Vold og overgrep mot barn

Vold og overgrep mot barn
Hva kan vi gjøre med det i barnehagen?
Frode Fredriksen
skoleleder - pedagog – skribent - foredragsholder
frodefredrik@gmail.com - 481 08 721
frodefredriksen.no - seksuelltrakassering.no
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsformidling

Dagsorden
0830 – Gjennomgang av relevant forskning
0930 – Kort pause
0940 – 1030 Avdekning og trygg videreføring av saker
- Oppsummering og refleksjoner til slutt

Kreds
Pedagog og instruktør for flere programmer. Har jobbet i og inn mot skolen siden 1991
–ADHD-, atferds- og frafallsproblematikk, fulgte en gruppe på 6 gutter fra 5.-10. klasse (2000-2005)
–Olweus-programmet og RESPEKT
–DU - depresjonsmestring for ungdom
–VIVAT - intervensjon ved selvmordsfare
Tvangsekteskap Midt-Norge (2009-2011), forebygging av ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
–Utvikling av brosjyrer på ni språk og forfatter av lærerveiledning
–Kursing av lærere og helsepersonell i skolen
Seksuell helse og trakassering (2011-2014), todelt prosjekt, forebygging og helsefremming innen psykisk-seksuell helse og seksuell
trakassering og mobbing
–Forfatter av nettbasert veileder om seksualundervisning i VGO.
Medlem i flere regionale og nasjonale fagnettverk:
–Medietilsynets Trygg Bruk-nettverk, om barn og unges bruk av digitale medier og forebygging
–Nasjonalt nettverk for seksualundervisning i skolen
–Trondheim kommunes faggruppe om oppfølging av Handlingsplan mot seksuelle overgrep mot barn og unge
–Antidoping Norges nettverk for forebygging av dopingbruk i skolen
–Trondheim kommunes fagteam - kunnskapsgrunnlag og forebygging inn mot gutter og unge menn i gråsoner inn mot prostitusjon
–Autisme-nettverket i Midt-Troms
–NTNU, Psykologisk Institutts faggruppe for oppfølgning av studier om seksuell trakassering og implementering av forebyggende tiltak
Rektor ved Berg Montessoriskole

283 600barn i barnehagene i 2015
(SSB, 20.04.16)

45 376 minoritetsspråklige barn i 2015
(SSB, 20.04.16)

Omfang
En stor landsrepresentativ studie i USA fant at 27,8 % av dem som hadde blitt
utsatt for seksuelle overgrep som barn, aldri hadde fortalt noen om overgrepene
• «latenstid» - fra overgrepet har skjedd til man har fortalt om det
• lengre latenstid der overgrepene involverte vold og trusler, samleie og tvang
• og der overgriperen var en person man hadde en nær relasjon til
(Steine m. fl., 2016)

Omfang
• Studiene viser at de som aldri hadde fortalt, eller som hadde ventet svært lenge før
de fortalte noen om overgrepene, hadde flere symptomer på posttraumatisk
stresslidelse, alvorlig depresjon, mellommenneskelige problemer og seksuelle
problemer
• De fleste respondentene i undersøkelsen oppgir at det har gått mellom 5 og 10 år
før de fortalte andre om overgrepet (19 %)
• 13,9 % har holdt overgrepet skjult i over 30 år
• I gjennomsnitt har det tatt 17,5 år før de har stått fram med det de har blitt utsatt for
(Ståle Pallesen, forsker ved UiB, Nettavisen, 2010)

Omfang – seksuelle overgrep
• Forekomsten av voldtekt noen gang i løpet av livet var
• 9,4 % hos kvinner
• 1,1 % hos menn
• 49 % av kvinnene som rapporterte voldtekt hadde opplevd voldtekt før fylte 18
år
• Av de kvinnene som opplevde voldtekt var mange (44 %) redd for å bli alvorlig skadet eller drept, og
mange fikk fysiske skader (29 %).
(Thoresen og Hjemdal, 2014)

Omfang – seksuell kontakt før 13 år
Seksuell omgang når den seksuelle kontakten innebar forsøkt eller gjennomført
inntrengning i skjeden, oralsex eller analsex
• 10,2 % kvinner og 3,5 % menn opplevd seksuell kontakt før fylte 13 år
• 4,0 % kvinner og 1,5 % menn hadde opplevd seksuell omgang før fylte 13 år
• Median alder for seksuell omgang før 13 år var 8 år
• En av fire hadde aldri fortalt det til noen

