2020 05 25 videoforedrag banksektor tieto evry med manus
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•243 views
Presentasjon om Tilsyn for universell utforming av IKT, WAD, WCAG 2.1 og EAA. Med TietoEVRY og kunder i banksektor. 25.05.2020
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to 2020 05 25 videoforedrag banksektor tieto evry med manus
Similar to 2020 05 25 videoforedrag banksektor tieto evry med manus (12)
More from Tilsyn for universell utforming av ikt
More from Tilsyn for universell utforming av ikt (16)
2020 05 25 videoforedrag banksektor tieto evry med manus
- 2. Kven gjeld reglane for? Statleg sektor Kommunal sektor Privat sektor Skule og utdanning Lag og organisasjonar
- 3. Universell utforming «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i IKT slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.»
- 4. • 6 100 appar • 78 000 nettsider • 160 000 automatar Nettsider App Automatar
- 5. Fagorgan Regelverk nasjonalt og internasjonalt Statistikk og analyse Etterlevin g Informasjon og rettleiing Tilsyn med nett, app og automat
- 6. • Inspeksjon • Ettersyn • Eigenkontrol l
- 12. Offentlege nettstader er meir tilgjengelege enn private Offentleg sektor Alle nettstader i målinga Privat sektor Prosentsamsvar 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 65 % 60 % 57 %
- 13. 64 % 36 % • 39 nettstader innan bank, forsikring er testa • Sjølvbetjening og store brukarvolum • Skjema er risiko Banktenester på nett
- 14. Dispensasjon
- 15. Dispensasjon • I utgangspunktet dispensasjon fra tidsfrist • Men kan også gjelde enkeltkrav • Gjelder ikke for «evig» • "Særlig tungtveiende grunner" • Veie hensyn mot hverandre – Kost/nytte • Hensynet til brukere • Hensynet til virksomhetenes økonomi • Momenter som kan vektlegges (ikke en uttømmende liste) • Personvern • Sikkerhet • Teknologiske muligheter • Utviklingsforløp som ikke passer tidsfrister
- 16. WAD - EU kjem med nye krav
- 17. Modell 1 Berre offentleg sektor Modell 2 Offentleg og privat Modell 2b Offentleg og privat over 50 tilsette
- 18. Nye krav med WAD • EN 301 549 • Bygger på WCAG 2.1 • Krav som er bedre egnet for mobile enheter er tatt inn. • berøringsskjerm • gester • hindre utilsiktet aktivering av innhold
- 19. Oppdateringen fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1 • ingen suksesskriterier er tatt ut fra WCAG 2.0-versjonen • 2 unntak i WCAG 2.0 blir opphevet • 12 nye suksesskriterier fra WCAG 2.1 blir lovkrav: • Blir tatt inn i forskriften: • Nivå A: 5 nye suksesskriterier • Niva AA: 7 nye suksesskriterier • Blir ikke tatt inn i forskriften: • Nivå AAA: 5 nye suksesskriterier
- 20. Tilgjengelegheitserklæring for alle frå 2021 - med tilbakemeldingsfunksjon
- 21. European Accessibility Act (EAA)
- 23. Produkter Datamaskinvare og operativsystemer Forbrukerterminalutstyr relatert til telefontjenester Forbrukerterminalutstyr relatert til audiovisuelle medietjenester E-boklesere Minibanker Billettautomater Innsjekkingsautomater Interaktive selvbetjeningsterminaler som gir informasjon
- 24. Tjenester Elektroniske kommunikasjonstjenester Tjenester som gir tilgang til audiovisuelle medietjenester Banktjenester Det europeiske nødnummeret 112 E-bøker og dedikert programvare E-handel Fly-, buss-, tog- og båttjenester,
- 25. @uudifi @uudifi 24 05 56 10uu@digdir.nouu.difi.no
Editor's Notes
