
skiltene.
- Budskap på skilttavler.
- Involvering av VTS og
utnyttelse av tilgjengelige
systemer.
Arbeidets utstrekning i tid:
- Bevegelig arbeid..
- Kortvarig statisk arbeid
(kjøretøy og/eller personell i
kjørebanen/vegområde.
- Lengre statisk arbeid.
Saksbehandling:
- Standardisering av
godkjennelse fra
skiltmyndigheten.
- Ulik praksis ved
saksbehandling av generelle
arbeidsvarslingsplaner.
- Oversikt over og tilgang til
trafikkstyringssystemer –
involvering av VTS.
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 3
5. VD engasjerte Norconsult for å videreføre
innsiktsarbeidet.
Denne gangen rettet mot brukerne; entreprenører,
leverandører, bransjen(trafikkdirigering),
interesseorganisasjoner og representanter for
trafikantgrupper.
Innsiktsarbeidet videreføres
Vegsikringskonferansen 2023 5
2023-02-09
7. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2022–2033 er en plan for hvordan man de neste tolv årene
skal arbeide i retning av det overordnede målet for transportsektoren, som er: Et effektivt, miljøvennlig og
trygt transportsystem i 2050.
Nasjonal transportplan
7
Vegsikringskonferansen 2023
2023-02-09
9. Megatrender vil påvirke framtidas transportsystemer
Digitalisering
Banebrytende endringer i person- og godstransport.
Digitalisering er en motor i den pågående utviklingen av mobilitet som en
tjeneste (MAAS).
Sosiale trender
Vil påvirke etterspørsel etter personlig mobilitet og godstransport (urbanisering,
endringer i arbeidsmarked og forbrukerpreferanser).
Klimaendringer og miljø
Vil ha stor betydning for hvordan etterspørselen etter transport vil utvikle seg i
årene som kommer. Transportsystemet påvirkes direkte av fysiske endringer,
som ekstremvær.
Kompleks teknologi og tett sammenkobling med annen kritisk infrastruktur, gjør
det sårbart.
Krever robusthet.
Hva kan vi forvente?
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 9
10. Veien
«For å gi næringslivet gode vekstvilkår og økt
konkurranseevne og for å bidra til gode bo- og
arbeidsmarkedsregioner vil regjeringen prioritere
vedlikehold av eksisterende infrastruktur i hele
landet. Mindre investeringstiltak på vei og jernbane
bidrar også til bedre utnyttelse av infrastrukturen.»
Hva kan vi forvente?
10
Vegsikringskonferansen 2023
2023-02-09
11. Trafikanten
Sikkerhet
«Regjeringen vil legge til grunn en ambisjon om at det
innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt
skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte, og
at ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050»
Framkommelighet
«For å legge til rette for en klima- og miljøvennlig
byutvikling og god framkommelighet etablerer
regjeringen et nytt tilskudd for å styrke satsingen på
kollektivtransport, sykling og gange i mindre
byområder.»
Hva kan vi forvente?
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 11
12. Kjøretøyet
«Norsk og internasjonal transportsektor vil framover
bli sterkt påvirket av teknologiutviklingen.
Regjeringens ekspertutvalg for teknologi og
fremtidens transportinfrastruktur har definert og
trukket fram fire teknologitrender:
1) automatisering,
2) elektrifisering og nullutslippsmobilitet,
3) delingsmobilitet og
4) samhandlende intelligente transportsystemer.»
Hva kan vi forvente?
12
Vegsikringskonferansen 2023
2023-02-09
13. Det vi ikke kan forvente
Vegsikringskonferansen 2023 13
2023-02-09
16. Eksempel B kom best ut:
Hastighetsreduksjon – tryggere for arbeidere
Krevende og forbundet med fare å sette ut skilt og
utstyr
Vanskelig lar seg gjennomføre for bilbergere
Krever en ekstra støtputebil – høyere kostand
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 16
17. Stasjonært/fast arbeid
Bevegelig arbeid
Bilberging/hendelser
Fremtidens løsninger – Hvordan kan de se ut?
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 17
Kåre Gåsland (f. 1924, d. 2013), ansatt i Per Sørums maskinfirma, på firmaets bulldozer under
vegarbeid i Grubbåsberga i Åsen, trolig på 1960-tallet. Foto: Åsen Museum og Historielag/Aud og
Knut Opheim
18. Hva menes med
stasjonært arbeid?
Utstrekning i tid?
Ingen favoritter blant
deltakerne.
Stasjonært/fast arbeid
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 18
19. Splittet i synet på bruk av
sjikane.
Deltakeren pekte ut en favoritt.
Smal skulder vil gjøre det
vanskelig å få plassert ut første
kjøretøy/støtputebil (ref. krav
3.1.2 – 8 som sier at dette
kjøretøyet skal stå utenfor
kjørebanen)
Bevegelig arbeid
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 19
20. Tre grupper samstemte og valgte
relativt tradisjonelle løsninger.
En løsning ble stemt frem som
favoritt.
Kan være krevende oppnå et
tilfredsstillende hastighetsnivå uten
bruk av flere tiltak.
Bilberging/hendelser
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 20
21. Utsetting og nedtaking av skilt er krevende og forbundet
med risiko.
Ønskelig med klarere retningslinjer.
I dag benytter enkelte to støtputebiler, én i hvert kjørefelt
for å senke hastigheten og eventuelt stoppe trafikken
helt i korte perioder.
