Napoleon Bonaparte

Napoleon ble født i Ajaccio på Korsika 15. august 1769.
Franske styrker hadde tatt Korsika allerede året før.
Napoleons foreldre stod seg godt etter korsikansk
standard selv om de ikke var rike.
Foreldrene hevdet at de var av adelig avstamning selv
om de ikke kunne bevise det.
Napoleons foreldre tilhørte borgerskapet på Korsika.

Napoleon var liten av vekst, men han har hatt stor
innflytelse på Europas og Frankrikes utvikling.
Han var elsket av sine menn, men fryktet av sine
fiender.
Wellington sa at Napoleon alene var verdt 40 000 mann
på slagmarken.
Napoleon var outsideren som ble keiser.

Faren Carlo var involvert i den korsikanske motstanden
mot den franske okkupasjonen.
Carlo hadde inngått fred med franskmennene da
lederen for de korsikanske motstanderne, Pasquale
Paoli , måtte flykte.
Det var lite som tydet på at sønnen Napoleon skulle få
en bemerkelsesverdig framtid.

Faren Carlo Buenoparte Pasquale Paoli

9 år gammel reiste Napoleon for å gå på skole i
Frankrike i 1778.
Han ble en outsider som ikke lærte seg skikkene og
tradisjonene på den nye skolen i Frankrike.
Napoleon satset tidlig på en karriere i det militære.
Han ble først utdannet i Autun.
Deretter ble det fem år ved skolen i Brienne.
Til slutt tok han et år ved krigsskolen i Paris.

Han gikk ut fra krigsskolen i 1785.
Faren døde mens Napoleon gikk på skole i Paris.
Dermed ble han familiens nye overhode.
Familien Bonaparte fikk nå store økonomiske
problemer.

I 1786 begynte Napoleon å arbeide som løytnant i
artilleriet.
Han leste mye om militære saker ved siden av jobben.
Napoleon var fast bestemt på å gjøre karriere innen det
militære.
Men Korsika stod fremdeles hans hjerte nær.
I september 1786 reiste han tilbake til øya hvor han ble
født.

Først i juni 1788 vendte han tilbake til regimentet sitt.
Han følte seg som en korsikaner og ikke som en
franskmann.
Den franske revolusjon kom til å forandre Frankrike for
alltid.
Da menneskemengden stormet Bastillen i 1789 innledet
Frankrike en ny æra.
Napoleons egen revolusjon skulle komme senere.

Den nye nasjonalforsamlingen i Frankrike tillot den
gamle motstandslederen Pasquale Paoli å vende tilbake
til Korsika.
Napoleon dro tilbake til Korsika på nytt i 1793 for å slå
seg sammen med Paoli.
Til tross for farens svik, så ble Napoleon ønsket
velkommen tilbake til Korsika.

Napoleons yngste bror Lucien beskyldte Paoli for å
være forræder som hadde nære forbindelser med
britene.
Nå var ikke familien Bonaparte lenger velkomne på
Korsika.
Napoleon tok avvisningen hardt.
Men den franske revolusjonen gjorde Napoleon til en
ihuga franskmann.

Det tok ikke lang tid før Napoleon fikk anledning til å
bevise sin nye lojalitet.
I Toulon i 1793 vant Napoleon sin første militære seier.
Antirevolusjonære franske styrker hadde overlevert
havna i Toulon til britene.
Det var derfor viktig at denne havnebyen ble
gjenerobret.

Ødeleggelsen av den franske flåten i Toulon.

Toulon hadde stor strategisk betydning.
Vel så viktig grunn til å ta tilbake byen var at revolusjonen var
påført et stort nederlag.
Napoleon ble betrodd oppgaven i å gjenerobre Toulon.
I desember 1793 hadde han lyktes i å drive engelskmennene
ut av byen.
Noen dager senere ble han forfremmet til brigadegeneral –
bare 24 år gammel.

Napoleons bragd i Toulon vakte oppmerksomhet blant folk
i høye stillinger i Paris.
Broren til Maximillian Robespierre hadde lagt merke til den
unge korsikaneren.
Robespierre var den som satt med makten i Frankrike.
Det var Maximillian Robespierre som hadde sørget for å få
sendt tusenvis av franskmenn til giljotinen.
I februar 1794 ble Napoleon utnevnt til inspektør for
artilleriet i Alperegionen.

Robespierres fall gjorde at Napoleons karriere stoppet
opp.
Men det skulle ikke gå lang tid før han igjen ble
forfremmet.
Da kongetro opprørere truet med å velte regjeringen i
Paris, så var det Napoleon som fikk oppgaven med å slå
ned opprøret.

Napoleons styrker slo ned opprøret i Paris.

Napoleon bruker kanoner mot demonstrantene.

