Barnehagen i digital utvikling - Foredrag fagdag Barnehagelærerutdanningen UiS August 2014
•Download as PPTX, PDF•
2 likes•774 views
Innramming av fagdag knyttet til bruk av Blogg med studenter
Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Similar to Barnehagen i digital utvikling - Foredrag fagdag Barnehagelærerutdanningen UiS August 2014
Similar to Barnehagen i digital utvikling - Foredrag fagdag Barnehagelærerutdanningen UiS August 2014 (20)
More from Geir Ottestad
Barnehagen i digital utvikling - Foredrag fagdag Barnehagelærerutdanningen UiS August 2014
- 1. Barnehagen i digital utvikling Foto: Thinkstock photo og Lars Åke Andersen Geir Ottestad, avdelingsleder
- 2. Om senter for IKT i utdanningen • Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet • Etablert 1. januar 2010 • Sammenslåing av flere kompetansemiljø • To kontorer: - Tromsø (hovedkontor) - Oslo • Ca. 60 ansatte: Utviklere, ingeniører, redaktører, pedagoger, samfunnsvitere
- 3. Mål Økt kvalitet i utdanningen Og bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærerutdanningen. Er det mulig å ha en moderne, tilpasset, relevant og motiverende skole uten aktiv, målrettet og pedagogisk bruk av IKT?
- 4. Creative Commons flickr photo by Mads Boedker Avdeling for barnehage og lærerutdanning
- 5. - For å forberede elevene til det digitale samfunnet som de skal vokse inn i, mener vi at vi har lært altfor lite om hvordan vi kan variere undervisningen og være trygge digitale lærere
- 6. Hvem hører vi her? ”innenfor lærerutdanningen er jeg ganske sikker på at man ikke er flinke nok til å bruke og lære den nye generasjonen lærere digital kompetanse” Torbjørn Røe Isaksen, Her og Nå, NRK 19.05.14
- 7. Hvorfor digital kompetanse i barnehagen? En del av barnekulturen En bro til skolehverdagen Motvirke sosiale skiller Støtte arbeidet med fagområdene
- 9. IKT-senteret og barnehagen Hvordan knytter vi småbarnspedagogikk og teknologi sammen på en måte som styrker kvaliteten i barnehagetilbudet?
- 10. Drivkraft fra barn og ansatte bruk av og holdninger til digitale verktøy i norske barnehager Creative Commons flickr photo by dreamhamer Barnehagemonitor 2013
- 11. Hovedfunn • Drivkraft fra barna og de ansatte • De ansatte vil lære mer • Mest underholdning og informasjon • Rammeplanen er viktig for å legitimere bruk
- 12. Hensynet til barna er aller viktigst 8300% 7300% 6300% 4800% 3000% I barnehagen bruker vi digitale verktøy fordi … (N=1029). 500% 600% 1100% 2500% 2700% 1200% 1900% 2000% 2700% 4300% 0% 25% 50% 75% 100% Vi opplever at barna er interesserte og nysgjerrige på digitale verktøy Det står om digitale verktøy i rammeplanen for barnehagen Det er interesse og nysgjerrighet for dette blant personalet Ledelsen har valgt å ha fokus på digitale verktøy Foresatte har uttrykket ønske om at vi arbeider med digitale verktøy Enig Uenig Verken enig eller uenig / Vet ikke
- 13. IKT gir gevinst 7400% 9100% 8400% 9200% 9000% Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Bruk av digitale verktøy i barnehagen … (Ansatte. N=1034) 900% 1700% 700% 200% 1100% 400% 600% 200% 700% 300% 0% 25% 50% 75% 100% Stimulerer barnas kreativitet Stimulerer til læring Er viktig for å forberede barna til skolen Vil komme til nytte senere i barnas liv Er egnet til å bruke i det pedagogiske arbeidet med barna Enig Uenig Verken enig eller uenig / Vet ikke
- 14. Å bruke digitale verktøy er viktig for å gi barna en gryende kompetanse som alle i dagens samfunn har behov for. Barn i dag får mye erfaring med digitale verktøy på hjemmefronten. Vi mener at barnehagen er en viktig motpol til dette og ønsker at barna skal lære å leke fremfor å lære bruk av digitale verktøy. Sosialt samspill med andre er viktigere i barnehagen. Uhensiktsmessig bruk i barnehager kan skje. iPad bør ikke legges ut av voksne i rom med god lek, man må hele tiden reflektere rundt, når, hvorfor og hvordan.
- 15. Tilgang til digitale verktøy og Internett
- 16. Hva finnes av digitale verktøy? Hvilke av følgende verktøy finnes i barnehagen din? Tallene beskriver andel av respondentene som oppgir at de har ett eller flere av de digitale verktøyene (Ansattskjema. N=1034).
- 17. Hva ønsker de seg? Hvilke digitale verktøy savner dere / trenger dere mer av i barnehagen? (Ansattskjema. N=780)
- 18. Omtrent 40 % mener kvalitet og mengden utstyr er begrensende for pedagogisk bruk Per i dag må vi ta med barna inn på arbeidsrommet, som kun har 4 datamaskiner (til 24 ansatte), om vi skal bruke data med barna. Det er vel mest det at det skal fungere som vi vil. Utstyret er vel der. Litt tungvinte løsninger.
- 19. Nesten alle har Internett Hvilken type internettforbindelse har barnehagen din? Flere svar mulig (Styrerskjema). Fordelt på type barnehage.
- 20. Alle vil lære mer
- 21. 0.393 0.435 0.735 0.022 0.05 0.069 80% 60% 40% 20% 0% Kunne du tenke deg å lære mer om bruk av digitale verktøy i barnehagen? Flere svar mulig (N=1034).
- 22. Omtrent halvparten har deltatt på kurs 0.208 0.331 0.213 0.478 0.199 0.354 0.217 0.493 50% 38% 25% 13% 0% Administrativ bruk av digitale verktøy Grunnleggende tekniske ferdigheter Pedagogisk bruk av digitale verktøy Nei Har fått tilbud om opplæring Deltatt på opplæring Har du fått tilbud om eller deltatt på opplæring? Flere svar mulig (N=1034).
- 23. Tilfeldig kompetanseutvikling? Hva har bidratt til din kompetanse, og hvordan ønsker du å lære mer? Flere svar mulig (N=1034).
- 24. Begrensninger for bruk Hvor begrensende mener du følgende faktorer er for pedagogisk bruk av digitale verktøy i din barnehage? (Meget begrensende/ganske begrensende) (N=1034)
- 25. Bruk av digitale verktøy
- 26. De ansatte bruker verktøyene, og de bruker dem ofte Hvor ofte bruker du digitale verktøy i barnehagen på følgende måte? (N=1033).