Omfang – relasjon til overgriper
• Seksuelle overgrep mot kvinner ble utført nesten utelukkende av menn. Også overgrep mot
menn ble stort sett utført av menn
• De aller fleste kjente overgriperen
• Både voldtekt og seksuell omgang før 13 år skjedde i mange forskjellige relasjoner
• De største gruppene av overgripere når det gjaldt voldtekt var venner, bekjente, nabo, kollega
og kjæreste/partner eller tidligere kjæreste/partner.
• For seksuell omgang før 13 år var de viktigste gruppene av overgripere naboer, andre kjente
voksne, familie og slekt annet enn foresatte

Omfang – andre seksuelle overgrep
• Undersøkelsen inkluderer også spørsmål om
a) beføling av kjønnsorganer ved bruk av makt eller trusler om å skade, b) rusrelaterte
overgrep, c) press til seksuelle handlinger og d) andre seksuelle krenkelser og overgrep
• 25,4 % kvinner og 8,8 % menn rapporterte minst én av disse fire typene «andre» seksuelle
overgrep
• en tredjedel (33,6 %) av kvinnene og en tiendedel (11,3 %) av mennene at de hadde opplevd
noen form for seksuelt overgrep i løpet av livet (seksuell kontakt før 13 år, voldtekt, beføling
ved bruk av makt eller trusler, rusrelaterte overgrep, press til seksuelle handlinger og/eller
andre seksuelle krenkelser og overgrep)

Omfang – vold fra foresatte i barndommen
• Flere menn (33,0 %) enn kvinner (27,7 %) hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold
fra foresatte i barndommen (lugging, klyping, slått med flat hånd)
• Like mange menn (5,1 %) som kvinner (4,9 %) hadde opplevd alvorlig fysisk vold
fra foresatte i barndommen (slått med knyttneve, sparket, banket opp)
• Noen flere jenter (15,4 %) enn gutter (11,2 %) opplevde psykologisk vold fra
foresatte i barndommen
• Like mange gutter (10,0 %) som jenter (9,9 %) opplevde fysisk vold mellom
foreldrene i barndommen

WHO – definisjon om vold
The intentional use of physical force or power, threatened or actual, against oneself, another
person, or against a group or community, that either results in or has a high likelihood of resulting
in injury, death, psychological harm, maldevelopment or deprivation (WHO, 2002a)
• I denne definisjonen innebærer voldshandlinger bruk av makt, tvang eller trusler med vekt på
de negative konsekvensene handlingene har for individet, i form av psykologisk skade,
deprivasjon og skjevutvikling
• I følge WHO inngår alle typer fysiske, seksuelle og psykologiske former for mishandling, inkludert selvmord og andre
selvskadende handlinger, i voldsbegrepet
• I tillegg inkluderer WHOs forståelse av vold også fravær av handling i form av fysisk og emosjonell neglisjering og
omsorgssvikt

Vold, overgrep og helse
Eksponering for vold og overgrep er funnet å øke risikoen for posttraumatisk stressforstyrrelse, depresjon,
rus, personlighetsforstyrrelser og andre psykiske og somatiske helseproblemer og sosiale problemer
• kumulativ effekt, det vil si at jo flere hendelser personer har vært utsatt for, jo høyere er risikoen for
psykiske helseproblemer
• god dokumentasjon for at vold og overgrep i barndom øker risikoen for både fysiske og somatiske
helseproblemer i voksen alder
• studier har også vist at forholdet til overgriper kan ha betydning for psykiske helseproblemer
• Vold og overgrep er derfor å betrakte som et alvorlig folkehelseproblem

NOU 2015 : 2 – Barnekonvensjonen har forrang
Barnekonvensjonen har forrang foran norsk lovgivning ved motstrid, og norsk
lovgivning skal tolkes slik at den er i samsvar med barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen inneholder fire grunnleggende prinsipper som er styrende for de
øvrige artiklene i konvensjonen, men som også har selvstendig betydning. Disse er
følgende
- prinsippet om ikke-diskriminering i artikkel 2
- prinsippet om barnets beste i artikkel 3
- retten til liv og utvikling i artikkel 6
- retten til å bli hørt i artikkel 12