Napoleon stod nå overfor en flokk på 20 000 mann.
5. oktober 1795 gikk Napoleon og hans menn til
angrep.
Tilbake på slagmarken lå 300 drepte rojalister.
Nå fikk han en høy status blant dem som styrte
republikken.
Napoleons stjerne var stigende.

Napoleon slår ned opprøret i Paris.

Napoleons nye status åpnet andre dører.
Etter en kort forlovelse giftet han seg i mars 1796.
Han traff Josefine i 1795 og hun hadde mistet mannen sin i
Robespierres giljotin.
I en periode hadde hun vært elskerinnen til Paul Barras, som
hadde vært en av de mektigste mennene i regimet.
Barras ville bli kvitt henne og ledet henne inn i Napoleons
armer.

Josefine var noen år eldre enn Napoleon.
Han kom til å elske henne lidenskapelig , mens hun
hadde et mer praktisk syn på forholdet.
Forholdet til Barras var over.
Nå ønsket hun sikkerhet for seg og sin familie.

To dager etter at han giftet seg, måtte Napoleon dra til
Italia.
Han hadde blitt utnevnt til leder for de franske styrkene
der.
Da han inspiserte soldatene fant han en hær som var
dårlig bemannet og med utilstrekkelig utstyr.
Likevel vant han en rekke med utrolige militære seire.

Napoleon krysser elven Arcole.

Napoleons soldater går inn i Roma.

Etter flere år med uro i Europa hadde Napoleon skapt
fred.
Han var nå den som faktisk styrte Italia.
Napoleon måtte nå lære seg hvordan man styrte et
land, skape en grunnlov, få folk til å samarbeide.
I det hele tatt å styre.
I 1797 hadde Napoleon fått enorm makt.

Storbritannia stod nå alene mot Frankrike.
Napoleon vendte nå sine øyne mot Egypt.
Han prøvde å framtvinge en fredsavtale med Storbritannia.
Nå ville han slå til mot kildene for Storbritannias rikdom.
Han ville forstyrre og ødelegge britenes skipsruter til India.
Napoleons drøm var å etablere et fransk imperium i Asia.

Men Napoleons drøm ble ødelagt av den britiske
admiralen Horatio Nelson i Slaget om Nilen i 1798.
Den franske flåten ble senket.
Dermed var den franske hæren på 35 000 mann
innsperret i Egypt.

Den franske ekspedisjonen i Egypt

Britene vinner slaget om Alexandria

En koalisjon mellom Storbritannia og Russland ble
dannet i 1799 for å bekjempe Frankrike.
Denne koalisjonen førte til indre uro i Frankrike.
Emmanuel Sieyes var en av de nye lederne i Frankrike
som hevdet at landet trengte en ny og sterk leder for å
hindre gjeninnføringen av monarkiet.
Napoleon så nye muligheter og forlot sine styrker i
Egypt.

Da Napoleon ankom Paris hadde franskmennene seiret
i Sveits og Nederland slik at republikken var reddet.
Likevel bestemte Napoleon og Sieyes seg for å
gjennomføre et statskupp.
Napoleon ble konsul og han ble den personen som
hadde mest makt i Europa.

Cabanceres, Napoleon og Lebrun

Napoleon gjorde seg raskt bemerket.
Hans militære seire gjorde han legendarisk.
Napoleons reformer kom til å endre Frankrike for bestandig.
I 1802 hadde Napoleon lyktes i å skape fred.
Østerrike hadde blitt slått på slagmarkene i Tyskland og
Europa.
Storbritannia ble derfor raskt lei av å stå alene mot han.

Code Napoleon hadde nedfelt seg i fransk lov i form av
individets frihet, likhet for loven og trosfrihet.
Samtidig rustet han opp den franske hæren.
Nå ble han utnevnt til konsul på livstid.

Napoleons korte fred hadde gjort han til konsul på
livstid.
Konflikter på hjemmebane og utenlands skulle sette en
krone på hans hode.
Georges Cadoudal og Charles Pichegru ble smuglet
tilbake til Frankrike.
De var motstandere av Napoleons regime.
De ville drepe Napoleon og gjenopprette monarkiet.

Planen ble oppdaget.
Napoleon ville at makten i landet skulle gå i arv for å
hindre nye drapsforsøk og øke Frankrikes omdømme i
utlandet.
Han overtalte kongen i å delta på kroningen av han til
keiser.
Dette skjedde i 1804.

Kroningen av Napoleon til keiser.

Ved Austerlitz i dagens Tsjekkia kom Napoleon til å vinne
sin største seier i 1805 i hele sin militære karriere.
Han stod overfor to overtallige russiske og østerrikske
hærer.
Dermed måtte han legge en felle for denne overtallige
fienden.
Da slaget var over hadde fienden mistet 26000 mann, mens
Napoleon bare hadde mistet 9000 mann.