- 27. Underholdning og informasjon Hvor ofte deltar barn i din barnehage i følgende digitale aktiviteter? (Månedlig/oftere) (N=1034).
- 28. 90% tar bilder for å vise foreldrene hva de gjør og for å dokumentere arbeidet med et prosjekt eller et tema Bruker bilder for å viser prosessen i prosjektene vi henger på veggen. Maling, glitter, lim; fotograferer barna mens de arbeider. Barna finner det veldig gøy å betrakte seg selv etterpå. Bruker det som dokumentasjon både for barna, foreldrene og personalet.
- 29. Litt over 50% bruker bildene som utgangspunkt for samtale med barna Bildene brukes i hovedsak til samtale … altså gjenkalling av felles opplevelser. Ofte ser vi på og prater rundt bildene. Hva skjedde her? Hvem var med?
- 30. 60% skriver ut bildene og henger dem på veggen i barnehagen. 50% legger til slutt bildene i barnets perm Bildene som er printet ut, henger vi på veggen, etter hvert ved utbytting av bilder puttes de gamle inn i barnets permer. Vi lager en avskjedsgave med bilder til de barna som slutter og begynner på skole ...Tar med bilder helt fra de startet i barnehagen og frem til skolestart. Bildene settes i barnas permer, barna er glade i dem og tar ofte fram dem for å se og snakke om bildene. Vi setter bildene inn i en loggbok som følger barnet hjem hver dag.
- 31. Barna velger motiv, men har liten innflytelse på hva bildene blir brukt til I hvilken grad vil du si at … (N=900).
- 32. Omtrent 45 % publiserer bilder på nett Når vi har tatt bilder … (N=1034) På hjemmesiden er det bilder av hender og føtter og rygger, ikke ansikt. Legger fokus på hva vi gjør og ikke hvem vi er. «Beskriv med egne ord hva dere gjør med bildene.»
- 33. Arbeid med fagområdene Innen hvilke fagområder vil du si at din avdeling/base bruker digitale verktøy mest? Flere svar mulig (N=1034).
- 34. Veien videre - Barnehager bør ha utstyr og infrastruktur som fungerer, og en reell tilgang til utstyret. - For å komme ønsket om å lære mer om pedagogisk bruk av digitale verktøy i møte, må vi kunne tilby et passende opplæringstilbud. - Ved å dokumentere pedagogisk praksis med bruk av digitale verktøy, og dele med andre, kan barnehagene utvikle egen kompetanse og bidra til å utvikle andres. - Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver som skal være ferdig i 2016, bør tydelig gjenspeile at medier, teknologi og digitale verktøy har en plass i dagens samfunn og i barnekulturen.
- 35. Slutt på del 1
- 36. Del 2 - På rammeplan alvor?
- 37. Transfaglig <—> kommersiell Dobbeltklikk her
- 38. sentralt hold: Inspirasjon for pedagogikk Creative Commons flickr photo by benbohmer
- 39. Ny rammeplan for barnehagene HØSTEN 2014
- 40. «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.»
- 41. I arbeidet med barns skapende prosesser, utforskning, lek og læring, kan digital programvare være et aktuelt verktøy og bidra til variasjon og progresjon i arbeidet. I barnehagen er det viktig å skape lyd, bilde- og tekstmiljøer som utfordrer barn til å kommunisere og gir dem mulighet for å utvikle ulike språklige og kommunikative uttrykksmåter. Kommunikasjon kan foregå gjennom muntlig tale, skrift, bilder I barnehagen er det viktig å skape lyd, poesi, drama, film, dans, bevegelse og også digitalt. Skriving inngår i barnehagens praksis og barn må få prøve dette på papir og tastatur. Barnehagen må innarbeide gode sikkerhetsrutiner for å kunne takle digitale
- 42. Ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen - Tydeligere digital perspektiv
- 43. § 2.Læringsutbytte har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
- 45. Dannelse «Min opplevelse er at nettvett er noe til og med treåringer forstår nytten av» - Mimi Bjerkestrand
- 46. Utdanningen «På samme måte som med mangfold og flerkultur gjennomsyrer digital kompetanse hele samfunnet, og bør derfor gjennomsyre hele utdanningen. Det holder ikke med én formulering i rammeplanen om «gryende digital kompetanse» – liksom ‘en smak av data’ – når vi vet at barn allerede lever som digitale mennesker» - Mimi Bjerkestrand
- 47. Studentene - En av de små tingene som gjør stor forskjell hos dagens studenter, i forhold til førskolelærerutdanninga for fem år siden, er at i dag er alle på Facebook, ergo bruker alle pc eller mobil til å være på nett daglig. Det senker terskelen for å snakke om digitale verktøy når alle har egne, konkrete erfaringer vi kan bygge på. Magnus Nor - HiOf
- 48. Politikkutforming - Det digitale perspektivet må inn på alle områder av rammeplanen. Læringsbyttebeskrivelsene på alle kompetanseområdene må inneholde formuleringer om digitale ferdigheter, kunnskap og kompetanse - Mimi Bjerkestrand
- 49. Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen tar utgangspunkt i barnehagebarnet. Med profesjonsfaglig digital kompetanse mener vi barnehagelærerens evne til å bruke digitale verktøy både pedagogisk og i eget arbeid. En digitalt kompetent barnehagelærer kan bruke IKT mangfoldig og hensiktsmessig for å realisere målsettingene i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Et forsøk på en definisjon Creative Commons flickr photo by Mads Boedker
- 50. Ny undervisnings- og vurderingspraksis - barnehagelæreren som designer
- 51. Utvikling av digital verktøykompetanse
- 52. Design av læringsforløp (Senter for fremragende undervisning) Læringsmål Dokumentasjon og vurdering Teknologi
- 53. Vi må sette det didaktiske i sentrum! Diskursen om IKT i høyere utdanning er preget av de store satsingene på infrastruktur, utdanningenes rammer og fleksible utdanningstilbud IKTsenterets påstand: Studiekvalitet og kompetansekrav har ikke vært sterke nok drivere i fornyelse av studietilbud mht bruk av digitale verktøy og medier
- 54. Hvordan få gode rollemodeller i lærerutdanningene? •Hver enkelt ansatt må innse at dette gjelder hans/hennes undervisning –og endre •sin undervisningspraksis, •vurderingspraksis og •innholdet i sitt emne •Hva kan dere gjøre for å få dem til å se dette?
