Vurdering og egenvurdering
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•16,081 views
Presentasjon fra kurs på U. Phil VGS 13.08.2015. Kurset hadde i tillegg demo av funksjonalitet i itslearning.
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Similar to Vurdering og egenvurdering
Similar to Vurdering og egenvurdering (20)
More from Frøydis Hamre
Vurdering og egenvurdering
- 1. Vurdering og egenvurdering Frøydis Hamre U.Phil VGS 13.08.2015
- 3. Mål Etter i dag skal du - Ha en plan for vurdering - Ha brutt ned kompetansemål - Ha en undersøkelse til bruk for egenvurdering - Ha fått minst tre tips/ideer
- 4. Hva jeg har gjort
- 5. Baklengs planlegging og egenvurdering • Trinn 1: Vurderingskriterier • Trinn 2: Tidligere prøver og løsningsforslag • Trinn 3: Sluttvurdering med egenvurdering Kilde: Itslearning whitepaper: Elevsentrert undervisning
- 6. Prosess 1. Læreplan -> vurderingskriterier 2. Plan: hvilke emner når 3. Vurdering: hva og hvordan 4. Undervisning: hva og når Kilder: Henning Fjørtoft: Effektiv planlegging og vurdering (ny utgave klar til jul) Wiggins og McTighe (2005): Understanding by design (modellen er herfra, jeg har ikke lest denne)
- 7. Hvordan er din prosess? Kilde clipart: https://pixabay.com/p-305053/?no_redirect https://pixabay.com/p-148815/?no_redirect http://filesio.net/images/share2.png
- 10. Lokal læreplan kan inneholde • Føringer som ivaretar helheten i LK06 og arbeid med sosial kompetanse • Prioritering av lokale satsingsområder • Tydelig progresjon for opplæringen • Synliggjøring av • Grunnleggende ferdigheter • Nedbrytning av mål -> læringsmål • Vurderingsarbeid
- 11. “Det lokale arbeidet med læreplaner for fag må innebære en refleksjon rundt hva kompetanse i faget betyr (…) etter endt opplæring i faget.“ Udir: veiledning til lokalt læreplanarbeid, s 15
- 12. Elever, læring og vurdering • Hva skal jeg lære? • Hva er forventet av meg? • Hvordan er kvaliteten på arbeidet mitt? • Hvordan kan jeg forbedre meg?
- 13. Vurderingsbegreper • Kjennetegn på måloppnåelse • Kriterier • Sjekklister • Rubrikker Se også: Udir: vurdering for læring
- 14. Hvordan vet elevene dine hva og hvordan du vurderer?
- 15. Hva er kompetanse? • Kunnskap er å vite • Ferdigheter er å gjøre • Forståelse er å skjønne Fjørtoft: Effektiv planlegging og vurdering
- 16. 3 gode grunner til å involvere elever 1. Forhindrer misforståelser og feiltolkninger 2. Øker elevenes bevissthet og involvering 3. Kan redusere arbeidsmengden Fjørtoft: Effektiv planlegging og vurdering Anbefales: Undervisningsvideoer NTNU: Vurdering for læring
- 18. Sjekkliste Oppsett og innhold Ryddig, lettlest Fremgangsmåten er logisk og lett å gjenta Utregninger er korrekt utført, og fullstendige slik at det er lett å se hva jeg har gjort. Relevante feilkilder Riktig konklusjon basert på resultatene mine, med god/holdbar argumentasjon.
- 19. Kjennetegn på måloppnåelse Eleven skal kunne Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Måle pH med ulike metoder og beregne pH i sterke og svake syrer og baser Måle pH med pH-meter og pH-strips Beregne pH i sterke syrer og baser Bruke indikatorer og pH-papir, beregne pH i svake syrer/baser Beregne pH i blandinger
- 20. Eksamensveiledningen sier… Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.