Utsetting og nedtaking av skilt
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 21
22. Standardisering
Forutsigbare og gjenkjennelige løsninger er viktig både for utførende
aktører, myndighet/forvaltere og ikke minst trafikanter
Kan være en fordel sett i lys av forventet utvikling i automatisering av
kjøreprosessen (kjøretøyutvikling)
Må ses i sammenheng med parametere som vegklasser, ÅDT, skiltet
fartsgrense mm.
Teknologi, koordinering og samhandling
Utnyttelse av eksisterende og tilgjengelig teknologi
Åpne for testing av ny teknologi
Løsningene vil kreve utstrakt bruk av variable skilt (eksisterende
teknologi) og samhandling med VTS
Teknisk infrastruktur i vegkroppen
Oppsummering
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 22
23. Økonomi og sikkerhet
Ivaretakelse av sikkerhet ved
konkurranseutsetting og kontraktsoppsett.
Kontrahering av sikkerhet…
Vegstandard og –utforming
Nye tverrsnitt – Gir smale firefeltsløsninge
tilstrekkelig plass for varsling- og
sikkerhetsutstyr?
Fremkommelighet
Forventinger og krav
Robusthet
Oppsummering
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 23
24. Det faglige innholdet i N301 må oppgraderes og det er flere forhold ved arbeid på og ved motorveg som bør
prioriteres:
Standardisering av løsninger for gitte vegklasser.
Utarbeidelse og bruk av risikovurderinger.
Klarere definisjoner av hva som menes med kortvarig og langvarig arbeid.
Hastighetsreduserende tiltak innenfor «reguleringsområdet».
Bruk av variable skilt og teksttavler, både plassering og innhold.
Kommunikasjon og samhandling med VTS.
Utnyttelse av eksisterende teknologi og åpning for ny teknologi.
Anbefaling for videre arbeid
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 24
25. Marius H. Raddum
Seniorrådgiver, Norconsult AS
marius.hanssen.raddum@norconsult.com
Takk for oppmerksomheten!
2023-02-09 Vegsikringskonferansen 2023 25
Megatrender vil påvirke framtidens transportsystemer
Digitalisering, ny teknologi, sosiale trender og klimaendringer vil påvirke framtidens person- og godstransport.
En ny TØI-rapport har sett på hvordan store megatrender vil påvirke framtidens person- og godstransport, særlig i urbane områder, og drive fram radikale innovasjoner i transportsektoren. De store driverne vil være teknologisk utvikling, sosiale endringer samt miljø- og klimatrender.
Digitalisering, ny teknologi og smart mobilitet
Digitalisering og ny teknologi er sentral i all transport og har allerede ført til banebrytende endringer både i person- og godstransport. Digitalisering er en motor i den pågående utviklingen av mobilitet som en tjeneste (MAAS) og bilprodusenter selger ikke lenger biler, men mobilitet. Trenden vil forsterkes i årene fremover med videreutvikling av digitale plattformer, dele-mobilitet, mobilitet som en tjeneste (MAAS), e-logistikk, intelligente transportsystemer (ITS), sammenkoblede biler (connected cars) og selvkjørende biler.
Spesielt vil smarte biler (sammenkoblede og selvkjørende) i kombinasjon med utviklingen innen kunstig intelligens, elektrifisering av bilparken og mer utbredt delingsøkonomi føre til en mer effektiv, tryggere, tilgjengelig og inkluderende mobilitet. Før man kan utnytte hele potensialet som ligger i smart mobilitet er man nødt til å løse både teknologiske begrensninger og skape tillit, samt etablere tiltak knyttet til regulering.
Sosiale trender
Etterspørsel etter personlig mobilitet og godstransport de neste tiårene vil påvirkes av sosiale trender knyttet til urbanisering og demografiske skift, endringer i arbeidsmarkedet og forbrukerpreferanser.
På en side kan urbanisering føre til økt etterspørsel etter kollektivtransport, mer gange og bruk av sykkel i indre bykjerne, men mer bilbasert transport i den større byregionen. Flere eldre vil trolig øke etterspørselen etter transporttjenester, men dagens og morgendagens eldre vil sannsynligvis ha et annet reisemønster enn tidligere årskull. Mer hjemmekontor, fjernarbeid og netthandel vil kunne endre forbrukeratferd og bidra til andre krav til etterspørsel etter både person- og varetransport.
Det er imidlertid komplekse relasjoner mellom IKT og transport og mellom ny teknologi og menneskelig atferd. Derfor er det vanskelig å forutsi hvordan disse endringene vil påvirke transportbehovet både på kort og lang sikt. Det man med rimelig sikkerhet kan si er at man kan forvente et stadig mer digitalisert og fleksibelt transportsystem i årene som kommer.
Klimaendringer og miljø
Klimaendringer og miljø vil også ha stor betydning for hvordan etterspørselen etter transport vil utvikle seg i årene som kommer. Transportsystemet påvirkes direkte av fysiske endringer, som ekstremvær. Samtidig er transportsystemet også indirekte sårbart på grunn av egen kompleks teknologi og fordi det er tett sammenkoblet med annen kritisk infrastruktur, slik som elektrisitet og IKT-systemer.
Klimaendringer krever at transportsystemene blir mer robuste og motstandsdyktige. Nye teknologiske og samfunnsmessige innovasjoner som er basert på digital teknologi, som delt mobilitet og mobilitetsplattformer, kan bidra til mer bærekraftige transportsystem.
Rapporten er en del av DIGMOB-prosjektet og er finansiert av Norges forskningsråd.