- 55. Hvilken retning bør vi gå for IKT i lærerutdanningene? •At forståelsen av det digitale skal dreie seg om digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av digitale verktøy og medier •At alle ansatte har en grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse • Se lærerstudenten som ”designstudent”
- 56. Intermezzo: Nettbrettstafett i lærerutdanningene Utforske det pedagogiske potensialet i mobil teknologi med berøringsskjerm, internett og et mylder av applikasjoner Utforme og teste et undervisningsopplegg Dele med andre fagmiljøer Mål: styrke fagmiljøer og studenters digitale kompetanse
- 57. NETTBRETT I Digital kunst og håndverk Enhet for innovasjon og kompetanseutvikling (EIK) Institutt for estetiske fag Høgskolen i Oslo og Akershus
- 58. Studentarbeider ved Digital kunst og håndverk 1 (Kompetanse for kvalitet) Tema: Arkitektur
- 66. Studentenes tilbakemeldinger Student Ser nytten i Bedre alternativ? Kommentarer Skolens fasiliteter Studentens holdning til iPad i skolen 1 Kamera PC og IAT «Leketøy» og ekstra verktøy Mangler WiFi 2 Kamera. Tegning, skisser. Notatblokk. Spill. Fotoapparat Matematikkfasit i Noteshelf. 3 Kamera. Skrive (Page). Foretrekker sin private pga bildestrøm Lærere m vegring. Ikke rom for dette i årsplanen. 4 Kamera. Tegning, skisser. Notatblokk. Ønsker å bruke i reklame og motefag 5 Kamera. Notatblokk (tankekart). Testet med elever. Tekst +foto + tegning 6 Tegning, skisser. Styluspenn! Motivere 11-åringer m tegnesperre 7 Kamera. Tegning, skisser. Fotoapparat 3D-modellering og matematikk. 1.tr >4.tr 8 Tegning. Matematikk og mestring! (Har allerede erfart) Noteshelf på møter. Interessert i 3D-design. 2 stk iPad til spes.ped. Lærere m vegring. 9 Animasjonsfilm og bildebehandling. Kamera! Hjemmelaget stativ til iStopMotion 10 Lettere enn PC og større enn mobilen. Fotoapparat Printer «Leketøy» IAT PC til alle 11 Kamera. Dropbox. Blyant & papir pga gammel vane Uvant med dig.tegning men ser nytten PC til 1/3 Ikke BYOD Mest populære apper: SketchBook (tegning/skisser på foto) og Noteshelf (notater, skisser, rabling).
- 67. Det digitale toget Kunnskapsdept. – Senteret – Utdanningene – (Praksis)barnehagen – Barnehagestyrer – Ped.leder – Assistenter – Foreldre – Barn
- 68. Ildsjelene
- 71. IKT-Brille Digitale forslag til pedagogisk aktivitet • Enkle, nedlastbare veiledninger • Praktiske forslag om hvordan ansatte kan bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna • Knyttet opp til rammeplan for barnehagen • Utarbeidet i samarbeid med barnehager Last ned her: iktsenteret.no/iktbrille
- 72. Veileder: Informasjonssikkerhet i barnehagen Muntlig dialog Inneholder eksempler på uønskede hendelser og sikkerhetstiltak Minnepinner Elektronisk lagring Tekstmeldinger E-post Arkivskap Sosiale medier Foto og video Hjemmesider Fjernarbeidsløsninger Skytjenester
- 74. Superetterforskerne - en oppstartspakke for bevisst bruk av IKT i barnehagen Hva? • En historie til opplesing sammen med barna • En veiledning til pedagogisk personale i barnehagen • En foreldrepresentasjon • En bildehistorie til gjenfortelling av historien • Et diplom til nye Superetterforskere Barnehagen får… • Informasjon om barns bruk av IKT • Forslag til hvordan IKT kan brukes sammen med barna i lek, utforsking og læring • En oppmuntring til samtale og refleksjon om hva det vil si å være en lur bruker av IKT og medier
- 75. Takk for meg!
- 76. Reserve
Editor's Notes
- …gjennom kreativ, pedagogisk og tilrettelagt bruk av IKT
- Litt om oss.
- Barnekulturen – støttes av småbarns digitale univers (ligger slides lenger ned om du vil lese deg litt opp eller vise frem) Bro – barn skal ha gryende kjennskap til grunnleggende ferdigheter før skolestart, digitale inkludert Skille – Ikke alle barn har tilgang til teknologi hjemme (også fra univers-slides lenger ned)
- Barnekulturen – støttes av småbarns digitale univers (ligger slides lenger ned om du vil lese deg litt opp eller vise frem) Bro – barn skal ha gryende kjennskap til grunnleggende ferdigheter før skolestart, digitale inkludert Skille – Ikke alle barn har tilgang til teknologi hjemme (også fra univers-slides lenger ned)
- Vi i Avdeling for barnehage og lærerutdanninger arbeider for de minste barna, de som jobber i barnehagen og de som tar førskolelærerutdanningen. Med introduksjonen av berøringsskjermer kommer også de minste barna i direkte kontakt med digital teknologi, og mange kan i dag navigere før de kan snakke. Vi i senter for IKT i utdanningen mener at læringsmiljøet bør plukke opp denne delen av barnekulturen og vise barna hvordan de kan bruke digitale medier og verktøy i lek, utforsking og læring på en sikker måte. Vi ser også at dette er ekstra viktig for de barna som ikke har tilgang til digitale verktøy hjemme, der barnehagen kan spille en viktig rolle for å motvirke sosiale skiller og ruste barna til skolen og kravet om digitale ferdigheter. Spørsmålet er: hvordan gjør vi det? Hvordan knytter vi småbarnspedagogikk og teknologi sammen på en måte som styrker kvaliteten i barnehagetilbudet?
- Det er en sterk drivkraft fra avdelingsnivå for å bruke IKT i det pedagogiske arbeidet Det er fra barna og de ansatte selv at bevegelsen for å bruke IKT i barnehagene har kommet. Man kan si det slik at det er først nå i det siste at de sentrale planene begynner å plukke opp hva som skjer.
- 1. Ansatte bruker teknologi ofte i arbeidet sist Ansatte er positive og ser gevinster ved bruk av ikt i det ped. Arbeidet Ansatte begrunner bruken først og fremst med at barna er nysgjerrige og interesserte i teknologi 2. De vil gjerne lære mer, og da særlig mer om hvordan de kan bruke ikt i det pedagogiske arbeidet 3. Barna deltar i større grad i underholdende aktiviteter, og i mindre i aktiviteter der de har mulighet til å være skapende. Å hente informasjon fra Internett er blitt mer populært enn å spille dataspill 4. - Det er to begrunnelser som står sterkest – den ene er at barna er interessert og nysgjerrige på teknologi, den andre er at det står om digitale verktøy i rammeplanen. Vi ser altså at det er viktig både med drivkraft nedenfra og fra styringsnivå.