NOU 2015 : 2 - kunnskapsgrunnlaget
Generelt sett relativt gode oppvekstvilkår i Norge
En del barn har vanskelige hjemmeforhold pga. foreldre med manglende omsorgsevne, dårlig økonomi,
psykisk sykdom og rusmisbruk
15-20 % av barna har så store psykiske vansker at de hemmes i egen livsutfoldelse
8 % av barna har en psykisk lidelse
3,9 % av elevene opplever opplever mobbing 2-3 ganger pr. mnd. *
15 % krenkes like ofte
1,5 % mobbes over lang tid
* målt fra 2013 etter omleggingen av Elevundersøkelsen

Barnehageloven
1. Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen
og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet,
tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset
alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til
trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal
fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Barnehageloven
§ 2. Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn,
herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve
glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i
barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Barnehageloven
§ 3.1 Barns rett til medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av
barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Barnehageloven og rammeplanen
Barnehageloven om overgrep
Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige er utelukket fra fast eller midlertidig
ansettelse i barnehager. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes i det
enkelte tilfellet.
Rammeplanen om vold
Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer
barn.
Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold.
Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i
trygghet og innenfor fellesskapets normer og regler.

Forskrift om rammeplan
Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste
barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre
følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn
må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi
uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der
hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og
manglende empati.

Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter,
støtter og utfordrer barn. Barnehagen skal fremme positive handlinger som
motvirker avvisning, mobbing og vold. Personalet må medvirke til at hvert enkelt
barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor
fellesskapets normer og regler.

Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen
tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret
gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se
andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av
problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en
samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette omradet.

Forskrift om rammeplan, om målene
For å arbeide i retning av disse målene må personalet
• sørge for at barn utvider sin forstavelse om kulturelle likheter og forskjeller og
arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme

Rammeplanen om mobbing og vold
Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing
Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati
Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold
Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og
mobbing
For å arbeide i retning av disse målene må personalet
• sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et
inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme

Forebygging og forebyggingsplikt
(Øverland, 2014)

0–3 år: Helsestasjonen og barnehagen er viktige arenaer for det helsefremmende og
forebyggende arbeidet. I tillegg er mange barn og foreldre en del av uorganiserte nettverk.
3–6 år: Barnehagen og uorganiserte arenaer for lek og aktivitet som nabolag og lekeplasser er
viktig. Mange barn begynner også med organiserte fritidsaktiviteter.
6–16 år: Barna utvider omgangskretsen sin, og det blir mer vanlig å delta i organiserte
fritidsaktiviteter. Barna tilbringer mye tid både på skolen og i skolefritidsordningen (SFO). I tillegg
spiller skolehelsetjenesten og den pedagogisk-psykologiske tjenesten en viktig rolle for det
forebyggende arbeidet.
16–19 år: De fleste går i videregående skole. I tillegg utvikler mange et selvstendig forhold til
organiserte og uorganiserte aktiviteter. Noen unge får også kontakt med arbeidslivet i denne
perioden.

Følgende er viktig for kvaliteten i barnehagen:
• Relasjonen mellom voksen og barn
• Innholdet i det pedagogiske tilbudet
• Utdanningsnivået blant personalet
• Antall barn per voksen
• Stabilitet i personalet
Barnehager og helsestasjoner kan fange opp og hjelpe barn som viser tegn til ulike
psykiske plager, språk- eller atferdsproblemer (FHI)

Oppdage, avdekke og følge opp
Forebygging og helsefremming
Oppdagerkompetanse
- Bekymring, undring, observasjon, vurdering
Avdekkingskompetanse
- Undersøke, spørre, samtale/dialog
- Metoder
Oppfølgningskompetanse
- Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse
Mobbing og muntlig seksuell trakassering etter handlingsplan,
rutiner og prosedyrer som beskrevet i planen
Fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold meldes til
Barnevernet og Politiet
- avvergelsesplikt
Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal
gjøre
Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans
- Etter Christoffer-saken er alle underlagt den individuelle
plikten

• Innse at det forekommer.
• Økt kunnskap/kompetanse
• Våg å tenke muligheten av påført
skader.
• Oppgitt årsak til skade?
• Virker oppgitt årsak rimelig i forhold til
skadens omfang?
• Opptre profesjonelt ovenfor mistenkte.
• Gjør din bekymring kjent med
ledelsen på din arbeidsplass.
(Stine Sofies Stiftelse, veilederen)