- 21. …og videre… Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på elevens kompetanse på tvers av læreplanens hovedområder og kompetansemål. Kjennetegn på måloppnåelse er gruppert i fire kompetanseområder: kjemiske fenomener kjemiske sammenhenger kvalitative og kvantitative vurderinger eksperimenter
- 22. …og til slutt Kompetanse Beskrivelse av karakteren 2 Eleven Beskrivelse av karakterene 3 og 4 Eleven Beskrivelse av karakterene 5 og 6 Eleven Kjemiske fenomener forteller om kjemiske fenomener på en enkel måte med et hverdagslig språk gjør greie for kjemiske fenomener med et enkelt faglig språk og bruker relevante eksempler drøfter kjemiske fenomener overbevisende i et faglig presist språk
- 23. Hva tenker du blir best for ditt fag? Hvorfor?
- 24. Hva og hvordan skal du vurdere? 1. Velg et av dine undervisningsfag 2. Finn frem læreplanen 3. Utarbeid beskrivelser for vurdering av et emne/område
- 25. Plan for vurdering i et emne • Det blir en skriftlig prøve som tar for seg de teoretiske aspektene av analysene, du må kunne forklare prinsippene bak analyseteknikkene. • Øvelse 4.3 og 4.6 vil bli vurdert med karakter. • I tillegg vil du få en praktisk prøve i uorganisk analyse der du skal bestemme en blanding av ukjente salter. Husk da at metode, diskusjon og vurdering av feilkilder er viktigere enn at du faktisk får riktig svar.
- 26. Egenvurdering
- 27. Når? • Før undervisningen starter – hva kan jeg fra før? • Underveis – hvor står jeg, hvor går jeg videre? • Etterpå – hva har jeg lært?
- 28. Egenvurdering etter prøver • Levere besvarelse • Lærer leser besvarelsen og gjør notater et annet sted • Elevene får tilbake besvarelsen + løsningsforslag • Elevene retter og kommenterer egen besvarelse • Eleven svarer på undersøkelse • Lærer gjør vurdering tilgjengelig
- 29. Undersøkelse 1. Nivåvurdering av hvert enkelt mål 2. Hva klarte du bra? 3. **emnetilpasset spørsmål** 4. Hva gir du deg selv som karakter? 5. Hva har vært bra denne undervisningsperioden? 6. Hva kan vi gjøre bedre i neste periode?
- 30. Medelevvurdering • Trening i å vurdere • Formulere begrunnelser
- 31. Vurderingskryss Hva var bra? Hva kan bli bedre? Hvorfor? Hvordan?
- 32. Undersøkelse: egenvurdering • Velg et emne i et fag • Velg en vurderingsform du bruker i dette emnet • Lag en undersøkelse du kan bruke til egenvurdering etter denne vurderingen Plan for vurdering • Velg et emne i et fag • Lag en plan for hvordan du vil vurdere elevene i dette emnet
- 33. Takk for meg! Twitter: @kjemikeren Blogg: kjemikeren.wordpress.com Epost: froydis.hamre@itslearning.com www.itslearning.eu
Editor's Notes
- Min erfaring med kurs er at det ikke er særlig effektivt. Man sitter og hører på noen snakke, tar kanskje noen notater, men så kommer hverdagen og ingenting blir endret. Enten kursholder er god eller dårlig, er det egeninnsats som fører til læring, og et ønske om å endre praksis. Dette kjenner vi jo fra klasserommet… Jeg kommer derfor til å be dere delta og bidra og tenke selv! Husk å notere! Ikke hele tiden, ikke alt som blir sagt og vist, men de små tingene du kanskje oppdager, eller kommer på selv. I en slik setting, når du engasjerer deg i det vi snakker om, dukker det opp små ideer, tanker og spørsmål. Skriv dem ned!
- Itslearning ga ut et kompendium i vår med tema elevsentrert undervisning. Der var det også en liten artikkel om min undervisningspraksis i kjemi, som er bakgrunnen for at jeg står her og ikke en av de vanlige kursholderne fra itslearning.
- I artikkelen ble disse trinnene beskrevet.
