Tilsynets kontroller, EUs webdirektiv og WAI-tools
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•855 views
Tilsynets kontroller, EUs webdirektiv og WAI-tools - innlegg fra tilsynet i Difi på meet up 13.06.2019
Recommended
Recommended
More Related Content
More from Tilsyn for universell utforming av ikt
More from Tilsyn for universell utforming av ikt (16)
Tilsynets kontroller, EUs webdirektiv og WAI-tools
- 1. Tilsynets kontroller, EUs webdirektiv og WAI-tools Teknolog Geir Sindre Fossøy Jurist Siv Bianca Kjosås Meetup, Oslo 13. juni 2019
- 3. Et samfunn uten digitale barrierer
- 4. Ill.: Christopher Aune Endring av holdninger
- 5. Endring tar tid • Regelverket har snart vært gjeldende i 5 år • Minstekrav og kontroller er ingen tryllestav • Plan og bygningsloven har stilt krav i flere tiår – universell utforming av bygninger og uteområder er likevel ingen selvfølge i samfunnet • Det går fremover
- 6. Rammer for tilsyn • Likestillings- og diskrimineringsloven • Forskrift om universell utforming av ikt • 35 suksesskriterier i WCAG 2.0 nivå A og AA • Forvaltningsloven • Offentlighetsloven • God tilsyns- og forvaltningsskikk
- 7. Hva er tilsyn? • Rettet mot enkeltvirksomheter • Kontroll av om krav i regelverket er oppfylt • Testing • Oppfølging av brudd på krav i regelverket • Reaksjoner kan brukes dersom det er nødvendig
- 8. Hjemmel for tilsyn • Kontroll • Likestillings- og diskrimineringsloven § 36 jf. § 18 • Forskriften § 5 • Reaksjoner • Likestillings- og diskrimineringsloven § 36 jf. § 18 • Forskriften §§ 6 og 7
- 10. Forberedelse
- 11. Gjennomføring
- 12. Resultater • Avvik • Betyr at virksomheten bryter krav i regelverket. Virksomheten skal rette feilene som underbygger avvik. • Det følges opp av tilsynet. • Merknad • Betyr at tilsynet vil påpeke forbedringspotensial hos virksomheten. Virksomheten kan velge om de vil rette feilene som underbygger merknad. • Tilsynet avsluttes. • Samsvar med regelverket • Innenfor kravene er tema for kontrollen, på de sidene som er testet. • Tilsynet avsluttes.
- 13. Resultat er skriftlige og begrunnet • Resultatene er alltid skriftliggjort i tilsynsrapporten • Begrunnet med at en eller flere gjennomførte tester viser brudd på kravene • Brudd er vanligvis dokumentert med bilde/skjermdump fra nettstedet
- 14. Tilsynsrapporten
- 15. Frister • Fristlengde er standardisert og fastsatt av tilsynet • Alle frister er en bestemt dato kl. 12:00 • Retting av avvik etter tilsyn skal utføres innen 12 uker etter dato i endelig tilsynsrapport • Alle andre frister er 14 dager • Tilsynsvarsel • Rettefrist i pålegg • Rettefrist i vedtak om tvangsmulkt
- 16. Oppfølging – retest og pålegg
- 17. Bruk av reaksjoner • Forutsetning 1: Det er avdekket avvik under tilsynet • Forutsetning 2: Oppfølgingstest viser at virksomheten har ikke korrigert feilene i løpet av 12 uker • Reaksjoner • Pålegg om retting • Vedtak om tvangsmulkt • Reaksjonsbruk er enkeltvedtak • Virksomheten har klagerett • KMD er klageinstans
- 18. Oppfølging – retest og tvangsmulkt
- 19. Tvangsmulkt • Hva er tvangsmulkt? • Hva er formålet? • Hva er nivået?
