5. Å utvikle
motivasjon
«Jeg har mange elever
som er svake lesere og
skrivere. Jeg synes det
er viktig å gi dem
pauser fra lesing og
skriving slik at de
beholder
motivasjonen.»
9. Avkoding
• fonologisk og fonemisk bevissthet
• forståelse for trykt tekst
• bokstavgjenkjennelse og –produksjon
• ordgjenkjennelse
• begreper, ferdigheter og strategier for staving
10. Forståelse
• ordforråd
• stille spørsmål til tekst, egen lesning, andres tolkninger
• tekststruktur
• visualiseringer av teksten
• inferenser
• prediksjoner
• overvåking av egen leseprosess
• oppsummering
• aktivering av bakgrunnskunnskap
• metakognisjon
18. «A reader should be thinking all
the time while reading.»
1.Important information
2.Facts about characters or the
story
3.Predictions – what might
happen next?
4.Questions about words,
characters, or the story.
5.Personal reactions about what
happened.
20. Sammenligning av
skrivekulturer
Ungdomsskolen Videregående
• skriving om erfaringer, • skriving om språk og
opplevelser og meninger tekst
• vanlig med • fremdeles
fiksjonsskriving fiksjonsskriving, men
• sosiale og mellom- større krav til sjanger, stil,
menneskelige problem struktur og språk
• utvikle selvstendige • (kvasi-)akademiske
skrivere sjangre (dikt-, bilde-,
• mestre kravene til reklame-analyse)
eksamen • metakognitivt perspektiv
(Smidt, i Haugaløkken 2009)
21. Fire måter å tenke vurdering på
1. screening – alle elever undersøkes før
undervisningen starter
2. diagnostisk – brukes når visse elever har
problemer
3. fremskritt – kjappe, pålitelige og hyppige
undersøkelser
4. læringsutbytte – større helhetlige
vurderinger av fremskrittet
(Gambrell, Morrow og Pressley 2007: 317-318)
22. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk:
• Elevene definerte selv egne skriveprosjekter
som eksamensform
• De valgte ofte konflikter og problemer
(innvandrere, tenåringer og foreldre,
fattigdom og rikdom, voldtekt)
• Norsklærerne støttet og oppmuntret
underveis
• Elevene ga hverandre respons
(Smidt, i Haugaløkken 2009)
23. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk:
• Elevene formidlet sterke meninger med
retoriske virkemidler, men eneste mottaker
var læreren
• Tekstene ble trolig aldri brukt i kritiske
diskusjoner i klassen
(Smidt, i Haugaløkken 2009)
24. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk:
Mange elever så ut til å trenge mye hjelp med
• avgrensning av emne
• strukturering av tekstens poeng
• bygge opp et synspunkt
• vurdere de retoriske virkemidlene de tar i bruk
(Smidt, i Haugaløkken 2009)
25. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk:
«Lars» (elev) valgte følgende oppgave:
Drøft ulike årsaker og kom med mulige
løsningsforslag til fattigdomsproblemet i
verden.
Lars fikk oppgitt noen begreper til hjelp:
gjeld, handel, produksjon, industri, kolonier,
klima, indre forhold (korrupsjon, vanstyre),
råvarer, ferdigvarer, bærekraftig utvikling og
bistand
(Smidt, i Haugaløkken 2009)
26. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk:
• Lars fikk lite hjelp fra lærerne.
• Norsk- og samfunnsfaglæreren så ikke ut til å
samarbeide om «stillasbyggingen»
Konsekvens: Lars har ikke lært å
drøfte kompliserte
samfunnsspørsmål i en skriftlig
tekst
(Smidt, i Haugaløkken 2009)
27. «Verden har store kontraster, det har den alltid hatt og det vil
den alltid ha. Noen er fattige mens andre er styrtrike. Dette er
det nærmest umulig å hindre, med mindre vi fikk en
verdensleder som innførte kommunisme. Men da ville
selvsagt eks-kapitalistene gjøre et opprør eller statskupp som
da ender med krig som dreper flere enn hva fattigdom og sult
ville gjort. Men det finnes andre løsninger. Noe som selvsagt
hjelper kun en brøkdel av de fattige, noe som noen allerede
gjør: Få et fadderbarn, donere penger til organisasjoner som
Røde Kors og Frelsesarmeen eller du kan adoptere et barn.