- Den viktigste grunnen til at respondentene bruker digitale verktøy i barnehagen, er at de opplever at barna er interesserte og nysgjerrige på digitale verktøy. 83 % er helt eller delvis enig i denne påstanden. Dette kan være et uttrykk for at de ser at barna bruker verktøyene hjemme, og at de derfor ønsker å innlemme dem i det pedagogiske tilbudet. Så kommer det faktum at det står om digitale verktøy i rammeplanen. Dette er 73 % helt eller delvis enig i. Den tredje viktigste årsaken er at det er interesse og nysgjerrighet for dette blant personalet, noe 63 % er helt eller delvis enig i. Omtrent halvparten sier også at de er helt eller delvis enige i at ledelsens fokus er en viktig grunn, men når vi ser på hva de opplever som begrensende for bruken så ser det ut til å være viktigere å ha personalets interesse på plass enn at ledelsen har fokus på digitale verktøy.
- På spørsmål om ulike gevinster ved bruk av digitale verktøy svarer respondentene at de stort sett er svært positive. Det er særlig framtidsorienteringen som trekkes frem som en positiv gevinst, men også at bruken virker stimulerende på læring og kreativitet og generelt er egnet til å bruke i det pedagogiske arbeidet.
- Det var overraskende få som er kritiske til å bruke IKT i barnehagen. Fra de åpne spørsmålene har vi trukket fram tre typiske standpunkter for de åpne svarene. Den første er i tråd med den positive – den framtidsrettede som ser digitale verktøy som noe nødvendig for å forberede barna på det som venter dem senere i livet. Den andre representerer et negativt syn på digitale verktøy, noe som kanskje er likestilt med underholdning og passivisering. Den tredje representerer et forbehold om bevisst bruk og etterlyser pedagogiske refleksjoner for god bruk.
- Det er noen forutsetninger for at man skal kunne bruke digitale verktøy i barnehagen, og den ene er at man har utstyr og at utstyret fungerer.
- Det vanligste er å ha kamera, cd-spiller og bærbar datamaskin, og dette er også verktøyene det er flest av per barnehage. En gjennomsnittlig barnehage har 4 kamera, 3 cd-spillere og 4 bærbare datamaskiner. Vi har også undersøkt hvor mye utstyr barnehagene har per ansatt, og fant at mengden øker i takt med antall ansatte, og at det de private barnehagene som har mest. Omtrent det samme som i 2010 (DIGOB). Færre skannere, dvd-spillere og TV-apparater. Kanskje har datamaskiner, mobiltelefoner og kameraer tatt over enkelte av funksjonene? Så vidt vi kan se har man ikke tidligere spurt barnehagene om de har nettbrett, men i 2013 er det 29% som sier at de har skaffet seg dette. 43% ønsker seg mer av særlig ett verktøy – er det noen som kan tenke seg hvilket det er? (twist eller noe annet hardt)
- Blant de som sa at de ikke hadde tilstrekkelig med digitale verktøy i barnehagen stikker nettbrettet seg ut. Dernest er det utstyr som de allerede har de ønsker seg mer av. - At nettbrettet er på vei inn gjør det viktig å utforske det pedagogiske potensialet i verktøyet. - 80% av barn i førskolealder har i dag tilgang på nettbrett hjemme. Og vi vet fra tidligere undersøkelser at de minste lettere kan bruke disse. Kan dette bety at også de minste barna etter hvert kommer på banen i barnehagen?
- To av årsakene til de ønsker seg mer av det samme utstyret kan være at utstyret de har ikke fungerer godt nok, eller at de trenger mer for å slippe å dele med så mange. Det er en noe større andel av ansatte fra offentlige barnehager enn fra private som oppgir at det ikke er nok digitale verktøy i barnehagen. Dette harmonerer med at tilgangen til digitale verktøy per ansatt er noe lavere i offentlige barnehager enn i privat. Den samme tendensen viser seg når ansatte vurderte om de digitale verktøyene er for gamle eller for dårlige. Offentlige barnehager har mindre og dårligere utstyr enn de private.
- Nesten alle har tilgang til Internett i en eller annen form. Det er imidlertid flest private barnehager som har trådløst Internett. De fleste mener at fravær av internett ikke er begrensende, men blant de som mener det er ganske eller meget begrensende er det en større andel offentlige barnehager. Det generelle inntrykket er at de private barnehagene er bedre stilt når det gjelder utstyrsparken og tilgang til trådløst internett. Vi har sett at det er en sammenheng mellom mengden utstyr per ansatt og hvor ofte de bruker dem, og da skulle man tro at de private brukte dem mer enn de offentlige, men det gjør de ikke. Dette kan bety at det er andre faktorer som er viktigere for bruken enn mengde og kvalitet på utstyr.
- Vi har sett at de fleste er positive til å bruke verktøyene i barnehagen, og skal nå se på det vi mener indikerer et behov for å lære mer om hvordan de kan bruke verktøyene i det pedagogiske arbeidet.
- De aller fleste ønsker å gå lære mer, særlig i pedagogisk bruk. Dette gir oss indikasjoner om at de er usikre på hvordan de skal bruke verktøyene i det pedagogiske arbeidet. Det er flest pedledere som ønsker opplæring i administrativ bruk, mens det er like mange pedledere som assistenter som ønsker opplæring i pedagogisk bruk.
- Litt over halvparten av de ansatte oppgir at de har deltatt på opplæring i bruk av digitale verktøy innenfor ett eller flere av områdene administrativ bruk, grunnleggende tekniske ferdigheter og pedagogisk bruk. Den andre halvparten har ikke deltatt på slike kurs. Det er flest som har deltatt på kurs i grunnleggende tekniske ferdigheter, mens rundt 20% har både fått tilbud om, og deltatt på opplæring i pedagogisk bruk. At de som har fått tilbud også har deltatt sier noe om at de er motiverte. Dette sier noe om utstrekningen av opplæringstilbudet, men vi kan ikke på bakgrunn av disse spørsmålene vite noe om omfanget av opplæringen når det gjelder kurstype og varighet Det er flere pedagogiske ledere enn assistenter som har deltatt i opplæring i pedagogisk og administrativ bruk av digitale verktøy, men ikke i grunnleggende tekniske ferdigheter. Det er naturlig at pedledere deltar i større grad i administrativ opplæring, men er det like naturlig at de deltar i større grad enn assistenter i pedagogisk bruk all den tid vi vet at de bruker verktøyene omtrent like mye i forbindelse med barns lek og læring og begge ønsker denne kompetansen? En av fire pedagogiske ledere, og en av syv assistenter som har deltatt på opplæring i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Grunnleggende tekniske ferdigheter er det området der flest har deltatt på opplæring. Nærmere fire av ti pedagogiske ledere og om lag tre av ti assistenter har deltatt på opplæring i dette området.