- 20. Oppfølging – retest og bot iverksettes
- 22. Oppfølging av avvik – eksempel SAS Norge AS
- 23. Status WAD i Norge
- 24. Forslag til oppdatert regelverk • Tilsynet i Difi deltar i arbeidsgruppe sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet • Det er departementet som har ansvaret for regelverksarbeidet • Forslaget legges ut på høring før sommeren • Høringsmøte i slutten av august
- 25. Synspunkt på forslaget? • Gi innspill på høringsforslaget • Det er nå du har mulighet til å påvirke • Vi oppfordrer særlig privat sektor om å komme på banen
- 26. Hvem skal etterleve nye krav? • WAD gjelder i utgangspunktet kun i offentlig sektor • Et viktig spørsmål i Norge er om og i hvilken grad WAD også skal gjøres gjeldende i privat sektor • 3 ulike alternativ • Modell 1: Berre offentleg sektor • Modell 2: Offentleg og privat • Modell 2b: Offentleg og privat over 50 ansatte
- 27. 14 nye krav • EN 301 549 • 12 nye krav i WCAG 2.1 • Krav som er bedre egnet for mobile enheter er tatt inn. • berøringsskjerm • gester • hindre utilsiktet aktivering av innhold • 2 unntak i forskriften oppheves • 1.2.3 Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt) • 1.2.5 Synstolking (forhåndsinnspilt)
- 28. Tilgjengelighetserklæring • Virksomheter skal publisere en tilgjengelighetserklæring som viser status • Den skal bygge på en gjennomgang av løsningen • Tilbakemeldingsfunksjon for brukeren • Klagerett
- 29. Intra- og ekstranett omfattet • WAD stiller krav til universell utforming av intranett og ekstranett • Begrepene intranett og ekstranett er ikke definert • Kravene gjelder for intranett og ekstranett som er nye eller vesentlig oppgradert etter at WAD trer i kraft i Norge
- 30. Klager og tilsyn • Håndhevingen av regelverket er delt • Ønsker du å klage på at en bestemt ikt-løsning ikke er universelt utformet? • Da klager du til Diskrimineringsnemnda • Tilsynet utfører kontroller • Risikobasert utvalg av virksomheter og løsninger • Brukere kan sende oss tips på uu@difi.no • Tilsynet velger selv om og hvordan tips følges opp
- 31. Metodeutvikling
- 32. Metodeutvikling
- 33. uu.difi.no
- 34. Horizon 2020 Project Grant Agreement 780057 WAI-TOOLS prosjektet
- 36. MÅL 1 Bygge et felles sett med regler for å gi en tolking for evalueringsverktøy og metodikker basert på WCAG
- 37. MÅL 2 Bidra til å øke nivået på automatisering i evaluering av webtilgjengelighet ved å definere teknologiuavhengige testregler.
- 42. ACT-regel
- 43. Test case
- 44. Horizon 2020 Project Grant Agreement 780057 w3.org/WAI/Tools Følg med
- 45. @uudifi @uudifi 24 05 56 10uu@difi.nouu.difi.no
Editor's Notes
- Når me snakkar om tilsyn, tenker nok dei fleste på kontrollar og bruk av reaksjonar. Målet er at regelverket blir etterlevd. Men alle tiltak som tilsynet gjer, er innretta mot og støttar opp om auka etterleving. Me jobbar på fleire måtar, som samla sett skal bidra til at formålet med regelverket blir oppnådd.
- Men vi må innsjå at skal vi få eit slikt samfunn utan digitale barrierar, så krev dette ei endring, både i strukturar og i haldningar. Det er over 100 000 verksemder i Noreg som må forstå kvifor har vi desse reglane. Men i tillegg må dei kjenne på krava. Dette er no ei forventing vi som samfunn har.