- Min planlegging begynner i læreplanen. Jeg lager ikke nye kriterier hvert år, men jeg leser over og ser om det er noe som burde justeres. Når jeg møter klassen og starter undervisningen tar vi også en gjennomgang, så jeg er sikker på at alle forstår beskrivelsene, selv om de ikke enda forstår det faglige innholdet. Elevene får mulighet til å gi tilbakemeldinger på formuleringer. På denne måten har de allerede den første uken sett hvor målet for året er, og at det finnes beskrivelser av hva de må mestre for de forskjellige nivåene. Deretter lager jeg den overordnede årsplanen. Hvilke emner kommer i hvilken rekkefølge, og hvor lang tid på hvert. Ca. Denne delen er klart lettere etterhvert som man bygger opp erfaring, og første gangen er det greit å for eksempel høre med kolleger på egen skole eller andre, eller ta en titt på ressurser fra forlaget dersom man bruker et bestemt læreverk. Søk på nett kan ofte gi resultater også. Alt hjelper for å få en viss pekepinn. Så ser jeg på hvordan jeg ønsker å vurdere hvert emne. Er det noe som bør gjøres gjennom praktisk arbeid? Skriftlig prøve? Flervalgsprøve? Med eller uten hjelpemidler? Egner det seg for et mer utforskende arbeid som ender i en muntlig presentasjon? Det siste trinnet er å planlegge undervisningen i mer detalj, og da må jeg legge til rette for at undervisningsaktivitetene er relatert til vurderingen til slutt. Jeg ønsker at elevene skal ha mulighet til å bli gode i det jeg skal vurdere, og vurderingen skal ikke komme som noen overraskelse. For hvert emne bruker vi også tid både i starten og litt underveis til å igjen se på mål og kriterier. Jeg har benyttet meg av modellen som kalles "Backwards by design", beskrevet i boken "Understanding by design" av Wiggins og McTighe, oversatt til Baklengs planlegging på norsk. Denne prosessen har tre steg: Beskriv forventet læringsutbytte Bestem hvordan elevene skal dokumentere kompetansen og hvordan den skal vurderes Planlegg undervisningstimene Så det som er baklengs her i forhold til vanlig planlegging er at man planlegger vurderingen først, undervisningen etterpå.
- Kort fortalt: Jeg var eneste lærer i kjemi da jeg jobbet på Askøy vgs og skulle lage vurderingskriterier. Dermed var det ingen å diskutere med. Jeg laget kriterier på tre nivåer for hvert av målene, og brukte elevene som sparringpartner i arbeidet. De leste gjennom og kom med tilbakemeldinger, og jeg forklarte og justerte på det jeg hadde skrevet. Hvert kull med elever har vært gjennom disse beskrivelsene med påfølgende justeringer, slik at jeg nå er trygg på at de er relativt forståelige for nettopp denne målgruppen. Det er jo for dem jeg lager det! I tillegg hadde jeg kontakt med noen kjemilærere på Stord i den fasen, som også kom med innspill til noen endringer. På Utdanningsdirektoratets nettsider finnes det en veiledning til lokalt arbeid med læreplaner. Denne beskriver hvordan man ser for seg at det skal jobbes med læreplanene lokalt, og også noen eksempler på de forskjellige fasene – utarbeiding, gjennomføring, evaluering og oppfølging. Det står også litt om vurderingsarbeid, som er det vi skal fokusere på i dag. Her står også litt om forskjellige roller i dette arbeidet, som skoleeier, skoleleder og undervisningspersonalet.
- Merk at det ikke finnes noen nasjonale føringer på hva en lokal læreplan skal inneholde, men eksempler på hva den kan inneholde er: Tydelig progresjon – mer aktuelt i fag som går over flere år. Mest i grunnskolen, men kanskje også aktuelt for noen fag i VGS som norsk eller kroppsøving?
- Forsking publisert blant annet av NIFU (nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at særlig i VGS blir de grunnleggende ferdighetene for lite ivaretatt fordi det råder en oppfatning om at dette er elemenære ferdigheter som skal mestes på lavere trinn. Disse er også en del av den kompetansen vi skal undervise i og vurdere.
- Stadig oftere hører vi nå at vi skal utdanne elever til jobber som ikke finnes enda. Det aller viktigste vi gjør er å lære elevene å lære, slik at de selv kan tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter de vil trenge i fremtiden. Forskning viser at elever lærer mer dersom de forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling
- Fra Udirs veiledning s 26: Vurderingsforskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn på alt som gjøres i opplæringen, og det er heller ikke nødvendigvis hensiktsmessig å gjøre dette. Det viktige er at det som vektlegges i vurderingen er gjort kjent for elevene, og at vurderingspraksisen bidrar til å fremme læring. Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ett eller flere nivåer sett i forhold til kompetansemål. Kriterier beskriver hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave, for eksempel en sjekkliste. Rubrikker er et slags tabelloppsett av beskrivelser på flere nivåer Det ligger også en god del ressurser på Udir sine sider om vurdering for læring, blant annet to foredrag av Henning Fjørtoft som ble holdt for noen av deltakerne i den nasjonale satsingen Vurdering for læring i januar i år: "Fra mål til mening" om sammenhengen mellom læreplan og vurderingsarbeid. Jeg anbefaler å sette av 2x45 minutter til å se disse, Fjørtoft er dyktig og dessuten behagelig å lytte til.
