2. Mål for økta
Forståelig
Hva er vurdering for læring?
Oppnåelig
Kan elevene lære av vurdering?
Håndterbart
Hvordan kan vi få det til?
3. Fokuset vårt
Hva er målet med det vi gjør? Hva er det vi skal oppnå? Hva er din rolle
som lærer?
En god lærer arbeider for å forberede elevene på den dagen da de skal
tre ut av elevrollen og inn i rollen som voksne mennesker med fullt ansvar for
egne valg.
Det betyr at læreren bruker all sin empati, ansvarsfølelse og profesjonelle
dyktighet på å arbeide mot å overflødiggjøre seg selv.
4. De ærlige tjenerne (Rudyard Kipling)
Hva
og
hvorfor
Når og
hvordan
Hvor og
hvem
5. Forståelig – hva er vurdering FOR læring
Summativ vurdering
Vurdering AV læring
Sluttvurderingen
Summeres opp via karakterer,
tall, prosenter, nivåer…
Læreren som dommer
Formativ vurdering
Vurdering FOR læring
Underveisvurderingen
Kan skje hele tiden, dag for dag,
time for time, minutt for minutt
Læreren som trener/veileder
6. Å endre fokus
Tradisjonell undervisning
Lærerstyrt og lærerbokstyrt
Emneplaner
Tavleundervisning
Individuelt arbeid med oppgaver
Elevene blir posisjonert som noen
som tar imot – skal tilegne seg
kunnskap
Læring som tilegnelse
Overføres fra lærer til elev
Utforskende undervisning
Engasjement og språklig utvikling
Utforskende aktiviteter
Samarbeid og utvikling
Elevene blir posisjonert som noen
som får være med på skapende
undervisning – danne
sammenheng mellom
kunnskapen som skal læres
Læring som deltagende
Samhandling med andre
Inkludere
Ekskludere
7. Effekten av undervisningsmetoder
(Dochy mfl. 2002)
Forelesning
4,5 %
Lesing 11 %
Audiovisuell 22 %
Demonstrasjon 32 %
Gruppediskusjoner 56 %
Praktisk utprøving 75 %
Forklaring eller lære av en annen (medelev) 82 %
8. Lærerrollen – i forhold til vurdering FOR
læring
Læreren vet nesten alltid svarene på spørsmålene han stiller, men må
tenke på hvorfor man spør dem
For å skape interesse, motivere, engasjere og utfordre
For å vurdere tidligere kunnskap og forståelse
For å stiumulere elevene til å huske – for å skape ny forståelse og mening
……
Bli bevisst over hvilke type spørsmål man stiller til elevene
Åpne spørsmål fremmer refleksjon i større grad enn lukkede spørsmål
9. Effektive og ineffektive spørsmål (Pepin,2010)
Kjennetegn ved ineffektive spørsmål Kjennetegn ved effektive spørsmål
Spørsmål som ikke er planlagt og har ingen tilsynelatende
formål
Spørsmålene planlegges nøye og er knyttet til målene i
økten
Spørsmålene er i hovedsak lukket, slik at det kun er ett svar Spørsmålene er i hovedsak åpne, slik at de er mange ulike
svar
Hvis et spørsmål ikke besvares umiddelbart, svarer enten
læreren på spørsmålet eller går over til å stille et annet
spørsmål
Læreren svarer aldri på sine egne spørsmål. Gir tilstrekkelig
med «ventetid». Elevene får mulighet til å diskutere i par
før de svarer
Spørsmålene er i hovedsak av «gjett hva som er i hodet
mitt» . Læreren vet hvilke svar de ønsker å høre, ignorerer
og avviser svar som ikke følger dette
Tillater spørsmål med varierende respons og alle blir
behandlet med lik stor grad av seriøsitet
Bare noen få elever deltar. Andre føler seg sårbar eller
redd for å svare i tilfelle de tar feil, eller redde for at andre
skal latterliggjøre dem.
Et klassemiljø skapes der alle elever føler seg trygge og tør
å bidra. Elevene blir enig om hva de skal svare og
oppmuntres til å skrive svar på lapper (mini-tavler) og
presenterer disse samtidig. Læreren velger spesielle elever
til å svare og velger spørsmål på et passende nivå
Læreren ignorerer feil svar. Læreren følger opp feil svar og spør andre elever «Er du
enig? Forklar hvorfor»
Alle spørsmål stammer fra læreren Elevene oppfordres til å stille egne spørsmål
11. 10 veiledende prinsipper:
vurdering FOR læring (Slemmen, 2009)
7) Aktiver elevene som læringsressurs for hverandre
8) Finn bevis for læring
9) Bruk bevisene til å tilpasse opplæringen
1) Planlegg for læring, ikke aktivitet
2) Bruk tydelige mål
3) Bruk kriterier som viser vei
4) Still spørsmål som fremmer refleksjon
5) Gi konstruktive tilbakemeldinger
6) Gi elevene mulighet til å få eierskap over egen læring
10) Involver hjemmet
12. Oppnåelig?
Legg lista lavt, kan ikke endre hele vurderingskulturen på noen uker.