- Det er lite samsvar mellom hvordan de har lært, og hvordan de ønsker å lære. Hvordan har de ansatte lært det de kan om pedagogisk bruk av IKT? Prøving og feiling 85% Kollegaveiledning 45 % Selvstudium 39% De fleste ønsker å gå på kurs men er positive til kollegaveiledning Kompetanseutviklingen for de ansatte innen pedagogisk bruk av digitale verktøy ser altså ut til å være på et individuelt eller internt nivå. Den er i stor utstrekning avhengig av individuelt arbeid, eller at interne ressurser i form av kollegaveiledning kan bli tatt i bruk. Det betyr at om de lærer og hva de lærer er tilfeldig og avhengig av enkeltindivider. Det kan føre til at bhg må starte på nytt når en ildsjel slutter, og reproduserer egen praksis. Dette kan også bety at man kan få et digitalt skille mellom barnehager og at det er tilfeldig om og hva barn får med seg av digitale erfaringer i barnehagen. Hva innholdet skal være i kursene har vi ikke spurt om og bør være gjenstand for diskusjon. Kanskje kan vi få noen flere tanker om dette når vi ser på hvordan de voksne og barna bruker verktøyene. Før vi går dit – la oss se på hva de sier om hvor viktig fravær av kompetanse er i forhold til andre begrensende faktorer for bruk.
- Av de ansatte trakk 46 % frem økonomi og manglende kompetanse i bruk av digitale verktøy blant personalet som meget eller ganske begrensende faktorer. Det ser ikke ut til at de mener det er viktig å skille mellom generell kompetanse i bruk av digitale verktøy og kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Begge er viktige for pedagogisk bruk. Rundt 40 % mener det er meget eller ganske begrensende at de har for lite og for gammelt verktøy, mens 36 % trekker frem manglende interesse og nysgjerrighet blant personalet som en hemsko. I mellomsjiktet ligger ledelsens betydning. At ledelsen ikke legger vekt på digitale verktøy, anses av 23 % som meget eller ganske begrensende for pedagogisk bruk. Det er nesten like mange som oppgir som en begrensning at de mangler relevant programvare, Internett eller at aktiviteter med digitale verktøy tar for mye tid. De faktorene som oppleves minst begrensende, er de samme to som flest begrunner sin bruk med, nemlig barnas interesse og nysgjerrighet, samt rammeplanens omtale av digitale verktøy.
- Av grafen ser vi at det foregår en utstrakt bruk av digitale verktøy i forbindelse med de ulike arbeidsområdene, særlig på ukentlig basis. Kun 9 personer i hele utvalget på 1034 personer sier at de aldri bruker digitale verktøy innenfor samtlige av disse arbeidsområdene. Det brukes mest i dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet. I løpet av en uke har 81 % brukt verktøy til dette formålet. Det er langt færre som sier de bruker verktøyene daglig i forbindelse med barns lek og læring, men 61% gjør det i løpet av en uke, 84% i løpet av en måned. 11% gjør det sjeldnere enn månedelig, mens 4% aldri bruker dv sammen med barna. Flest pedledere Det er flest pedagogiske ledere enn assistenter som bruker dv i arbeidet generelt. Forskjellene er særlig store i arbeidsoppgaver av administrativ art, mindre i forbindelse med barns lek og læring. At forskjellene er mindre i denne delen av arbeidet, kan skyldes at det er oppgaver som er tett knyttet opp mot aktiviteter som skjer på avdelingen. SPØRSMÅL: Vi har undersøkt om det er en sammenheng mellom alder og bruk. Hva tror dere at vi fant ut? Er det slik at de yngre bruker dem mer enn de eldre? Ingen aldersforskjell Vi laget en indeks av de fem arbeidsområdene og korrelerte denne med alder. Vi fant ingen sammenheng mellom alder og hvor ofte de ansatte bruker digitale verktøy generelt i barnehagen. Det er derimot en sammenheng mellom den voksnes alder og antall aktiviteter med digitale verktøy som barna deltar i. 1. Yngre ansatte sier at barna deltar i flere aktiviteter enn det eldre ansatte forteller om. 2. Vi ser også at voksne som bruker digitale verktøy ofte i sitt arbeid oppgir at barna deltar i flere aktiviteter enn det voksne som selv bruker digitale verktøy sjeldnere. Det er interessant å se nærmere på hva innholdet i forskjellene er. Er det slik at eldre gjør en ting ofte, og yngre gjør flere ting sjeldnere? De bruker det kanskje på ulike måter? Å dykke ned i disse forskjellene kan være av interesse for å utforske innholdet i pedagogisk bruk av iKT. Når det gjelder bredde aktiviteter, er det følgende aktiviteter vi snakker om. Sammenheng utstyr og bruk vi at det var en sammenheng mellom mengden utstyr og bruk i forbindelse med barns lek og læring. Vi så også at private barnehager har mer utstyr per ansatt enn offentlige barnehager. En skulle da tro at private barnehager også bruker digitale verktøy mer i forbindelse med barns lek og læring enn det offentlige gjør. Våre tall viser imidlertid ingen signifikante forskjeller. Private barnehager skiller seg fra de offentlige bare på ett punkt. De bruker i større grad digitale verktøy til å kommunisere med foreldre enn det ansatte i kommunale barnehager gjør
- Aktivitetene barna gjennomsnittlig deltar oftest i, er å lytte til musikk og ta bilder. I løpet av en måned sier 75 % at barna har lyttet til musikk, mens 56 % forteller at barna har tatt bilder. Dette er også aktivitetene som forekommer hyppigst; 58 % forteller at de lytter til musikk ukentlig eller oftere, mens 40 % tar bilder i løpet av samme tidsrom. Fra tidligere undersøkelser ser vi at det er de samme aktivitetene som fortsatt er populære, men at de i dag er mer alminnelige enn tidligere (Bølgan, 2009; Kvinge mfl. 2010). Barna deltar hovedsakelig i aktiviteter med digitale verktøy som har et underholdende aspekt, og mindre i aktiviteter der de har mulighet til å være skapende. Når det er sagt ser vi også en utvikling i retning av mer utforskende og skapende aktivitet. Å hente informasjon fra Internett Siden 2009 har det for eksempel blitt mer vanlig å hente informasjon på Internett enn å spille dataspill i barnehagen (Bølgan, 2009). 