Dette hjelper som sagt lite, men hvis nærmest alle i vesten
donerer en beskjeden sum hver, pr måned så ville dette
hjulpet de fattige betydelig økonomisk (som er i grunnen det
viktigste). [...]»
28. Power writing
Forbedring av flyt i skriftspråket
1. Skriv så fort du kan i 5 minutter.
2. Mål hvor mange ord pr. minutt en elev kan
skrive om et emne (korrekt/ikke korrekt)
32 ord/minutt, 7 stavefeil
3. Sett personlig mål
4. Prøv hver dag
5. Hver elev registrerer fremgangen i søylediagram
(Fisher og Frey 2011: 29)
30. Vi må…
slutte å tenke som en litteraturkritiker…
Hvilken verdi
har denne
teksten?
31. … og begynne å…
… tenke som en trener.
Hvordan kan vi
forbedre
kompetansen
din?
32. Lesing, skriving og vurdering
• Hver uke: utvidet diskusjon om tekstlesing.
• Ett essay i måneden basert på leseopplevelsen
• Lese modelltekster på forskjellige nivå
• Felles kriterier for alle lærere
• Bare de beste kriteriene, og ikke alle!
• Alle skriftlige arbeider bør etterfølges av muntlige
presentasjoner.
• Lærerne møtes jevnlig for å diskutere resultater
og tilpasse undervisning.
Schmoker (2011)
33. Tekstforståelse Tekstskaping Litterære aspekter Språklige
konvensjoner
Bakgrunnskunnskap Skriveprosessen Skjønnlitterære elementer Lyd/tegn
•Hva kan du fra før om dette •Hvordan vil du gå frem for å •Hva er det overordnede •Hvordan henger bokstaver
emnet? bygge opp denne teksten? temaet i teksten? sammen med lyder i
•Hva tror du denne teksten •Hva bør første utkastet •Hvordan er handlingen talespråket?
handler om? inneholde, og hvordan kan bygget opp?
du forbedre det? •Hva kan du si om de Grammatikk
Tekstprosessering litterære personene? •Hvilke grammatiske
•Kan du lage et sammendrag av Skriving som redskap •Hvordan vil du beskrive begreper kan du bruke om
teksten? •Hvordan kan du bruke settingen/miljøet der din egen tekst?
•Hva er rekkefølgen til de informasjon fra andre kilder i handlingen foregår? •Kan du beskrive hvordan du
viktigste delene av teksten? din egen tekst? •Hvilke rim og kan skape større variasjon i
rytmemønster kan du finne teksten?
Overvåking Skriving basert på kilder i teksten?
•Kan du forklare hva det betyr? •Hvordan kan du bruke •Legger du merke til noen Syntaks (setningsstruktur)
Hvordan vil du gå frem for å informasjon fra andre kilder i interessante metaforer •Hvordan er setningene dine
forstå denne teksten? din egen tekst? eller andre bilder i teksten? oppbygd?
•Hvilke grammatiske
Skriving på oppfordring Skriving basert på begreper kan du bruke om
•Hvordan skal du løse denne skjønnlitteratur setningsstrukturene dine?
oppgaven? •Kan du skrive ned dine
•Hva blir du bedt om å egne refleksjoner om Interaksjon
skrive? dette? •Hvordan virker de
•Hvordan kan du vise at du •Hvordan kan du bruke forskjellige delene av
behersker/forstår dette? denne teksten som modell teksten sammen?
for din egen
skjønnlitterære skriving?
•Hvilke spørsmål kan vi
stille til denne teksten, og
hvordan bør vi svare på
dem?
(basert på Gambrell, Morrow og Pressley 2007: 48).