Ikke overdriv
Prøv ut over tid.
13. Begripelig
Gjøre målene begripelig for elevene.
LÆRINGSMÅL:
Jeg skal lære meg egenskaper ved ulike figurer
Jeg skal lære meg å regne ut omkrets og areal
Jeg skal lære meg å regne volum og overflate av rette prismer og
sylinder
Jeg skal lære meg å gjøre om mellom ulike målenheter
Mål for opplæringa er at elevene skal kunne:
Analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer
og bruke dem i forbindelse med konstruksjoner og beregninger
Gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate,
volum og tid, og bruke og endre målestokk.
3) Bruk kriterier som viser vei
14. Lukkede læringsmål
kan konstruere en 60 graders
vinkel
kan plassere alle fylkene i Norge
på et kart
kan bruke spørsmålstegn riktig
kan nevne eksempler på
engelskspråklige land
kan forklare hvordan man ser
forskjell på gran og furu
Kjennetegnet av:
Enten så kan du eller så
kan du ikke
Utrykker ikke kvalitet
kan ikke forbedres
kontinuerlig
3) Bruk kriterier som viser vei
15. Åpne læringsmål
Kan skrive en fagartikkel
Kan drøfte årsakene til at det ble
revolusjon i Frankrike
Utvikle metoder i hoderegning
Kjennetegnet av:
Kan alltid bli enda bedre
Kan nås med ulik grad av
kvalitet
Viktig å se eksempler
3) Bruk kriterier som viser vei
16.
17. Skrive med sammenhengende skrift
Kompetansemål:
Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift
Læringsmål:
Hvordan lage læringsmål knyttet til eksempelvis mellomtrinnet?
Oppgave:
Hvordan lage kriterier knyttet til læringsmålet?
Oppsummering: Tre ting du lærte, to ting du synes er vanskelig.
3) Bruk kriterier som viser vei
18. Hvor ofte får du spørsmål fra elever om
hva et begrep betyr?
Bruk gradskiva og lag en stump vinkel på 100˚ med toppunkt i A.
«Har alle skjønt det?»
«Ja? Da setter dere i gang….»
«Elin da, hvorfor har ikke du begynt?»
22. Håndterbart
Tilbakemeldinger
Vurdering for læring, ikke dokumentasjon av karakteren.
Korte og konkrete tilbakemeldinger.
Tilbakemeldingene må være forståelige.
Hvis tilbakemeldingene kommer sammen med karakter, ser eleven bare på
karakteren.
Kan gis muntlig
5) Gi konstruktive tilbakemeldinger
23. Nyttige tilbakemeldinger
Vurderingsskjema for norsk– skjønnlitterær tekst.
Navn:
Innhold 6-5 4-3 2-1
Samsvar med oppgavens
intensjon
Tematisk sammenheng
Forståelse og kunnskap
Engasjement og kreativitet
Formidling av opplevelser og
følelser
Relevant informasjon
X
X
X
X
X
X
Du får godt frem at hovedpersonen gjør et valg,
men har han egentlig et reelt valg? Teksten din
handler heller ikke egentlig om dettevalget,
den handler om krigen mot kongen, og
hovedpersonens hevn.
Oppbygging
Gjør seg nytte av sjangerens
muligheter
Relevant bruk av virkemidler
Struktur, avsnittbruk
Mottakerbevissthet
X
X
X
X
Stort sett god bruk av ord somhører til
fantasysjangeren, men synes du det passer med
"psyke han opp", eller "demokrati som
styreform"?
Du bruker litt dialog, det er bra. Du kan godt
bruke dette mer. Flott bruk av "dramatisk
presens" når du forteller om Hirdals angrep på
kongen.
Språk
God flyt
Variert setningsoppbygging
Ordvalg og ordforråd
Tekstbinding
X
X
X
X
Ikke helt topp, du har noen ulogiske
setningskonstruksjoner, som "bryter"flyten i
språket.
Du har åpenbart et godt ordforråd innenfor
denne sjangeren.
Formelle ferdigheter
Rettskriving
Tegnsetting
Formverk
X
X
X
Kommaregler
Samsvarsbøying - eks: jeg er redd, men de er
redde. Forskjellen og/å.
Helhetsvurdering av teksten:
En spennende historie, klart plassert i fantasysjangeren. Bra oppbygging med flere høydepunkter (da Veik
blir drept, og da kongen blir drept). Du tar litt for lett på slutten, der hovedpersonenslåss mot Daemon –
dette blir litt overflatisk. Kanskje kunne du ha valgt en annen løsning her. Ellers en fin avslutning på
fortellingen.
Du må ha litt fokus på hvor fortelleren er i historia– er han i den, eller står han utenfor og kommenterer.