- Mange er utålmodige
- Det er tilsynet selv som etter en faglig totalvurdering velger hvilke virksomheter og ikt-løsninger som skal kontrolleres. Vi velger ut virksomheter basert en risikovurdering, der vi ser på flere ting. Vi bruker vår kunnskap og informasjon om områder med lav etterlevelse av regelverket der brudd på regelverket får konsekvenser for mange brukere og er viktig for samfunnsdeltakelsen Svake resultater i statusmålingen 2018 er f.eks. hovedgrunnen til at virksomheter i medie- og varehandelssektoren skal kontrolleres i 2019. Vi legger også vekt på informasjon fra dialogmøter med brukerorganisasjoner, henvendelser/tips fra brukere og klagesaker som er behandlet av Diskrimineringsnemnda. Dersom mange brukere er misfornøyd med samme løsning, er dette informasjon som gjør det mer aktuelt for oss å varsle en kontroll. Da vi varslet tilsynet med nettstedet til SAS Norge AS, la vi blant annet vekt på at mange brukere klaget på nettstedet. Dette kom i tillegg til at virksomheten er stor, nettstedet har svært mange brukere, samt at de fleste tar for gitt at de kan bestille flybilletter på nettet. Alle kontroller som gjennomføres bygger på et utvalg og ikke en fullstendig gjennomgang av nettstedet. Det blir alltid gjort et utvalg av enkeltsider og suksesskriterier som skal testes på de aktuelle sidene. Utvalg av tema for kontroll, herunder enkeltsider, suksesskriterier og indikatorer, blir gjort etter en totalvurdering av bl.a. risiko for svikt/brudd på regelverket betydning for brukernes rett til likeverdig samfunnsdeltakelse viktige brukeroppgaver på nettstedet ulike sidemaler og innholdstyper kunnskap om vanlige feil, supplert med resultat fra automatisk testverktøy innledende visuell sjekk og enkle stikkprøver
- Våre kontroller blir varslet. Varsel sendes til virksomheten 14 dager før oppstart av test. Det sendes via eFormidling (til Altinn) til virksomheten v/øverste leder. Virksomheten har rett til å vite at de blir kontrollert og hva vi skal sjekke (tema). Vi får dialog med virksomheten og en kontaktperson. Kontaktperson er ofte nettredaktør, digitalsjef eller kommunikasjonsdirektør. Virksomheten skal sende oss kontrakt, kravspesifikasjon, eller oversikt over større oppdateringer av løsningen. Grunnen er at vi trenger informasjon om alder/viktige oppdateringer etter 1. juli 2014 for å vurdere om virksomheten har ny ikt etter 1. juli 2014. Vi har kun adgang til å kontrollere ny ikt. Dersom virksomheten ikke har ny ikt må vi avlyse eller utsette kontrollen. Dette gjelder frem til 1. januar 2021.
- Tilsynet tester nettstedet med testreglene som vi har utviklet, kombinert med noen verktøy. Som dere sikkert kjenner til er testreglene publisert på nettstedet vårt og de kan lastes ned (Excel). Inntil videre er det få krav som kan testes automatisk.
- Ingen nettsteder er feilfrie.
- Alle kontroller blir oppsummert i en tilsynsrapport. Formålet med tilsynsrapporten er å gi en oppsummering som viser: Resultater med begrunnelse og hvilke krav som er brutt Hvilke deler av nettstedet som er undersøkt. Hvilken virksomhet som er kontrollert. Hvordan kontrollen er gjennomført. Formålet med foreløpig rapport er at virksomheten skal få sette seg inn resultatene og begrunnelsen og å gi sine kommentarer/synspunkter. Virksomheten får anledning til å supplere eller rette feil i faktaopplysningene tilsynet legger til grunn. Tilsynsrapporten er et offentlig dokument som vi legger ut på nettstedet vårt. Tilsynsrapporten kan være nyttig å lese også for andre virksomheter som skal etterleve regelverket. Resultatene i rapporten kan bidra til læring, kvalitetsheving og bedre forståelse av regelverket og kravene til universell utforming.