- Hvilken informasjon får de ut over kompetansemålene?
- Hvis et kompetansemål havner i to av de tre kompetansedelene, er det et tegn på at det bør deles opp.
- Husk at rubrikker (kriterier, kjennetegn) er et verktøy, ikke en vidunderkur. Det tar tid å komme i gang, og når du også trekker inn elevene, vil de ikke nødvendigvis forstå det umiddelbart. Verdien er at både lærer og elev vet hvor målet er og kan bruke det i arbeidet i faget.
- Eksempel fra rapportskriving. Jeg hadde også en liste over de forskjellige innholdsdeler; tittel, dato, kjemikalieliste, utførelse osv. Merk at formuleringene er til eleven, ikke til meg. For å hjelpe dem til å selv kunne vurdere om de har tatt med det som er viktig, la jeg vekt på at de skulle skrive rapporten slik at en annen elev som var borte den dagen men som kjenner faget, skulle kunne gjenta forsøket ved hjelp av deres rapport. Det handler litt om målgruppen for det de skriver. Dersom den er ukjent blir rapporten dårligere, fordi det ikke er entydig hvordan man skal ordlegge seg eller hvor mye detaljer som bør være med. Slik kriterier er beskrevet i Udirs veiledning, går en slik sjekkliste inn i den kategorien. I matematikkfaget kan sjekklister for noen kompetansemål være en mye bedre måte å beskrive hva som skal vurderes (og hvordan) enn nivåbeskrivelsene jeg har jobbet med. Ofte vil slike lister være mer relevant når man vil formidle hvordan en gitt type arbeid skal vurderes, en skriftlig oppgave, en muntlig presentasjon, et praktisk arbeid i et håndverksfag osv.
- Dette er det jeg egentlig har pleid å omtale som kriterier, men som Udir omtaler som kjennetegn på måloppnåelse. De beskriver hva som må til for nivåene lavt – middels – høyt for hvert kompetansemål. Her skiller nok realfagene seg fra mange andre fag, fordi kompetansemålene i fag som kjemi og matematikk i stor grad er konkrete, og man vet ganske nøyaktig hva elevene må kunne for å oppfylle målet. De er også klart avgrenset, og mange mål kan vurderes uavhengig av andre. Dette er neppe tilfellet i alle fag. Jeg vil likevel vise hvordan jeg har gjort det, som et eksempel for de tilfeller der målene er konkrete og avgrensede nok til at denne måten å beskrive vurdering på gir mening. Dette er et av kompetansemålene i kjemi1. Jeg har altså slike beskrivelser for alle kompetansemålene i læreplanen. Det er ingen nasjonale føringer på hvor mange nivåer man skal bruke, men tre er ganske vanlig. Noen mener også at man bør angi det høyeste nivået først, slik at elevene ser hva de skal strekke seg etter.
- Jeg synes jo ikke egentlig dette tilfører så himla mye informasjon til verken lærer eller elever jeg, da…
- Så her grupperer de det eleven skal kunne på en tredje måte. Ikke grunnleggende ferdigheter, ikke hovedområdene i læreplanen, ikke kompetansemålene.