43 % av de ansatte i utvalget forteller at barna henter informasjon på Internett i løpet av en måned. Totalt sier 71 % av de ansatte at barna har deltatt i en slik aktivitet, noe som må sies å være en stor oppgang fra 2009 da 17 % av styrerne fortalte at barna hadde deltatt i en slik aktivitet en eller annen gang (Bølgan, 2009). Det kan se ut til å være noe økning i bruken av digitale verktøy for produksjon, øvelse på basisferdigheter og kreativitet når vi sammenligner med samme kartlegging fra 2009. Dette er imidlertid ikke blant aktivitetene som mange deltar i hyppig, under 10 % bruker tegneprogram og skriveprogram ukentlig eller oftere. Enkelte aktiviteter gjennomføres en sjelden gang, noe som kanskje kan forklares med at de er mer tidkrevende og avanserte enn andre. (18 % sier barna er med på å lage animasjon eller film sjeldnere enn månedlig, mens 20 % sier barna lager musikk, 24 % tar opp lyd, og 20 % lager digital fortelling.) Til tross for at disse aktivitetene er forholdsvis sjeldne, forekommer de hyppigere i dag enn for fire år siden, da kun 1 % hadde brukt digitale verktøy til å lage animasjon mot 18% i dag, og 3 % hadde illustrert historier eller eventyr noensinne mot 20% i dag (Bølgan, 2009). Sett i sammenheng med at de ansatte ønsker mer kompetanse på pedagogisk bruk av digitale verktøy kan tyde på at de ansatte mangler tryggheten til å leke seg og utforske teknologien kreativt sammen med barna. Å ta bilder kan jo være en skapende og kreativ aktivitet, vi skal nå se nærmere på hvilke begrunnelser de ansatte har for å ta bilder i barnehagen, og hva de brukes til. (Barna deltar i gjennomsnittlig tre digitale aktiviteter i løpet av en måned. De fleste ansatte i utvalget (73 %) sier at barna deltar i mellom en og fem digitale aktiviteter i løpet av en måned, mens 17 % forteller om mellom seks og ti aktiviteter. Kun 2 % tilbyr mellom elleve og femten aktiviteter i løpet av en måned. )
- De ansatte i vårt utvalg tar først og fremst bilder for å dokumentere tema- og prosjektarbeid, og for å synliggjøre arbeidet i barnehagen for foresatte. Nærmere 90 % av de ansatte sier at dette ofte eller svært ofte er årsaken til at de tar bilder i barnehagen. Rapporten Alle teller mer (Østrem mfl., 2009), laget på oppdrag av KD, viste at bilder er blitt den dokumentasjonsformen som alle bruker, og som brukes mest i barnehagen (Østrem mfl., 2009). I de åpne svaralternativene på oppfordringen om å beskrive med egne ord hva de gjør med bildene, får vi et inntrykk av at disse to hensiktene med å ta bilder godt kan ivaretas samtidig. Under er et eksempel på hvordan bilder kan brukes for å dokumentere prosessen i et formingsprosjekt. I formingseksempelet over er det også en tydelig hensikt med bildene, man skal fotografere barna. Foreldre og barn synes det er gøy å se bilder av barnet. 30 % tar bilder ofte eller svært ofte for å få portrettbilder av barna. Denne oppmerksomheten på enkeltbarnet er også tydelig når vi ser hva som skjer med bildene i etterkant. Dette harmonerer med funn fra 2009 der de også fant at dokumentasjon i barnehagen har en sterk oppmerksomhet på enkeltindividet (Østrem mfl., 2009).
- Mange bruker bilder i samtale med barna om aktiviteter i og utenfor barnehagen. 53 % sier at de gjør dette ofte eller svært ofte. I åpne svar får vi et lite innblikk i hva innholdet og funksjonen av en slik samtale kan være: Av de ansatte sier 23 % de bruker bildene for å få innblikk i enkeltbarns utvikling, mens 43 % sier at de ofte eller svært ofte tar bilder for å vurdere det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi ser altså at det er mer vanlig å dokumentere for å synliggjøre arbeidet enn det er å ta dokumentasjon i bruk som grunnlag for refleksjon og læring i virksomheten. Dette er i tråd med funnene fra 2009 (Østrem mfl., 2009). Vi har ikke spurt om hvordan dette arbeidet foregår, men de åpne svarene gir oss en pekepinn om sammenhenger som bildene benyttes i, og hvilken hensikt de har. I de åpne svarene dukker begrepet pedagogisk dokumentasjon opp. Det kan imidlertid se ut som at det er ulike forståelser av hva som ligger i dette begrepet. Enkelte svar indikerer at hensikten med pedagogisk dokumentasjon er å vise hva de gjør. Andre beskriver den pedagogiske dokumentasjonen som et grunnlag for refleksjon og evaluering. Den minst utbredte anvendelsen av bildene er å bruke dem til andre aktiviteter som for eksempel å lage fortellinger. Av de ansatte sier 17 % at de ofte eller svært ofte tar bilder for å bruke dem i andre aktiviteter, 34 % gjør det av og til, mens 46 % sjelden eller aldri bruker bildene på denne måten. Det er imidlertid over halvparten (52 %) som tar med seg bildene inn i nye aktiviteter av og til eller oftere, og for enkelte kan det se ut som en slik bruk av bilder har forrang fremfor dokumentasjon for foreldre
- Etter at bildene er tatt, vises de frem på veggen og tas til slutt ned for å havne i barnets mappe eller perm. 60 % skriver ofte eller svært ofte ut bildene og henger dem opp på veggen i barnehagen, eller viser dem på en skjerm (39 %). Etter hvert som bildene byttes ut, legges bildene ofte eller svært ofte i barnas perm (50 %) eller barnas digitale mappe (33 %). I de åpne svarene på hva de ansatte gjør med bildene, får vi en indikasjon om at disse aktivitetene følger hverandre i tid: Store mengder bilder ser ut til å havne i barnas permer, men hva som skjer i neste omgang, er imidlertid usikkert. Ut fra de åpne svarene kan det se ut som om permene har ulike funksjoner. Noen omtaler dem som minnebøker eller avslutningsgaver de får ved slutten av året eller når de slutter i barnehagen. Andre forteller om en mer aktiv bruk:
- Vi så at det er vanlig at barna tar bilder i barnehagen. Dette er også en aktivitet som forekommer ofte. 16% sier at barna gjør det daglig, 24% sier de gjør det ukentlig, mens 16% sier barna tar bilder i løpet av en måned. 41% sier at barna gjør det sjeldnere enn månedlig eller aldri. Av figuren over ser vi at barna har størst innflytelse når det gjelder valg av motiv. Der sier 63 % at barna i noen grad, ganske stor eller meget stor grad får velge. De har mindre påvirkning på den videre prosessen, både med hensyn til å delta i den videre bearbeidingen av bildene (33 %) og med hensyn til å velge hvilke bilder som skal vises frem (41 %). Forholdet de har minst påvirkning på, er utforming av regler for bruk av kameraet (18 %). 37 % sier at barna i noen grad, ganske stor grad eller i meget stor grad får bestemme når de vil ta bilder, mens de fleste (58 %) sier at dette skjer i liten grad eller ikke i det hele tatt. De ansatte kan vurdere verdien av å inkludere barna i større deler av prosessen med bruk av bilder. Det gjelder både i kreativt arbeid med bildene, og med hensyn til å bestemme hvilke bilder som skal vises fram. Bør involvere barna i større grad fordi dette handler om bilder som barna har tatt og bilder av barna selv? Utforske mer kreativ bruk inkludere barna mer i digitale aktiviteter og inkludere etiske spørsmål
- så godt som alle barnehager bruker e-post, og 80% bruker hjemmesider. Vi stilte også spørsmål om dette er plattformer de ansatte benytter seg av for å dele bildene de har tatt i barnehagen, og om de har regler for publisering av bildene. I overkant av halvparten av de ansatte i utvalget (52 %) sender aldri bilder tatt i barnehagen til foreldre per e-post, mens 12 % ofte eller svært ofte gjør det. 15 % sender bilder på e-post av og til. 23 % publiserer ofte eller svært ofte bilder på sine nettsider, mens 20 % gjør dette av og til. Vi har stilt spørsmål om barnehagen har regler for publisering av bilder på Internett, med hjelpeteksten: for eksempel kommunens/eiers eller barnehagens nettside, sosiale medier/blogg, digitalt fotoalbum. Av de ansatte sier 72 % at de har slike regler i barnehagen, så godt som ingen sier at de ikke har slike regler (0,6 %), mens 24 % sier de ikke publiserer bilder på Internett. Vi har ikke stilt spørsmål om innholdet i disse reglene. Ifølge enkelte åpne svar på hva de bruker bildene til, kan en slik regel handle om hvilke motiver som egner seg på de ulike kanalene: 36% publiserer aldri bilder på nettsiden. Kan det være slik at stor respekt, men lite kunnskap om personvern gjøre at de bruker internett mindre? Eller er det nøkterne og kunnskapsbaserte regler? Kunne en kompetanseheving ha gitt dem en kunnskapsbasert vurdering og gjort dem trygge til å vurdere om mulighetene er av interesse for dem?
- Vi har nå sett at barna deltar i innhenting av informasjon på Internett, og at det vises bilder både innenfor og utenfor barnehagens fire vegger. Dette gir oss en ide om at bruk av digitale verktøy innebærer noen etiske utfordringer og tillater oss å foreslå at kildekritikk og rettigheter og plikter knyttet til egne og andres bilder kan være et tema i fagområdet Etikk, religion og filosofi. Vi så at det faktum at det står om IKT i rammeplanen er en viktig begrunnelse for at de bruker det i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er imidlertid ikke i fagområdene de står omtalt at de brukes mest, men i Kommunikasjon, språk og tekst. Dette er kanskje som forventet ettersom vi vet at barnehagene har sterkt fokus på dette fagområdet. Når vi ser hvilke fagområder de bruker ikt mest i, forteller det oss kanskje like mye om hvilke fagområder de arbeider mest med generelt. At de brukes imidlertid mest i fagområder der verktøyene ikke er omtalt, noe som gir oss en inidkasjon om at det er viktig at det står om ikt i rammeplanen for å legitimere bruk, men at det er mindre viktig i dag hvor det står. Med tanke på det vi har sett i denne rapporten, vil vi foreslå at rammeplanen i større grad kan bistå de ansatte i hvordan de kan utnytte muligheten som digitale verktøy kan gi på en sikker og kreativ måte sammen med barna.
- Økonomi vs holdninger fra ledelse Et passende innhold må diskuteres – hva skal digital kompetanse være i barnehagen? For å fase ut dagens tilfeldige kompetanseutvikling vil det dessuten være nødvendig å diskutere hvordan opplæringen skal utformes, tilrettelegges og evalueres. Kreativ bruk, barnas innflytelse og etiske sider som personvern og kildekritikk. Dagens teknologi gjør det enkelt å dele innhold på Internett slik at andre kan nyte godt av det. Dette motarbeider Intern og tilfeldig kunnskap Vi har sett at rammeplanen er et viktig styringsdokument for å legitimere bruk av digitale verktøy i barnehagen i dag. Vi vil foreslå en konkretisering av hvordan de kan utnytte muligheten som digitale verktøy kan gi på en sikker og kreativ måte sammen med barna.
- Litt om oss.
- Litt om oss.
- IKT i Barnehagen er et relativt nytt felt for mange, ikke minst myndighetsaktører. Vi ser at IKT i barnehagene påvirkes av alt fra tunge og kanskje utilgjengelige fagpedagogiske perspektiver som for eksempel transfaglighet til relativt rå kommersielle inntrykk som her fra BETT-messen i London tidligere i Januar
- VI i senter for IKT i utdanningen er 100% sikre på at det de pedagogiske perspektivene og de pedagogiske begrunnelsene som skal styre bruken av digital teknologi i barnehagene. Men vi vet også at det er et stort behov blant barnehageansatte og ansatte i utdanningene for veiledning, gode eksempler og gode begrunnelser for bruk av digitale verktøy Det er her på det siste at rammeplanene kommer inn, både for barnehagene og for lærerutdanningene. For vi vet at de ansatte i barnehagene blant annet er motiverte av rammeplanene når de bruker IKT.
- Rammeplan for barnehagene er den viktigste styringskanalen for myndighetene mot sektoren, og den har en høy standing blant pedagogisk personale. Rammeplanen så vi ble oppgitt som begrunnelse for IKT-bruk i barnehagene i dag. Men hva er det som står der egentlig?
- Dette er den ene setningen i den gjeldende rammeplanen som all bruk av IKT henges på per i dag! Ut fra et «bør» har altså dere pedagoger i barnehagene satt i gang med en rekke spennende pedagogisk utviklingsarbeid. Men setningen gir ikke så mye retning, og tar heller ikke opp i seg tema knyttet til for eksempel digital dømmekraft.
- Jeg er frekk nok til å lekke litt fra utkastet (NB, UTKASTET) til rammeplan som vi akkurat har vært heldige nok til å få kommentert på. HUSK at dette bare er et utkast - og antakeligvis vil forandres en del, men RETNINGEN er på plass nå .