Østerrike ble tvunget til å inngå fred med Napoleon
samtidig som han fikk et rykte som en uovervinnelig
militær leder.
Den nye keiseren hadde slått to av de mektigste
dynastiene i Europa.

Etter slaget ved Trafalgar måtte Napoleon skrinlegge alle
planer om å invadere Storbritannia og få til en fredsavtale
med britene.
Nå prøvde Napoleon å ødelegge Storbritannias økonomi.
Alle skip som skulle til eller fra Storbritannia ble stoppet.
Hensikten med blokaden var å skape uro i Storbritannia slik
at britene måtte inngå en fredsavtale med franskmennene.

Portugal ville ikke blokkere britene fordi det ville bety
økonomisk ruin for portugiserne.
Napoleon svarte med å okkupere Portugal og Spania.
Dermed gjorde begge de to landene på den iberiske
halvøya opprør.
Dermed fikk britene et fotfeste i Europa da britiske
soldater under Wellingtons ledelse gikk i land på den
iberiske halvøya.

Tross nederlagene i Portugal og Spania, så var
Napoleon nå på høyden.
Imperiet hans bestod nå av Frankrike, Nederland, deler
av Tyskland og hele Italia.
Napoleon så nå på seg selv som en moderne Karl den
store.
Men nå trengte han en egen sønn.

Svært nølende skilte han seg fra kona Josefine i 1810.
I stedet giftet han seg med datteren til den østerrikske
keiseren Frans 1 - Marie-Louise.
I mars 1811 fikk Napoleon en sønn.
Sønnen fikk tittelen – Kongen av Roma.

Napoleon og Marie Louise gifter seg.

Napoleon ville også tvinge Russland i å være med i
blokaden av Storbritannia.
I juni 1812 gikk han med 600 000 mann inn i Russland.
Sakte med sikkert beveger Grand Arme seg inn i Russland.
Napoleon møter russerne i to slag som han vinner.
Russerne svarer med å trekke seg tilbake inn til det indre av
Russland samtidig som de ødelegger alt bak seg.

Franske soldater på veg inn i Russland.

I september 1812 når Napoleon Moskva.
Tsar Aleksander nekter likevel å inngå fred med
Napoleon.
Så kom vinteren og Napoleon gikk tom for forsyninger.
Dermed ble franskmennene tvunget til å trekke seg
tilbake fra Moskva.
I slutten av november 1812 var bare 10000 mann av
600 000 mann i stand til å sloss.

Den franske hæren trekker seg tilbake.

Franskmennene krysser Berezina

Sammenbruddet i Russland førte til at østerrikerne og
prøysserne på nytt gikk inn i krigen i 1814.
Dermed ble Napoleon drevet bort fra Sentral Europa.
Napoleons imperium falt sammen rundt han.
30. april 1814 erobret allierte hærer Paris.
Napoleon var nødt til å gå av.
Han var nå nødt til å tilbringe resten av livet på øya
Elba.

Napoleon tar farvel med hæren sin.

Kong Ludvig 18 ble nå konge i Frankrike.
Alt virket å ha gått tapt for Napoleon.
Likevel observerte han en gryende misnøye i Frankrike
med det nye styret.
Nesten etter et år på Elba gjennomførte Napoleon en
dristig flukt fra øya.
20. mars 1815 var han tilbake i Paris igjen.

Napoleon handlet raskt for å skaffe seg støtte.
Tidligere motstandere gikk over på hans side.
25. mars 1815 allierte flere europeiske stormakter seg mot
Napoleon.
I juni 1815 gikk Napoleon inn i Belgia for å slå en kile mellom
de britiske og prøyssiske styrkene som stod på grensen.
18. juni 1815 ble Napoleon slått av Wellington under slaget
ved Waterloo.

Napoleon seiler tilbake til Frankrike.

Napoleon kommer tilbake fra Elba.

Dette var slutten for Napoleon.
Tre dager senere gikk han av.
Det skulle ikke bli flere rømninger.

Napoleon tilbringte sine siste dager på øya St. Helena ute i
Atlanteren.
Her ble han forhindret i å ta seg tilbake til Europa.
Kontakten med familien var dårlig.
Napoleon hørte lite fra sønnen sin i Wien.
Livet var monotont med spising, spasering og skriving.
51 år gammel døde han av magekreft i 1821.
En verdenshersker var nå gått bort.

Napoleons grav i Invalidedomen

Napoleon Bonaparte

Recommended

Recommended

More Related Content

More from tarzanol

More from tarzanol (20)

Napoleon Bonaparte