Her er noen gode tips fra Fagbladets journalister som laget sakene om spesialskolene

1. TIPSARK
SAK: De Nye Spesialskolene (bladet Utdanning)
Sonja Holterman (sh@utdanningsnytt.no / 90 40 96 30)
Jørgen Jelstad (jj@utdanningsnytt.no / 99 72 65 48)
Les sakene: www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor
Metoderapport SKUP: http://skup.no/Metoderapporter/2012/2012-20_De_nye_spesialskolene.pdf
Kartleggingen
Det kan finnes mer informasjon enn det som ligger åpent ute i databaser. Kartleggingen er basert på
liste over skoler som hadde rapportert inn en «forsterket avdeling» til GSI (mer om GSI under).
Denne listen finnes ikke åpent i databasen, så vi måtte spesifikt be om å få listen over skoler (479
skoler). Uten denne listen ville kartleggingen vært umulig.
Definer en tydelig problemstilling. Hva vil du ha svar på? Kan spørsmålet misforståes og gi ubrukelige
svar? Det er kjedelig å bruke flere måneder på å kontakte skoler, bare for å finne ut i ettertid at du
har glemt å stille dem et sentralt spørsmål.
Vår problemstilling: Hvor mange elever tas ut av normalklassen og har fast tilhørighet i
spesialgrupper og spesialskoler? Fast tilhørighet = over 50 % av skoletiden (vår definisjon).
o Hvem er disse elevene? (problematikk/diagnoser)
o Hvilket tilbud får de? (hvor er de, hva gjør de)
Du må vite hva du snakker om
Sett deg så godt inn i temaet at du får de svarene du er ute etter. Sjekk definisjoner. Avklar begreper.
Hva er et enkeltvedtak for spesialundervisning? Hva er paragraf 5.1 i Opplæringsloven? Hvordan
definerer Utdanningsdirektoratet en «forsterket avdeling»? Hva er forskjellen på integrering og
inkludering?
Når du får spørsmål om definisjoner o.l., må du kunne svare.
Dette er saken:
De statlige spesialskolene ble lagt ned i en omfattende reform i 1992 fordi politikerne ønsket en mer inkluderende
skole. Men 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak myndighetene ikke har oversikt
over. Skoleåret 2011/2012 kartla Utdanning at over 5000 elever har fast tilhørighet i spesialgrupper og
spesialskoler. Dette var første gang noen hadde laget en omfattende oversikt over hvor mange elever som var tatt
ut i slike spesialtiltak, hva slags type elever det var, og hva slags tilbud de fikk. Flere sentrale skoleforskere kritiserte
myndighetene for å ha sviktet i oppfølgingen av disse elevene.

2. Utholdenhet
Utgangspunktet var å få svar fra alle skoler på vår liste. Ikke stopp når du mangler 100 av 400 bare
fordi du er drittlei (og fordi du allikevel kan få en god sak av de 300 svarene du har). Å ha svar fra alle
er et stort poeng i seg selv.
Journalister kan kreve å få innsyn og svar (i motsetning til forskere). Ikke gi deg: hvis noen ikke ønsker
å svare, går du høyere i systemet. Vi spurte først rektor, og hvis de nektet å svare ringte vi skolesjefen
i kommunen. Dette ga til slutt svar i alle tilfeller.
Statistikk
Grunnskolens informasjonssystem (GSI) https://gsi.udir.no/
 Driftes av Utdanningsdirektoratet.
 Store mengder data skolene selv rapporterer inn til GSI hvert år.
 Nye tall kommer i desember hvert år.
Finner du det ikke i GSI? Sjekk KOSTRA. http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/
 Det meste av GSI-dataene legges også inn i KOSTRA-databasen (men legges ut litt senere).
 Bruk Statistikkbanken i KOSTRA. Her er det enklere å lage tidsserier, sammenligne kommuner
osv.
 Her finner man også GSI-tall som ikke publiseres i GSI-databasen – for eksempel andel elever
som får spesialundervisning ned på kommunenivå.
Ikke stol blindt på statistikk
Vi avdekket store feil i GSI-statistikken gjennom vår kartlegging.
Har du gjort en stor kartleggingsjobb – bruk den senere til sammenligninger og oppfølging.
Som resultat av våre saker kartla Utdanningsdirektoratet gjennom GSI selv antall elever i
«forsterkede avdelinger» i 2012/13. Da viste det seg at de fikk innrapportert 1000 færre elever enn i
vår kartlegging året før (20 % færre elever). Vi sammenlignet den nye listen over skoler fra
Utdanningsdirektoratet med vår egen kartlegging fra året før, og fant ut at en hel rekke skoler som
burde vært innrapportert nå var forsvunnet ut av listen.
Statistikk brukes politisk til å ta avgjørelser. I dette tilfellet: jo lavere antall elever i statistikken, dess
mer vellykket fremstår inkluderingen i skolen. Men statistikk er ikke nødvendigvis sannheter.
To sentrale offentlige dokumenter om temaet
 Stortingsmelding 18 (2010-2011). Læring og fellesskap.
 NOU: 2009: Rett til læring.