Du har et par eksempler på at fortelleren står utenfor (han snakker om "våre helter", og forteller om en
kamp som går inn i historiebøkene). Dette forvirrer leseren, for i resten av fortellinga fortelles historien
"innenfra", som om fortelleren er med. Vær obs pådette når du skriver.
Er korte og konkrete
Er overkommelige å følge opp
Kanskje ikke slik….
5) Gi konstruktive tilbakemeldinger
24. Two stars and a wish – norsk i 10.klasse
Eksempel – nynorsk tekst:
o Dette har du fått til: God bruk av tema- og kommentarsetningar, særleg i andre
og fjerde avsnitt. Flott avslutning, du klarer å samanfatte meiningane dine godt.
o Dette må du jobbe meir med: sterke verb (sjå dei som er markert).
5) Gi konstruktive tilbakemeldinger
25. Instruks til læreren
• En veiledning til læreren
• Får eleven til å reflektere over
egen læring
• Lettere å gi tilbakemelding
• Sparer tid
• Andre fag?
6) Gi elevene mulighet til å få eierskap over egen læring
26. Elever som læringsressurs for hverandre
Leksesjekk – hvorfor?
Hverandrevurdering
Visjonen er ikke å få alle elever til å lære like mye, men å få alle elever til å
lære mest mulig
7) Aktiver elevene som læringsressurs for hverandre
28. Virkemiddel Beskrivelse av virkemiddel Ja Nei Kommentar
Layout Farger, skriftstørrelse og
bildestørrelse
Størrelsesforhold mellom bilde og
skrift
Plassering av tekst og bilde
Bilde Blikkfang eller fokus
Perspektiv (nært, fjernt, rett på,
ovenfra, nedenfra)
Utsnitt
Lys, skygge, mørke
Språk Positive ord
Slagord
Fagord
Rollemodeller:
Kjendis
Ekspert
Viser seg fram med varen
Uttaler seg om varen
Følelser Får oss til å le og knytte positive
følelser til varen
Framhever ønsket om å være
pen, rik og berømt
35. Vurdering som motivasjon
Motiverer elevene til å lære mer.
La eleven lage oppgaver selv.
Ha et åpent spørsmål til slutt: er det noe mer du kan.
Egenvurdering, eleven kan sette karakter på seg selv
Rudyard Kipling sa: Jeg har seks ærlige tjenere, og de har lært meg alt jeg vet. Deres navn er Hva og hvorfor, Når og hvordan, Hvor og hvem
Forskning viser, som dere sikkert vet, at utforskende undervisning og deltagelse skaper større forståelse.
Hvordan snakker man med elevene
Tenke over hvilke spørsmål vi stiller til elevene selv.
Er vi flinke til å gi elevene tenkepause, eller summe i par, for at vi skal være sikker på at de har forstått spørsmålet eller for at de eventuelt kan blir enige om hva de skal svare?
Vi kommer til å se nærmere på noen av disse
De ærlige tjeneren.
Ved å bruke spørsmål vil målene kunne få en annen betydning.
Kjenne til de store oppdagelsesreisen.
Hva og hvorfor, Når og hvordan, Hvor og hvem.
Aktivitet med grupper.
Hvor mange ganger opplever vi at elever ikke kommer i gang med arbeidet? Til tross for at de har ”skjønt” det.
Mange begreper gir et hav av bilder.
Testing av forståelse: Hva kan eleven fra før
I forkant av undervisning
I etterkant etter undervisning
Som en gloseprøve
Eleven må forklare/assosiere begrepene selv, i stedet for at lærer forklarer.
Verdsetter elevens egne tanker, refleksjoner
Oversikt over ulike metoder for at vurderingen skal være læringsfremmende. Skal gå nærmere inn på og vise hver enkelt etterhvert
Når man vurderer en tekst er det mange ting man ser på, blir altfor mye dersom man skal formidle alt til eleven. Struktur, innhold, språk, tegnsetting osv.
Eleven vet vanligvis godt hvilket nivå teksten ligger på, trenger ikke dokumentasjon på alt.
Mindre arbeidskrevende.
Aktivitet i 7. klasse.
Kan knytte læringsmålet til K06 og sammensatte tekster.
Vurdering av reklame - skjema
Elevers tilbakemeldinger
Autentiske oppgaver – oppgaver knyttet til realistiske situasjoner der elevene må demonstrere sin kompetanse gjennom å utføre bestemte handlinger.
Anvende kunnskap og ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden.
Fokus er kompetansemålene og vurderingsformen – ikke innholdet i læreboka.
Autentiske oppgaver legger vekt på hva elevene gjør, og ikke utsnitt av hva de husker.
Mye brukt i praktisk estetiske fag, og muntlige fag.
Presentasjonsvurdering – nært knyttet til autentiske vurderingsformer. Vi vurderer ikke personer, men prestasjoner og produkter.
Når det gjelder denne vurderingsformen er det viktig at elevene har gode og realistiske eksempler på situasjoner der kompetansen blir brukt. Modellering – kan hentes fra tidligere elever, fra media eller lages av lærer selv.