• Endrede og vage historier fra
omsorgspersonene til barnet
• Ikke samsvar mellom skade og
hendelsesforløpet
• Omsorgspersonene har kontaktet
helseapparatet sent
• Omsorgspersonene sin oppførsel
• Unormal affekt hos omsorgspersoner
• Barnets uttrykk ”frozen watchfulness”
• Barnets verbale uttrykk
• Vekst/vekt profil i forhold til alder
• Tidligere kontakt med helsevesenet/
barnevernet
• Samspill mor-barn/far-barn

Tegn og signaler
Ofte vage og generelle for alderen hos
barn
• De kan ha en helt logisk forklaring
Spesielt gjelder det de minste barna som
enda ikke har språk og barn som
gjennom sine helt spesielle kjennetegn
er særlig utsatt for omsorgssvikt og
mishandling
Sistnevnte gruppe omfatter barn som er
født med eller som tidlig får fysiske eller
psykiske funksjonshemninger
• kan være urolige og anspente i
kroppen og vanskelige å trøste
• forsinket språk, sent motorisk utviklet
• noen viser lite glede og initiativ og er
vanskelig å få kontakt med

Moder Justitia
• Taushetsplikt
–Forvaltningsloven, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, 1967
•Kap. III Almindelige regler om saksbehandlingen, § 11 veiledningsplikt og § 13 taushetsplikt
• Opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt, oppmerksomhetsplikt
–Barnevernloven, Lov om barneverntjenester, 1992
–Sosialtjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 2009
• Undersøkelsesplikt og handlingsplikt
• Avvergelsesplikt – ved mistanke om at barn utsettes for helseskade eller kriminelle forhold, også mht.:
–Kjønnslemlestelsesloven, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, 1995
–Lover og regler om tvangsekteskap, Barne-, likestillings- og inkluderingsdep.
•Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, Innvandrings og mangfoldsdirektoratet (IMDI), 2010
–Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, 2012
• Omsorgsplikt
• Individuell plikt
• Forebyggingsplikt

På sporet av egen barndom
• Har skjønt at noe alvorlig lå bak psykiske og fysiske
reaksjoner
– Har gjort studier, arbeidsliv og privatliv komplisert og
utfordrende
– Har ikke skjønt hvorfor før i voksen alder
• Fortrengt og glemt barndom
• Bare noen få minner igjen
• Mine to yngre søstre husker ”alt”
• Utfordring: Deres minner er ikke mine minner

Kontekst og kontinuum
• Ikke et spørsmål om skylddeling
• Ikke nok en ”offerhistorie”
– En historie om å leve og om å overleve
• Omsorgssvikt og vold i et generasjonsperspektiv
– Min tapte barndom handler om en barndom som også gikk tapt for generasjonene før meg
• For mine foreldre og besteforeldre
– Men hvorfor overlot far sine barn i sin mors vold – den volden han selv og hans yngre søstre
hadde blitt utsatt for?
– Det vil jeg kanskje aldri få svar på
• Minst like viktig:
– Det handler om hvordan vi som fagpersoner og omsorgspersoner kan være med på å bryte
voldssirklene hos risikoutsatte barn og familier

Voldsutsatte barn…
• …lærer ikke matte - hjerneskader
• Starten på et nytt vondt kapittel
– Skolen, omsorgen for mor og mine søstre
• Familien flyttet fra våre besteforeldre til en forstad
– Farmors ”omsorg” opphørte på dagen
• Mor kom hjem litt for tidlig fra jobb
• Husker tydelig de siste minuttene med farmor og veien hjem med mor og søstrene
mine – en første følelse av frihet
– Sosial isolasjon førte til ny isolasjon i skolen
• Manglet språk og evner til å knytte vennskapsbånd
• Manglet språk og begreper til å gjøre nytte av skolegangen
• Konstant bekymring for mor og søstrene mine gjorde at jeg var lite ”til stede” i
undervisningen