- Dette er utdrag fra kjennetegnene som er beskrevet i eksamensveiledningen, med beskrivelser på tre nivåer for ett av de fire områdene jeg viste i sted. Det er jo ikke rart man kan bli litt forvirret og fortvilet når man skal finne ut hva og hvordan man skal vurdere! Jeg var innom udir.no og skumleste læreplanen i norsk, og så på vurderingsskjema som brukes til skriftlig eksamen. Jeg ser at det samme forekommer i norskfaget som i f.eks kjemifaget - at læreplanen tar for seg faglige emner, mens vurderingen går på ferdigheter. Forskjellen er kanskje mindre her enn i en del av realfagene, faktisk, slik at vurderingsskjema for eksamen er et startsted for å diskutere beskrivelser av de forskjellige nivåene. Mens i andre fag, som samfunnsfag, der det ikke er skriftlig eksamen, finnes det ingen sentrale beskrivelser relatert til vurdering. Her kan man f.eks se på beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene og hente formuleringer som kan være relevant å ta med seg inn i vurderingsarbeidet.
- Sjekklister? Detaljerte nivåbeskrivelser? Utgangspunkt i mål eller grunnleggende ferdigheter? Vurderingsskjema fra eksamen?
- Dette er planen for vurdering i hovedområdet “analyse” i kjemi2. I itslearning blir elementene her: Oppgave som innlevering/vurdering av den skriftlige prøven To oppgaver der elevene kan levere og få vurdert rapport fra øvelser En oppgave der elevene kan levere besvarelse og få vurdert den praktiske prøven En undersøkelse som egenvurdering etter den skriftlige prøven I andre emner har jeg kanskje hatt en muntlig presentasjon, da har jeg noen ganger brukt egendefinert aktivitet, særlig dersom elevene ikke skal levere inn noe. Når alle disse er vurdert med kriterier, kan jeg danne meg et relativt nyansert bilde av elevens kompetanse i emnet. Det er også mulig å opprette kategorier i vurderigsoversikten og på den måten samle f.eks vurderinger i et emne.
- Når det gjelder egenvurdering eller med-elevvurdering, er det i all hovedsak undersøkelse jeg har brukt som verktøy i itslearning. Her bør det også nevnes at google skjema blir brukt av mange. Jeg har hatt litt trøbbel med å bygge det inn i itslearning, det vil si legge selve skjemaet i et notat for eksempel. Andre bruker dette med stort hell. Ved å bygge det inn har elevene enkel tilgang gjennom itslearning og trenger ikke å bli sendt ut andre steder på nettet.
- Disse tingene er vel ingen overraskelse for noen. Informasjonen som kommer ut av slik egenvurdering kan brukes av læreren til å tilpasse undervisning eller hjelpe eleven underveis. For eleven kan egenvurderingen gi innsikt i egen kompetanse, men også hjelpe til å tydeliggjøre hvor man skal gå videre. Det krever at eleven vet hvor målet er. For mitt vedkommende så jeg en gevinst i at jeg fikk en reduksjon i diskusjon med elever om resultater siden de bruker de samme kriteriene som meg når de vurderer egne besvarelser. Jeg har for det meste brukt egenvurdering i etterkant av prøver i løpet av året.
- Emnetilpasset spørsmål kan for eksempel være Har du jobbet med tilbakemeldingene på innleveringen vi hadde underveis? Hva har du forbedret siden innleveringen?
- Medelevvurdering er i grensetilfelle. Jeg mener det er en nyttig øvelse, men det er også utrygt, elevene er ikke komfortable når de skal vurdere hverandre. Dette er noe jeg tenker kanskje ikke er greit i alle klasser, og læreren bør kjenne klassen først. Jeg har brukt det på muntlige presentasjoner der jeg har hatt veldig tydelige kriterier. Spesifikt har vi hatt presentasjon om personlig økonomi i yrkesfagklasser, der hver gruppe har blitt vurdert av de andre gruppene. Da har jeg hatt en undersøkelse per gruppe, der alle andre elever har tilgang til å svare, men ikke den gruppen selv. Jeg har ikke brukt tid på noen dypere analyse videre av resultatene, for jeg mener at det viktige her er prosessen for eleven, ikke hva jeg som lærer får ut av det. Ved at de gjør det på itslearning, blir det tydelig AT de har svart, og mindre sjanse for at de bare lar være. Her også er spørsmålene av typen der de krysser av i matrise for at presentasjonen inneholdt gitte elementer osv.
- Dette var en form for evaluering jeg ble introdusert for på NGV, og det var en nyttig måte å tenke på.
- Ofte vil du kunne kopiere disse undersøkelsene og bruke dem flere steder med små justeringer, så et godt grunnarbeid her er lønnsomt