Recommended
More Related Content
Similar to Det vurderende øyet kap 2.pptx
Similar to Det vurderende øyet kap 2.pptx (13)
Det vurderende øyet kap 2.pptx
- 1. Kapittel 2: Observasjon som vurderende øye Av Marcus, Othilie og Sofia
- 2. Del 1 Hva er observasjon? • Profesjonell ferdighet • Brukes til å legge til rette for læring Observasjon: Første vs Andre • Første: Observasjon er hovedoppgave • Andre: oppmerksomhet på den pedagogiske situasjonen.
- 3. Observasjon som prosess Observasjon brukes med alle sanser Se, hører, lukter, føler og smaker Lagres i sensorisk minne, lagres i kortids/langtidsminne Sanser til persepsjon Bearbeider informasjon Ubevisst/automatisk
- 4. Observasjon og glemsel • Tre «typer» minne: • Sensorisk • Korttidsminnet • Langtidsminne • Grunner til glemsel • Forgrunn-bakgrunn-prinsippet • Nærhets- og likhetsprinsippene • Stereotyper og feilaktige observasjoner
- 5. Hvordan bli en bedre observatør? • Bli kjent med hukommelser og problemer med observasjon • Sanseeffekter • Observatørens tilstand (trøtt, sulten, emosjonell) • Førsteinntrykk • Glorie-effekter • Personlige forhold
- 6. Diskuter Kan du tenke på potensielle feilaktige observasjoner?
- 7. Forberedelser til observasjon • Være forberedt – materiale klart • Hvem skal jeg observere? • Observere andre eller deg selv i rollen? • Konsekvenser for informasjon som samles inn • Hvem observeres vektlegges mot ønsket resultat • Observere hverandre? • Hvordan forholde seg til de involverte? • Ta stilling til to spørsmål: Grad av deltakelse og grad av åpenhet
- 8. Registrering av observasjonene Når skal registrering skje? • Tre valg; 1. underveis, 2. etter situasjon, 3. underveis og etter situasjon Hvordan registrere mest mulig? • Stikkord og setninger, subjektiver og verd • Utvikle symboler for sentrale forhold • Man kan ikke få med alt, med trening får du med mer Hvor avgrenset skal fokuset for observasjonene være? • Bestemme struktur for observasjonene – alt eller bare noe? • Sette et fokus • Observerer alt over en lengre periode skaper dybde forståelse - kvalitet • Med et strukturert avgrenset fokus - kvantitet
- 9. Diskuter • Hva tror dere kan være fordeler og ulemper ved å registrere observasjoner ved bruk av notater?
- 10. Hvor strukturert skal det registreres? • Strukturert observasjon – avgrenset fokus • Ustrukturert observasjon – bredt fokus • Observasjonsnotater uten faste kategorier • Observasjonsnotater/-skjemaer med temaer/åpne kategorier • Observasjonsskjemaer med lukkede kategorier • Minuttobservasjoner og andre typer tidsbruksstudier (?)
- 11. Ustrukturert observasjon • Enkel oppstilling – skal forenkle behandling av informasjon Dato og tid: Situasjon: Person: Beskrivelse: Hva skjer? Hva sies?
- 12. Ustrukturert observasjon • Ustrukturert kan bli rotete og arbeidskrevende Dato/tid: Situasjon: Temaer: Tema Person: Beskrivelse: Hva sies? Hva skjer? x/x? = ja/nei ?< = utvidende spørsmål ?> = presiserende spørsmål • Ser spørsmål som er stilt og antall
- 13. Observasjonsskjemaer med lukkede kategorier • Fokuset er avgrenset • Liste over hva man vil observere • Kan krysse av hver gang x skjer • Mønstre (samhandling mellom lærer og elev) • LS – ES – LK – LS – ES – LK – ES • hvor aktive er hver elev
- 14. Minuttobservasjoner • Minutt for minutt • Kan skrive tekst minutt for minutt • 001 – lærer kommer inn • 002 – elever setter seg ned • 003 - lærer ber elever ta opp bøkene og bla opp på side 42
- 15. Minuttobservasjoner • Registrere hvor lang tid hver elev snakker • Observatør tar tiden
- 16. Registrering • Tre faser • Den umiddelbare observasjonen • Beskrivelse av umiddelbare observasjonen • Fortolkning og refleksjon over observasjonene • Registrere nøytrale observasjoner, verdier og bakgrunn • Ikke blande synsing og fakta • Umiddelbar observasjon er ikke det man i ettertid tolke • En elev lener seg fram – virker eller er interessert (?) • Sett av tid rett etter til tolkning
Editor's Notes
- Observasjon er en profesjonell ferdighet som er sterkt tilknyttte til mange av dine arbeidsoppgaver. Observasjon bruker for det meste til å sette forholdene best mulig for å legge til rette læring og generell utvikling. Den første delen av kapitelet handler om å forklare hva observasjon av den første orden og observasjon av den andre orden er. Observasjon av den første er når obsevasjon er den primære oppgaven. Det sikrer høy kvalitet forfi all konsentrasjonen er kun på selve observasjonen. Obsrvasjon av den andre orden er lærerens kontinuerlige observasjon av den pedagogiske situasjonen han eller hun selv inngår i. dette er en mer komplimentær og sidestilt oppgave.