Multiutsatt; mobbing, overgrep og vold
•Pga. sosial isolasjon fra 0-5 år hadde jeg dårlige forutsetninger for å inngå vennskap og
relasjoner på fritid og i skolen - multiutsatt
•Til slutt var det ingen grenser
– Holdt til i utkanten av skolegården for meg selv
• Manglende evne til å kommunisere gjorde at jeg levde helt ubeskyttet
• Ble ofte hentet av eldre gutter fra ungdomsskolen
• Forsøkt hengt – men det ble avbrutt
• Forsøkt brent – brente joggesko – redsel og skam
•”Ole” redningsmann og overgriper
– Reddet søster og meg ut av vanskelig situasjoner
– Opptatt av at jeg skulle sitte på fanget
– Bomberommet med pilkast og kurong

Volden lever fortsatt…
• …sitt eget liv - i kroppen min
• Dissosiasjon
– Ikke til stede i kroppen
• Fryser fast i situasjoner
– Første bevisste observasjon
• Møte med Fylkesmannen, fylkeskommunen og Helsedirektoratet
• Alle observerte at jeg ikke kunne sette fra meg vannglasset
• Hukommelsesproblemer
– Vansker med å huske mennesker og ansikter
– Vansker med å forholde meg til tid
• Sjekker, dobbeltsjekker og tredobbeltsjekker avtaler
• Sirkulasjonsproblemer
– Pga. forfrysninger de første fem leveår

Under radaren
• Hvorfor ”ser” vi ikke volds og overgrepsutsatte barn?
– Ikke så morsomme å arbeide med
– Tilknytningsvansker og engstelig atferd
• Tilbaketrukne og stille
• Utagerende og aggressive
– Responderer ”annerledes” i lek og læring
• Morsommere med de veltilpassede barna med trygg tilknytning
– Vi foretrekker hjertebarna
–De som er mest lik oss selv
• Observasjoner i barnehager har vist at ansatte overser de ungene de
misliker

Hjertebarn
• Undersøkelse om hvem ansatte i barnehagen foretrekker
– Oppgaven var å feste et hjerte ved navnelappen til barna
– Hjertets størrelse skulle vise hvor mye de likte barnet Barnet
som de likte litt skulle få et lite hjerte
– Barnet de likte veldig godt skulle få et stort hjerte
– Barnet de mislikte skulle ikke få hjerte
• To av barna fikk ingen hjerter
– De fikk ikke engang et bittelite hjerte ved navnet sitt
– Det var ingen av de voksne som likte dem

Tanker, følelser, handlinger
• De aller fleste barn utvikler en positiv indre dialogstemme og automatisk tankestrøm
• Barn som opplever overgrep, vold, mobbing og omsorgssvikt utvikler
– negativ dialogstemme
– negativ automatisk tankestrøm
• Det er en stemme som nedvurderer, er kritisk, som trigger redsel og angst
– Jeg er ikke verdt noe
– Jeg får ikke ting til
– Jeg er dum
– Det er ingen vits i at jeg prøver…
– Jeg er ikke elsket – ingen er glad i meg – verden hadde vært et bedre sted uten meg
• Barnet observerer sin egen annerledeshet og forskjellene
–At andre barn lever i en ”annen” verden
• En stemme som forringer livskvaliteten og mulighetene for selvrealisering

Minoritetsperspektivene
• Minoritet vs. majoritet og utvikling av psykiske vansker - minoritetsstress
–Ungdom med psykiske funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt
–Ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser
•Nedsatt syn og hørsel
–LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
•LHBT-ungdom med innvandrerbakgrunn
–Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn
–Barnevernsbarn
–Barn og ungdom
•Med foreldre som har psykiske vansker og rusproblemer
•Som opplever skilsmisse og omsorgssvikt
•Som opplever vold og overgrep
•Som opplever ensomhet, sosial isolasjon, mobbing og trakassering
•Med atferdsvansker og diagnoser – ADHD, Tourettes, autisme osv.
•Med ubehandlede traumer, angst, depresjon og lavt stemningsleie
•Med lærevansker, dyspraksi, dysleksi, dyskalkuli

NOU 2015 : 2 - Frafall i VGO
72 % av elevene som begynte i VGO i 2006, fullførte og besto innen 5 - 6 år (Utdanningsdirektoratet 2014e)
Stabile frafallstall på mellom 71 % og 74 % siden 1994-kullet (Frønes, 2010)
Studie av unge i 20-årene som ikke hadde fullført videregående opplæring oppga disse årsakene
- 69 % dårlig psykisk helse
- 38 % dårlig trivsel på skolen
- 11 % mobbet av medelever
- 2 % mobbet av lærer(e)
(Anvik og Gustavsen, 2012)