- Difi, represented by the Authority for Universal Design of ICT, supervises public and private companies’, associations’ and organisations’ compliance with the Norwegian regulations on universal design of ICT (in Norwegian). All businesses in Norway, both private and public are obligated to follow the regulations. In addition, many of them have more than one ICT solution, such as a website, an app and a payment terminal. This means that a large amount of ICT-solutions are relevant for inspection. The Authority work in 4 ways Monitor compliance through inspections Give information and guidance Do area surveillance through statistics and analysis Develop the legal framework
- Det vi ønsker er å skape ein kulturendring i verksemdene som sørger for at universell utforming blir del av måten dei jobbar på. Det er derfor viktig at kvar enkelt prosess vi driv som tilsynsorgan, vert gjort på ein slik måte at det bringer fram forståing for kva målet eigentleg er. Det er også derfor vi driv med rettleiing og informasjon. Verksemdene må vite at det finst eit regelverk og korleis dei skal etterleve det. Vi er eit fagorgan for både departement og andre. Derfor jobbar vi heile tida med å bygge kunnskap om tilstand og status. Vi må vite kor skoen trykker for å vere målretta. Og vi bidreg inn i arbeid med regelverk og standardisering – både nasjonalt og internasjonalt
- Vi har utvikla fleire metodar for kontroll. Foreløpig har vi konsentrert oss om grundige inspeksjonar og ettersyn. Vi har valgt verksemder med store brukargrupper som tilbyr viktige tenester i dagleglivet. Frå 2019 lanserer vi eigenkontroll som metode for sjølvbeteningsautomatar. Dette kan de høyre meir om rett før lunsj i dag, då skal Thea frå tilsynet snakke meir om verktøyet for eigenkontroll av universell utforming.
- Eigenkontrollsløysing av betalingsterminalar. Bank ikkje direkte ansvarleg, men dette har vi prøvd ut i ein pilot og dette vil vi jobbe vidare med også for andre typar automatar og som eg kjem tilbake til under WAD på nettsider og appar bl.l. i tilknyting til innføring av nye direktiv. Har tru på eigenkontroll og sjølv.deklarering på mange løysingar.
- Lagt inn oppdatert tal på tilsyn etter at vi tok også media og varehandel. Frå starten har vi gjennomført 43 tilsyn innanfor kommune, fylkeskommune, helse, offentlege teneste, bank og transport og varehandel og media. Testane er eit øyeblikksbilde av status, og det skal sette verksemdene i stand til å jobbe vidare med dette. I tilsynet har vi funne brot på regelverk hjå alle verksemder utanom to. Dei aller fleste tilsyna er avslutta med plan for retting. Om tilsyn med bank: Vi har ført tilsyn med 3 verksemder innan bank og forsikring (Storbrand, Skagen, SR bank). Vi får oppdatert kunnskap og justerer tolkinga undervegs, så det er ikkje sikkert alle tilsynsresultat er like gyldige no, det kan vi gjerne vere opne på, seier sbk, vi utviklar oss og utviklar metode og tolking. Vil dei sjå på dette, sjå til testreglane våre. Det er svært aktuelt å føre kontrollar med bankane framover sidan dette er tenester som er viktige for den enkelte i kvardagen. Kontrollerer vi éin, kontrollerer vi mange, i og med at mange har eit felles plattform og felles rammeverk. Då får vi opp status med mange.
- Tal frå SSB viser at i 2019 hadde 94 prosent av befolkninga mellom 16 og 79 år brukt internett til å utføre banktenester. Det har i lengre tid pågått ei omfattande omstrukturering i næringa, med nedbygging av bemanna kontor og direkte publikumskontakt, og stor satsing på digitale løysingar. Gode sjølvbetjeningsløysingar i denne sektoren er langt på veg avgjerande for likeverdig samfunnsdeltaking.
- Seniornett opplyser til oss i dialog at bank er noko mange eldre sliter med. Bl.a. pga brukargrensenitt som er forskjellig frå bank til bank. Vi veit det har vore ei statsing på app i sektoren, men samtidig at mange eldre foretrekker PC. Dei vil ha minst muleg forandring.