- Vi bruker alle 5 sansene våre når vi observerer. Vi ser, hører, lukter, føler og smaker. Vi får inn stimuli som sansecellene våre lagrer i sensorisk minne. Mye av den originale informasjonen filtreres bort. "silingen", som man kan kalle det, er påvirker av dagsformen og hva vi er motivert for å få med oss. Vi ofte velger, bearbeider og setter sammen sanseinntrykkene til meningsfulle helheter . Dette skjer i stor grad ubevisst. Nervenettverket våre, som inkluderer hjernen, gjør dette fordi den misliker usammenhengende kaos.
- Forgrunn-bakgrunn-prinsippet Nærhetsprinsippet(ting som er nær hverandre henger sammen) Likhetsprinsippet (når ting er like oppfatter vi at det henger sammen) Stereotyper kan ofte føre til feilaktige presentasjoner
- Kapittelet foreslår at for å bli en bedre observatør er å være oppmerksom på forskjellige faktorer innenfor observasjon, som: Sanseeffekter (hvordan feil i syn eller hørsel kan føre til feilaktige observasjoner) Observatørens tilstand, både fysisk og psykisk (om du er trøtt, sliten, sulten, hvis du er hangry så kan de sette en negativ perspektiv på hva enn du observerer) Glorie-effekten: har du en elev som er generelt flink, så vil de som oftest alltid bli vurdert som flink, selv om det er klare unntak. Personlige forhold er jo alltid en faktor. (sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, alder osv.)
- Når man skal forberede seg til observasjon er det viktig å være forberedt. Alt materiell du trenger til observasjonen burde være skaffet på forhånd. Dette er for eksempel skrivesaker om du skal notere det du observerer eller utstyr du trenger som for eksempel kamera eller lydutstyr om du skal dokumentere observasjonene. Det er også avgjørende for kvaliteten av observasjonene at du er fysisk og mentalt opplagt. Når man skal observere er det viktig å vite hvem man skal observere. Skal du observere andre eller skal du observere deg selv i rollen som observatør?. Valg av hvem som skal observeres kan få store konsekvenser for den informasjonen som samles inn. Både med tanke på kvalitet og kvantitet. Valget av hvem som skal observeres burde vektlegges opp mot arbeidet og ønsket resultat. Ta stilling til to spørsmål: I hvilken grad deltar du i den sosiale sammenhengen du studerer og i hvilken grad er du åpen om din observatørrolle. Du må altså se på grad av deltakelse og grad av åpenhet. Deltar du noe eller er det bare observasjon? Er du åpen om at du er til stede for å observere eller ikke?
- Når skal observasjonene registreres? Før du observerer må du ha bestemt deg for hvordan du skal registrere det du observerer. Vi kan se på tre ulike valg: Observere underveis Observere etter situasjonen Observere underveis og etter situasjonen Hvordan kan jeg registrere mest mulig? Registrering av observasjoner er krevende og det er derfor viktig å bruke stikkord og forkortelser, gjerne verb og subjekter. Dette gjør det lettere å gå tilbake å rekonstruere meningen i ettertid. Det kan også være lurt å utvikle symboler for sentrale forhold som vil være lett å forstå. Ikke bli frustrert om du ikke får notert alt du ønsker. Du må forsøke å få med det som er mest vesentlig, men kan ikke få med alt. Med trening og når du får inn ulike teknikker kan du forbedre dine registreringsevner og få med langt mer enn du kunne uten disse teknikkene. Hvor avgrenset skal fokuset for observasjonene være? Først må du bestemme hvilken struktur observasjonen skal ha, skal du observere alt eller skal du velge noe? Du må også sette et fokus. Om man observerer alt krever dette gjerne å sette seg inn i et miljø over en lengre periode og få dybde forståelse. Med et strukturert avgrenset fokus er det mer kvantitivt orientert