NOU 2015 : 2 - Psykiske vansker
Har negativ innvirkning på livskvalitet, mellommenneskelige forhold, skolegang og deltakelse i
arbeidslivet (Mykletun mfl., 2009)
En psykisk lidelse kjennetegnes ved at symptombelastningen er så stor at det kvalifiserer til
diagnoser som for eksempel angst, depresjon, anoreksi, atferdsvansker eller ADHD
Det kan anslås at mellom 15 og 20 % av barn og unge i Norge har psykiske vansker (Mykletun mfl. 2009)
I aldersgruppen seks til tolv år er to av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser gutter. Etter
puberteten er to av tre med psykiske lidelser jenter (Wichstrøm, 1999)
Sett under ett er angstlidelser den vanligste typen psykiske lidelser blant barn og unge (Anderson, 2009)

NOU 2015 : 2 - Psykiske vansker
Forhold som gjør at risikoen for en negativ utvikling øker
- foreldrene sliter med psykiske lidelser som angst og depresjon (Mathiesen mfl. 2009,
Mathiesen og Prior 2006, Owens og Shaw 2003)
- forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt (Asarnow mfl. 1993, Conger mfl. 1994)
- familien har mange belastninger og lite sosial støtte (Karevold mfl 2009, Cummings og Davies 1994)
- barn med temperamentstrekk som høy grad av skyhet eller negativ
emosjonalitet har også en økt risiko for å utvikle psykiske lidelser (Sanson mfl 2004,
Keenan og Shaw 1997, Janson og Mathiesen 2008)

Mobbing, vold og overgrep
Ofre for mobbing, vold og overgrep scorer en i gjennomsnitt hel karakter under
resten av gruppa i fagene matematikk, norsk, engelsk og samfunnsfag
- Slike belastninger påvirker antakelig evnen til å lære
- Ligger på snittet med god og omsorgsfull støtte i undervisningen
- Hele gruppa/klassen/skolen taper i et miljø med høyt konfliktnivå og mobbing
- Flere går på overlevelsesstrategier, mindre overskudd til faglig og sosial læring
(Ida Frugård Strøm, 2013)

Det du ikke fikk som barn
får du aldri nok av som voksen
- ukjent -

Litteratur
Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring. Bedre
innhold i barnehagen
NOU 2015 : 2. Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.
Kunnskapdepartementet, 18.03.15
Folkehelseinstituttet (2015). Psykisk helse hos barn og unge - tilrettelegging i
kommunen
Utdanningsdirektoratet (2016). Barns trivsel - voksnes ansvar.
Statistisk Sentralbyrå (2016). Barnehager, 2015, endelige tall.

Litteratur
Sommersel m. fl. Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning 2006-2011. En
systematisk forskningskartlegging. Institut for Uddannelse og Pædagogik Aarhus
Universitet
Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Lars Gulbrandsen og Erik Eliassen. Kvalitet i barnehager. Rapport fra en
undersøkelse av strukturell kvalitet høsten 2012. Rapport nr. 11/13. NOVA –
Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
Bratterud, Sandseter og Seland (2015). Barns trivsel i Oslobarnehagen. Dronning
Mauds Minne og Oslo kommune

Litteratur
Bratterud, Sandseter og Seland (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Dronning Mauds
Minne og Samfunnsforskning AS
Steine m. fl. (2016). LANGVARIG TAUSHET OM SEKSUELLE OVERGREP. Prediktorer og korrelater
hos voksne som opplevde seksuelle overgrep som barn. TIDSSKRIFT FOR NORSK
PSYKOLOGFORENING
Thoresen og Hjemdal (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et
livsløpsperspektiv. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Pia Myhre (2010). Fysiske overgrep mot barn – Kunnskapssatus, Nasjonalt kunnskapssenter om vold
og traumatisk stress
Frode Fredriksen, Ressurshefte – Arbeid mot krenkende atferd og seksuell trakassering i videregående
opplæring i Sør-Trøndelag – Forebyggende arbeid i et helsefremmende miljø, STFK, 2015

Vold og overgrep mot barn

Recommended

Recommended

More Related Content

What's hot

What's hot (6)

Similar to Vold og overgrep mot barn

Similar to Vold og overgrep mot barn (20)

Vold og overgrep mot barn

Editor's Notes