The document provides historical context on the period leading up to World War 1. It discusses the growing international economic integration and interdependence between European nations from 1800-1914. It also notes rising nationalism and militarism in Europe as tensions increased between the two military alliances of the time, and the lack of international organizations that could prevent the outbreak of war. By 1914, a series of diplomatic crises and conflicts within the alliances over issues like the Balkans made major war more likely, despite an initial lack of realization that it would soon occur.

1. DEN FØRSTE VERDENSKRIG
ÅRENE FØR 1914

2. ØKONOMI
ÅRENE FØR 1914 VAR STERKT PREGET AV GLOBALISERING.
FRA 1800 TIL 1913 HADDE DET VÆRT EN STERK ØKNING I
VERDENSHANDELEN.
MELLOM 1855 OG 1914 HADDE DET BLITT GJENNOMFØRT STORE
INVISTERINGER.
EUROPA STOD FOR BRORPARTEN AV VERDENSHANDELEN OG
INVISTERINGENE I VERDEN.
ETTER 1890 VAR VALUTAENE I EUROPA REGULERT I FORHOLD TIL
HVERANDRE OG JUSTERT ETTER DEN INTERNASJONALE
GULLSTANDARDEN.

4. FARE FOR KRIG
HUNDREVIS AV UTENLANDSKE ARBEIDERE ARBEIDET I
TUNGINDUSTRIEN I FRANSKE LORRAINE OG TYSKE RUHR.
NOEN FORFATTERE MENTE AT DET IKKE VILLE BRYTE UT NOEN KRIG
MELLOM DE MODERNE INDUSTRINASJONENE.
BRITISKE MARINEPLANLEGGERE SÅ AT ØKONOMISK INTERNASJONAL
AVHENGIGHET HADDE GJORT TYSKLAND MERE SÅRBAR.
TYSKE MILITÆRE ÅPNET DERFOR FOR MULIGHETENE FOR EN NY KRIG
HVIS SJANSENE FOR EN RASK MILITÆR SEIER VAR TIL STEDE.

6. DEMOKRATIET
DEMOKRATIET HADDE GODE TIDER I ÅRENE FØR FØRSTE VERDENSKRIG.
FØR 1914 HADDE DE FLESTE EUROPEISKE LAND VALGTE
NASJONALFORSAMLINGER.
I MANGE LAND HADDE DE FLESTE MENN STEMMERETT.
PRESSEN VAR FRI.
BORGERE KUNNE FRITT GRUNNLEGGE NYE POLITISKE PARTIER OG
PRESSGRUPPER.
I ØSTERRIKE UNGARN, RUSSLAND OG TYSKLAND DERIMOT STOD
MINISTRENE ANSVARLIGE OVERFOR MONARKENE OG IKKE
NASJONALFORSAMLINGENE.

8. GENERALENE VAR IKKE UNDERORDNET DEN SIVILE LEDELSEN.
DA KONFLIKTNIVÅET I EUROPA ØKTE, SÅ BLE DEN OFFENTLIGE
MENININGEN MERE POLARISERT.
MODERATE OG PROGRESSIVE KREFTER BLE ERSTATTET AV
NASJONALISME OG MILITARISME.
SOSIALISTPARTIENE I EUROPA MOTSATTE SEG EN EROBRINGSKRIG,
MEN DE VAR DERIMOT ÅPNE FOR Å FORSVARE LANDET SITT MOT EN
AGGRESSIV PART.

10. MILITÆRE FRAMSKRITT
DET 19-ÅRHUNDRE HADDE VÆRT VITNE TIL EN REKKE MILITÆRE
FRAMSKRITT.
PÅ SJØEN HADDE STÅLET ERSTATTET TREVERKET OG DAMPSKIP HADDE
KONKURRERT UT SEILSKIP.
BRITENES HMS DREADNOUGHT BLE SJØSATT I 1906.
DETTE SLAGSKIPET HADDE TURBINMOTORER OG 12 TOMMERS
KANONER.
DETTE GJORDE DE ANDRE SLAGSKIPENE FORELDET.

12. PÅ LAND HADDE PRØYSSENS UNIVERSELLE VERNEPLIKT,
GENERALSTABENS STRATEGISKE PLANER OG MOBILISERINGEN MED
JERNBANE GJORT LANDET I STAND TIL Å GJENNOMFØRE SAMLINGEN
AV TYSKLAND.
KANONER MED RIFLET LØP HADDE ERSTATTET KANONER MED GLATTE
MUNNINGER.
INFANTERIRIFLER ERSTATTET MUSKETTER.
EKSPLOSIVER ERSTATTET KRUTTET I PATRONER OG GRANATER.
OG MODERNE RIFLER KUNNE FYRE AV 20 RUNDER I MINUTTET.

14. DENNE UTVIKLINGEN FAVORISERTE FORSVARERNE I STEDET FOR
ANGRIPERNE.
ETTER DEN RUSSISKE JAPANSKE KRIGEN DRO DE MILITÆRE
PLANLEGGERNE DEN KONKLUSJON AT MAN KUNNE FORSATT DRIVE
MED ANGREPSKRIG, MEN TIL HØYERE KOSTNADER ENN FØR.