- Lenge har vi hatt bank, transport og offentlege tenester på radaren. Dette bygde i stor grad på ei statusmåling vi gjorde i 2014. Vi trengte oppdatert kunnskap om status og gjennomførte derfor i 2018 ei ny statusmåling. Målinga vart gjennomført i perioden juni til august 2018 Vi gjennomførte over 25 000 testar på 278 nettstader i privat og offentleg sektor. Resultatet var 60 % samsvar med alle testane vi gjennomførte. Det var store variasjonar mellom verksemdene vi testa, men vårt generelle inntrykk er at nettstadene oppnår betre resultat no enn tidlegare.
- Resultatet fra statusmålinga indikerar at resultatet for offentlig sektor samla sett er bedre enn i privat sektor. Dette sjølv om resultata ikke kan generaliserast. Samla resultat for nettstadane i offentlig sektor var 65 prosent, mot 57 prosent samsvar i privat sektor. Dette er den same tendensen vi såg i 2014. Kvifor offentleg sektor verkar å gjere det betre enn privat sektor, veit vi ikkje. Men vi veit frå vår undersøking i 2015 at regelverket er betre kjent i offentlege sektor og det kan påverke positivt. Webdirektivet har offentleg sektor som mål, og vi veit at forbetringspotensialet er stort også her. Men det er likevel eit tankekors at det kanskje er i møte med løysingar i privat sektor at brukaren møter dei største barrierane.
- UTKASTFOIL BASERT PÅ SM18 I statusmålinga 2018: Bank får gode resultat samanlikna med dei andre sektorane i målinga. Skjema: Vi finn utfordringar på skjema i banksektoren. Skjema vurderer vi som risikoområde i bank, dette er knytt til stor grad av sjølvbetjening og svært store brukarvolum. Manglande universell utforming kan potensielt hindre mange brukarar i å utføre nødvendige tenester og redusere moglegheiter for likeverdig samfunnsdeltaking. Utfordringane vi finn er knytt til leietekstar og instruksjonar. Når det først sviktar i skjema på bank, er det alvorleg, for dette er det viktigaste som er på slike sider med sjølvbetjeningsfunksjonalitet. Dette er ein feil vi også har sett i tilsyn. Tekstalternativ: Men vi ser at krav til teksting av video og tekstalternativ til illustrasjon og bilde er vareteke berre på halvparten (48 prosent) av testobjekta. Koding: Feil i kodesyntaks på 2/3 av sidene, gjer sidene vanskelegare å bruke med datahjelpemiddel sm18 er dei ferskaste resultata vi har, men dette var også feil som gjekk igjen i tilsyna før målinga.
- § 10 I forskrifta tillater at virksomheter kan søke om dispensasjon fra å etterleve kravene I forskriften. Dette gjelder bare dispensasjon fra tidsfristene, virksomhetene kan ikke søke om å la være å oppfylle kravene I WCAG for alltid. Vilkåret om at det skal være "Særlig tungtveiende grunner" viser at det bare er de helt spesielle forholdene som er kvalifiserte. Vurderingen går I hovedsak ut på å veie hensynet til brukerne mot hensynet til virksomhetens økonomi. Alle virksomheter er pålagt å oppfylle kravene I utgangspunktet, og mindre kostnader tilknyttet etterleving av regelverket er ikke tilstrekkelig til at de kan la være å gjøre sine IKT-løsninger universelt utformet. Samtidig er dispensasjonsadgangen åpen, så det er teoretisk sett mulig å hente frem en rekke forskjellige grunner til at virksomheten burde få dispensasjon fra tidsfristene. Dette er med andre ord en bestemmelse I lovverket med høy fleksibilitet, men også en høy terskel for anvendelse.
