Developing new kinds of psychometrics (educational and psychological assessments) Making students’ thinking “visible” (being able to see students’ mental processes, including how they draw on their own experiences) Accounting for new modes of communication Ensuring the validity of standards on which assessments are based i “The Assessment and Teaching of 21st Century Skills Project”, Ola Erstad (2009) http://www.idunn.no/ts/dk/2009/03-04/art03
forskning viser at vurdering i skolen kan øke motivasjon og læringsutbytte Noe av bakgrunnen for prosjektet var en forståelse av at de tilbakemeldingene elevene får, ikke er konkrete nok på hva som er bra, hva som er dårlig, og hva elevene kan gjøre for å forbedre egne prestasjoner.10 Blant annet viser Klettes evaluering av Reform 97 at lærere bruker ros som ”bra” og ”flott” som tilbakemelding, heller enn å vise til hva som gjør et arbeid bra eller dårlig.11 I samme evaluering kom det også fram at lærere gir elever positive tilbakemeldinger på muntlige framføringer uavhengig av kvaliteten.12 Forskning har vist at slike tilbakemeldinger ikke hjelper elevene til å lære. Hvis tilbakemeldinger skal gi læringseffekt, så må de være gode.13 Å få kjennskap til kjennetegnene for det aktuelle læreplanmålet i begynnelsen av en klassetime , gjør elevene mer motiverte . Selv sier elevene at de blir mer motiverte fordi de vet hva de jobber fram mot. Forskningen viser videre at der hvor elevene deltar i vurderingen av eget og andre elevers arbeid , er de også mer positive til at kjennetegnene gjør det lettere å forstå hvor de står faglig, gjør dem mer motiverte for skolearbeidet, og gjør det lettere for dem å forstå hva de må jobbe videre med. Det å selv bruke kjennetegnene for vurdering gjør dermed at de både får større eierskap til vurderingskriteriene og skjønner mer av hvordan det hele fungerer, enn om de bare er passive tilskuere til det å bruke kjennetegn for vurdering.
Løvland (2006), i avhandlingen Samansette elevtekstar, er at det er de skriftspråklige delene av de multimodale tekstene som får sterkest oppmerksomhet gjennom veiledning og vurdering. Mange lærere er positive til at elevene skal arbeide med sammensatte tekster, men skolekulturen overser i mange tilfeller meningspotensialet som ligger i for eksempel bilder, lyd og kroppsspråk, skriver Løvland.
En opplagt dilemma som denne undersøkelsen peker på, er det å skulle vurdere produktet uten å se på prosessen. Det kan være mange grunner til at produktet ikke ble slik eleven hadde tenkt seg. Elevene står overfor en rekke utfordringer når de både skal benytte mange semiotiske ressurser og ta i bruk flere digitale verktøy. Det er mye som kan gå ”galt”. Spørsmålet er da om produktet alene gir det beste bildet av den kompetansen de har oppnådd gjennom prosessen? Og om det er mulig, er det likevel relevant å spørre om det er formålstjenlig å bare vurdere produktet50. Læreplanen LK06 sier at vi skal vurdere elevenes kompetanse. Denne undersøkelsen viser at elevens evne til å kommunisere gjennom et utvidet tekstbegrep, og deres faktiske ferdigheter i å bruke datatekniske verktøy i denne prosessen, blir ansett som de overordnede kompetansene vi ønsker at elevene skal få. Den tekniske kompetansen i seg selv blir av forskningsdeltakerne ikke oppfattet som det sentrale. Det sentrale er hva en faktisk får formidlet ved hjelp av disse verktøyene. Samtidig må ikke teknikken være så dårlig at den ødelegger for budskapet.
Elev: Jeg mener det er viktig å legge vekt på hvilket samspill bildene og teksten har i slike oppgaver. Ikke at norsk og mediedelen skal vurderes hver for seg, men at det blir sett på som en helhet. Elevene har jo laget det som en helhet, ikke to separate deler. Hvis man ser produktet slik eleven har tenkt at det skal være, skjønner man kanskje tanken bak det også. Det er også viktig å tenke på at en tradisjonell tekst i norsken fungerer alene, mens en tekst laget for å ha bilder, eller film i bakgrunn, kanskje ikke fungerer alene. S.89
De fleste er enige om at helhet og multimodalt samspill er viktig! (Hjørdis)
Det er en tekst som formidler et klart budskap gjennom et bevisst samspill mellom de ulike semiotiske ressursene. Samspillet løfter teksten opp på et høyere nivå, og formidler noe mer enn hva de enkelte semiotiske elementene kan hver for seg. Teksten har noe nyskapende ved seg, og har en nerve som ”rører oss”. Det er en bevisst komposisjon/dramaturgi. Potensialet som ligger i de enkelte semiotiske ressursene, blir utnyttet og tilpasset den sosiale konteksten og intensjonen med teksten. Teknikken er usynlig, og kildebruken korrekt.
21st Century Skills Assessment A Partnership for 21st Century Skills e-paper http://www.p21.org/route21/images/stories/epapers/r21_assessment_epaper.pdf
” [b]are gjennom eksempler, veiledning, praktisering, samarbeid og tilbakemelding er det mulig å oppnå et godt tolkningsfellesskap …”,18 et tolkningsfellesskap som er nødvendig for å skape en god og enhetlig vurderingskultur.” institusjoner planlegger hvordan de skal dele, mens vi som bruker de digitale sosiale nettverkene bare — deler . http://www.edtechpost.ca/wordpress/2008/11/08/just-share-already/