16. INTERNASJONAL ORGANISERING
DET VAR FORTSATT STORE MULIGHETER FOR ANGREPSKRIG.
OG EUROPA VAR IKKE I STAND TIL Å HINDRE DENNE KRIGEN.
I PERIODER PRØVDE LANDENE I EUROPA Å LØSE KONFLIKTENE SEG I
MELLOM GJENNOM DIPLOMATIET.
DETTE VAR EN GOD METODE Å SPARE LIV PÅ.
I 1914 PRØVDE BRITENE Å FÅ TIL EN FREDSKONFERANSE , MEN
TYSKERNE FRARÅDDE ØSTERRIKE UNGARN I Å DELTA.

18. MAKTBALANSE
FREDEN I EUROPA VAR AVHENGIG AV VIRKEMIDLER SOM
MAKTBALANSE OG AVSKREKKING.
I 1870 OG 1880 ÅRENE VAR TYSKLAND UNDER LEDELSE AV OTTO VON
BISMARCK DEN LEDENDE MILITÆRE MAKTEN I EUROPA.
TYSKLAND HADDE OGSÅ INNGÅTT AVTALER MED EN REKKE LAND.
FRANKRIKE BLE NÅ STÅENDE ISOLERT.
DEN ØSTERRIKSK TYSKE ALLIANSEN AV 1879 UTVIKLET SEG TIL
TRIPPELALLIANSEN I 1882.
NÅ HADDE DE TO LANDENE ALLIERT SEG MED ITALIA.

20. RUSSLAND INNLEDET OGSÅ FORHANDLINGER MED DEN TYSKE
BLOKKEN.
DA KEISER VILHELM 2. KOM TIL MAKTEN, SÅ KUTTET HAN UT
FORBINDELSENE TIL RUSSLAND.
DERMED LA HAN GRUNNLAGET TIL EN ALLIANSE MELLOM FRANKRIKE
OG RUSSLAND.
I FLERE ÅR VAR DE TO ALLIANSENE I BALANSE.
FRANKRIKE OG RUSSLAND KIVET MED TYSKLAND OG MED
STORBRITANNIA OM KOLONIER I AFRIKA OG ASIA.

22. SÅ SIKKER FØLTE TYSKLAND SEG AT DE UTFORDRET BRITENES
DOMINANS PÅ VERDENSHAVENE VED Å BYGGE EN REKKE STORE
KRIGSSKIP.

24. DET 20. ÅRHUNDRE
FRA 1904 VAR UTVIKLINGEN I EUROPA MERE ILLEVARSLENDE.
RUSSLAND VAR SVAK I FLERE ÅR ETTER Å HA BLITT SLÅTT AV JAPAN I
KRIGEN I 1905.
TYSKLAND HADDE MISLYKTES I Å DANNE EN ALLIANSE MELLOM
TYSKLAND, RUSSLAND OG FRANKRIKE MOT BRITENE.
I STEDET GIKK BRITENE INN I SAMTALER MED FRANSKMENNENE OG
RUSSERNE.
DE INNGIKK I ET DIPLOMATISK SAMARBEID MED SINE TIDLIGERE
MOTSTANDERE.

26. SERBERNE
I 1902 HADDE FRANKRIKE INNGÅTT EN AVTALE MED ITALIA.
TYSKLAND VAR BEKYMRET FOR AT TRIPPELENTENTEN PRØVDE Å
OMRINGE DEM.
DERES ENESTE PÅLITELIGE ALLIERTE, ØSTERRIKE UNGARN, SLET MED
INDRE KONFLIKTER.
ØSTERRIKE UNGARN VAR I KONFLIKT MED NABOLANDET SERBIA.
RUSSERNE KJEMPET FOR AT SERBERNE OG DE ANDRE SØRSLAVISKE
FOLKESLAGENE SKULLE BLI EN SELVSTENDIG NASJON.
DETTE PASSET ØSTERRIKE UNGARN DÅRLIG.

28. ETTER 1905 OPPLEVDE EUROPA EN REKKE DIPLOMATISKE KRISER SOM
FORSTERKET MOTVILJEN MELLOM DE TO BLOKKENE.
FRA 1912 DABBET MARINEKAPPLØPET MELLOM TYSKLAND OG
STORBRITANNIA AV.
DET BLE OVERGÅTT AV ET VÅPENKAPPLØP PÅ LAND MELLOM
ØSTERRIKE TYSKLAND OG FRANKRIKE RUSSLAND.
DET VAR FÅ SOM SÅ FARESIGNALSENE.
SELV VÅREN 1914 VAR KONFLIKTENE IKKE SÅ ALVORLIGE.

30. DEN FREDELIGE LØSNINGEN PÅ DE MANGE KONFLIKTENE HADDE
SKAPT EN FARLIG TILFREDSSTILLELSE.
DET VAR IKKE INNLYSENDE AT EN ALVORLIG KRIG SNART VILLE FINNE
STED.
MEN DÅRLIGE OG FARLIGE BESLUTNINGER SKULLE SNART UTLØSE DEN.