- Web-direktivet (WAD) blir snart ein del av norsk rett og medfører nye krav både til verksemdene og oss som tilsynsmyndigheit. Vi får nye krav, og det er bra. Det vil gi gevinstar, men også utfordringar. Direktivet krev at vi monitorerer i langt større omfang enn det vi gjer i Norge idag. Vi skal gjere årlege målingar av mobilapplikasjonar og nettstader, herunder også nedlastbare dokument, tilgjengelegheitserklærings og tilbakemeldingsfunksjon. Det blir både forenkla og djubdemåling for nettsider, og djubdemålingar for appar. Direktivet set store krav til volum, det vil seie at vi må teste fleire verksemder oftare. Vi må derfor skalere opp. Når vi gjennomførte statusmåling i 2018, la vi den så tett opp til krava i webdirektivet som mogleg. Vi har no fått erfaring med kva dette vil seie og kva krav det vil sette til oss for å oppskalering.
- Det store spørsmålet no i Norge er ikkje om webdirektivet skal innførast, men om og i kva grad direktivet skal gjelde for privat sektor. Modell 1: Berre offentleg sektor Modell 2: Offentleg og privat Modell 2b: Offentleg og privat over 50 ansatte Det er over 100 000 som skal følge reglane i dag. Bortimot 3/4 av desse er i privat sektor. Kva modell Norge vil gå for her, gjenstår å sjå. Men eg vil berre seie at det er store fordelar med å velje eit breitt scope på eit regelverk. Med universell utforming når bedrifta fleire kundar, vi får meir digitale tenester, den enkelte blir meir inkludert og sjølvstendig. Frå min ståstad vil det vere ein fordel å ha eit så likt regelverk som mogleg av hensyn til brukaren og samfunnet - bedriftene og leverandørmarknaden.
- Tidligere denne uken har vi publisert grunnleggende veiledning om de nye suksesskriteriene i WCAG 2.1 på nivå A og AA. Krav og regelverk – venstremeny: wedirektivet og WCAG 2.1 2 unntak i forskriften oppheves 1.2.3 Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt) 1.2.5 Synstolking (forhåndsinnspilt)
- Nivåene fungerer slik at høyere antall A'er indikerer krav i samme kategori som er vanskeligere å oppnå, men også leder til en høyere grad av universell utforming. Merk at nivå trippel A, ikke er aktuelt å ta inn i norsk regelverk. Disse er krever et nivå av universell utforming som er vanskelig for virksomhetene å oppnå.
- Virksomheter skal publisere en tilgjengelighetserklæring som viser status for universell utforming på deres IKT-løsninger. Den skal bygge på en gjennomgang av løsningen. Tilbakemeldingsfunksjon for brukeren. Klagerett.
- Vedtatt i EU-parlamentet 13. mars 2019 Formålet med EAA er å forbedre det indre markeds funksjon og fjerne og forebygge barrierer for fri bevegelse av tilgjengelige produkter og tjenester.
- EAA regulerer produkter og tjenester hvor det er klare bevis for at ulike nasjonale lovgivninger fører til en betydelig utfordring for det indre markedet i EU. Direktivet setter felles mål og generelle regler for universell utforming av tjenester og produkter.
- Følgende produkter tilbudt etter 28. juni 2025 datamaskinvare til generelle formål og operativsystemer (f. eks. laptop, PC, nettbrett, Windows og iOS) forbrukerterminalutstyr med avansert databehandlingskapasitet relatert til telefontjenester (f. eks. smarttelefon) forbrukerterminalutstyr med avansert databehandlingskapasitet relatert til audiovisuelle medietjenester (f. eks. smart-TV) e-boklesere Selvbetjeningsterminaler som inngår i tjenesteleveranser underlagt direktivet interaktive selvbetjeningsterminaler som gir informasjon, men ikke terminaler som er en integrert del av kjøretøy, fly eller skip
- Følgende tjenester tilbudt etter 28. juni 2025
- Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål. Du finner informasjon og veiledning på nettsidene våre uu.difi.no Du kan sende e-post på uu@digdir.no Du kan ringe oss på telefon 24 05 56 10 Følg oss gjerne på Twitter og Facebook, @uudifi