- Tilsyn der det avdekkes brudd på regelverket (avvik), blir fulgt opp av tilsynet. Retest av nettstedet - 2019 Kontrollene vi utfører i år følges opp ved at vi gjennomfører en retest av nettstedet 12 uker etter at endelig tilsynsrapport er sendt ut. Det betyr at virksomhetene har 3 mnd på å korrigere feilene som er funnet under kontrollen. Vi prøver ut dette i stedet for at virksomheten skal utarbeide plan for retting, som har vært praksis til nå. Å gå direkte i retest er tenkt å effektivisere oppfølging av tilsyn, og gjør i tillegg at vi raskere får grunnlag for å vurdere om det er behov for reaksjonsbruk. Plan for retting – 2015 - 2018 Virksomheten blir alltid bedt om å utarbeide en plan for retting. Fristen går frem av oversendingsbrevet til endelig rapport, og er vanligvis på fire til åtte uker. Plan for retting skal vise: Hvordan virksomheten skal rette feil – tiltak. Hvem som har ansvaret for å sørge for at feil blir rettet. Når feilene skal være i orden – frister. Virksomheten sender planen for retting til tilsynet. Tilsynet vurderer deretter om planen er tilstrekkelig til å sikre at virksomheten etterlever regelverket. Om planen ikke er tilstrekkelig, ber tilsynet om mer opplysninger fra virksomheten. Dersom dialogen om plan for retting ikke fører frem, kan tilsynet vurdere bruk av reaksjoner.
- Når virksomhetene viser vilje og evne til å rette feil etter tilsyn, er det som hovedregel ikke grunnlag for å bruke reaksjoner. Brudd på kravene og tidsfristene i forskriften, er i seg selv i tilstrekkelig til at nødvendighetskriteriet for bruk av tvangsmulkt i regelverket er oppfylt. Målet er at virksomheten skal forstå betydningen av universell utforming, og dermed ønske å rette opp feil som er funnet i en kontroll, uten bruk av reaksjoner. Det å nå ut til flere brukere/kunder – økt selvbetjening og bruk av digitale løsninger er smart.
- Vi får nokre spørsmål om bøter. Tvangsmulkt er ikkje straff. Tvangsmulkt skal fungera som eit tydeleg oppfølgingspress, som sørger for at virksomheten etterlever pålegg om retting, og korrigerer feilene som er avdekket på nettstedet. Derfor er tvangsmulkt en dagbot som løper til feila er retta. Botens størrelse skal derfor overstige kostnadene for retting. Nivå: Minstenivå er 10 000 kr per dag. Men bota blir fastsett i kvart enkelt tilfelle. Sentrale momenter i vurderingen er: Antall brukere av nettstedet Hvor alvorlige er feilene – konsekvensen for brukerne Hva det koster å rette feilene Hvor krevende er det å rette feilene Virksomhetens størrelse og omsetning Hva som vil være rimelig tid til å rette feilene
- Det var i saka med SAS. Dette var ei sak som fekk mykje merksemd. Men eg skal seie litt meir om denne saka fordi den kan illustrere korleis gangen i oppfølging av tilsyn er.
- SAS blei testa i hausten 2017 (okt/nov), og det vart avdekka brot på 20 av 28 krav. SAS leverte plan for retting, men kom ikkje i mål innan fristen i juni 2018. Då utstedte vi pålegg om retting med ny frist i august 2018. Den fristen nådde dei ikkje. Sjølv om mange avvik var retta innan fristen, var det likevel gjenståande feil. Dermed varsla vi om tvangsmulkt. SAS fekk då 10 dagars frist til å rette det som gjensto. Dersom dei ikkje hadde nådd denne fristen, ville dagbøtene begynt å løpe automatisk. Men SAS rakk fristen og det er vi glade for. Vårt mål er ikkje å i legge bøter, målet vårt er å få betre tenester for brukaren.
- WAD står for Web accsessibility directive.
- Status på innføring av webdirektivet i Norge er: Etter planen blir forslaget blir lagt ut på høyring før sommaren Offentleg høyringsmøte er planlagt i slutten av august Vidare fremdrift er avhengig av kva som kjem av innspel på høyringa Prosessen er forsinka i Norge og det er ikkje bestemt når endra regelverk trer i kraft Gje innspel i høyringa!
- Det store spørsmålet no i Norge er ikkje om webdirektivet skal innførast, men om og i kva grad direktivet skal gjelde for privat sektor. Det er over 100 000 som skal følge reglane i dag. Bortimot 3/4 av desse er i privat sektor. Kva modell Norge vil gå for her, gjenstår å sjå. Men eg vil berre seie at det er store fordelar med å velje eit breitt scope på eit regelverk. Med universell utforming når bedrifta fleire kundar, vi får meir digitale tenester, den enkelte blir meir inkludert og sjølvstendig. Frå min ståstad vil det vere ein fordel å ha eit så likt regelverk som mogleg av hensyn til brukaren og samfunnet - bedriftene og leverandørmarknaden.
- Tidligere denne uken har vi publisert grunnleggende veiledning om de nye suksesskriteriene i WCAG 2.1 på nivå A og AA. Krav og regelverk – venstremeny: wedirektivet og WCAG 2.1
- Etter vår oppfatning omfatter begrepet intranett virksomheters interne nettsted for ansatte. Det blir derimot ikke stilt krav til universell utforming av ikt-løsninger i arbeidslivet generelt. Intranett omfatter, etter vår vurdering, for eksempel ikke: saksbehandlingssystem publiseringsløsning system for tidsregistrering og reiseregninger andre fagsystem
- Det er Diskrimineringsnemnda som behandler klager fra brukere om brudd på regelverket, inkludert mangelfull universell utforming av ikt. Dersom du vil klage på at du ikke kan bruke et bestemt nettsted, applikasjon eller automat, fordi løsningen den etter din mening ikke følger kravene til universell utforming, henvender du deg til Diskrimineringsnemnda. Dersom tilsynet i Difi mottar klager, plikter vi å vise brukeren videre til Diskrimineringsnemnda som rett instans. Når Diskrimineringsnemda mottar klager fra brukere som gjelder nettsteder, applikasjoner eller automater, og ser at de trenger tilsynets vurdering av det ikt-faglige, kontakter de oss for å få en uttalelse. Uttalelsen blir deretter brukt som en del av faktagrunnlaget for Diskrimineringsnemndas vurdering av klagen. Dersom mange brukere er misfornøyd med samme løsning, er dette informasjon som gjør det mer aktuelt for oss å varsle en kontroll. Da vi varslet tilsynet med nettstedet til SAS Norge AS, la vi blant annet vekt på at mange brukere klaget på nettstedet. Dette kom i tillegg til at virksomheten er stor, nettstedet har svært mange brukere, samt at de fleste tar for gitt at de kan bestille flybilletter på nettet.
- European Research Consortium for Informatics and Mathematics (ERCIM), European host for World Wide Web Consortium (W3C) Siteimprove, Denmark Accessibility Foundation, Nederland DIFI Administrative Modernization Agency, Portugal University of Lisbon, Portugal Deque Research, Nederland
- ACT reglar
- Arbeidet er open source. Det blir laga tre open source implementasjonar
- Eksempel på ACT regel
- Ta gjerne kontakt med oss i tilsynet i Difi dersom du har spørsmål. Nettsiden vår er uu.difi.no Du kan sende e-post på uu@difi.no Du kan ringe på telefon 24 05 56 10 Du kan gjerne følgje oss på Twitter og Facebook, @uudifi Akkurat i dag svarer vi direkte på spørsmål som sendes på e-post frem til kl. 15.00. Vi håper dere har lært noe i dag. Takk for at dere fulgte med på webinaret med oss.