- På bakgrunn av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen for et par år siden, har Kunnskapsdepartementet fått utarbeidet en helt ny utdanning for lærere i barnehagen. Ny forskrift og rammeplan for utdanningen høsten 2013 Fra førskolelærer til barnehagelærer Fra 10 fag til 6 Ny kunnskapsområder Omleggingen forutsetter tette samarbeid mellom lærere på utdanningen - og her kommer kanskje det transfaglige perspektivet inn for alvor
- Forskriftene til den nye barnehagelærerutdanningen legger tydelige føringer blant annet med denne formuleringen. Det er ikke snakk om et bør men et må. Dette var altså i 2013, og med dette som utgangspunkt satte Senter for IKT i utdanningen i gang et:
- Rapporten oppsummerer konklusjonene fra arbeidet, ser på mulige videre tiltak som har kommet frem via de kanalene som vi har hatt med dem som må ansees som ildsjelene på utdanningene.
- Med bakgrunn i det utdannerne sa og gjordet på workshoppen, det som ble uttalt på dybdeintervjuene og det som kom frem på blogg og FB så har vi jobba frem denne definisjonen. Dette som ett utgangspunkt. Denne bygger på betraktninger om at IKT skal være en naturlig del av bhg pedagogiske praksis. At bhglæreren skal ta utgpkt idet enkelte barns digitale utvprosess og danning Bruker IKT i adm, i foreldrekontakt Bruke IKT som verktøy for å realisere rammeplanens innhold og oppgaver Stimulere barn til velge, bruke og vurdere IKT Stimulere til digital dømmekraft og nettvett. For å nå disse målene og for å få til å utdanne barnehagelærere som skal kunne bruke IKT pedagogisk så krever det at også utdannerne har profesjonsfaglig kompetanse.
- Basert på Hooper og Riebers perspektiv på kompetanseprogresjon
- Hvilken teknologi som er tilgjengelig og støtter læringsmål og vurderingen best –og ikke hvilken teknologi læreren ”alltid” har foretrukket –bør være premissgivende for valg av teknologi…
- Senteret mener det burde være en selvfølge at lærerutdanningene er foregangsmiljøer i pedagogisk utviklingsarbeid med digitale verktøy og medier. Det er ikke så lett når utdanningene ikke har tilgjengelig teknologi… Gjennom nettbrettstafetten gir vi fagmiljøer en mulighet til å prøve ut nettbrett som en digital ressurs med en større student- eller elevgruppe. Senter for IKT i utdanningen låner derfor ut 30 nettbrett til lærerutdannere som ønsker å utforske det pedagogiske potensialet i digitale læringsressurser sammen med sine studenter. 7. mars gikk startskuddet for stafetten, og da åpnet vi også for søknader om å få delta. De første erfaringene ble gjennomført ved HIOA v/ Enhet for innovasjon og kompetanseutviling (EIK) ved institutt for estetiske fag. Runde to ble gjennomført ved samme institusjon, utdannere ved grunnskolelærerutdanningen utforsket brettenes potensial i undervisning i engelsk. (Stafettpinnen går så videre til barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø. ) Hva gjør vi? Deltakere i stafettene får i oppgave å bruke nettbrettene i undervisningen, og skal dokumentere sine erfaringer i form av et undervisningsopplegg med refleksjoner rundt teknisk, organisatorisk og ikke minst faglig utbytte. Disse erfaringene deles både i form av at undervisningsoppleggene blir publisert på vår IKT i praksis-blogg og i offline-seminarer i forbindelse med overrekkelse av stafettpinnen til ny institusjon. Senteret har stor tro på verdien av å dele, og mener det er et behov for å skape en arena der utdannere fra ulike fagmiljø og utdanningsinstitusjoner kan møtes og utveksle erfaringer. Etter hvert vil det bygge seg opp en idebank med gode eksempler på hvordan man kan arbeide med digitale læringsressurser i utdanningen. Hvorfor nettbrett? - En trendrapport fra 2013 (Horizon, et forskningssamarbeid mellom senteret og New Media Consortium), konkluderer med at overgangen til mobil teknologi som smart-telefoner og nettbrett med berøringsskjermer, internett-tilgang og en myriade av apper åpner for store muligheter for hvordan vi underviser og lærer. Utdanningsinstitusjoner rundt om i verden benytter seg av mulighetene i denne mobile teknologien, og utvikler og tilpasser læringsressurser til å passe til denne. Argument i en BYOD-diskusjon: Rundt 80 prosent av 13 – 24 åringer bruker internett på mobilen daglig, 61% av landets husholdninger hadde nettbrett totalt (80% av 9-15-åringer har tilgang). 73% har tilgang til smarttelefon (Over 90% 13 – 24 år!!!) (SSB Mediebarometer 2013). Barnehagemonitor En undersøkelse av den digitale tilstanden i barnehagen viser at nettbrettene er på full fart inn i barnehagene. Viktige årsaker til dette anses å være at svært mange barn har tilgang til berøringsskjermer hjemme, og at barnehagene derfor også vil inkludere disse i sitt pedagogiske tilbud.
- Slide 1: Peter. Vi skal vise hvordan vi har jobbet med iPad knyttet til faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, OG DKHO…. Dette prosjektet er ved Enhet for…. En setning til … Dette er en del av et større prosjekt som vi kommer til å fortsette med videre og vil gjerne samarbeide med flere, dere…
- Se, oppleve, betrakte, analysere. Bygninger KARAKTERISTISKE for ditt nærmiljø, eller KARAKTERISTISKE bygninger i ditt nærmiljø. Også brukt SketchUp på PC. iPad som skisseblokk, innhentingsverktøy der kombinasjon av foto, tekst og tegning er sentralt.
- Andre ting de gjorde. 1: Tok med ipad, sketcbook pro, på kroki-kurs.
- Kjedet sammen som et digitalt tog og for å komme fremover så er det viktig at ikke noe noen ledd hopper av. Svakheter i kjedet eller i toget påvirker studentenes digitale kompetanse i utdanningen og igjen i deres yrkesutøvelse. Utdanningene må være med på det digitale toget og det er noe de sier at de vil men at inntil nå har stått på perrongen. Så alle leddene i dette kjedet må styrkes, det må være en vilje til å investere tid, penger og ressurser for å være med på dette toget.
- Har drevet frem dette arbeidet frem til men nå må flere med på toget også de som kaller seg selv for digitale dinosaurer
- Den digitale veien blir til mens utdanningene tøffer videre! Mye må starte hos utdanningene når det gjelder å implementere IKT som en naturlig og pedagogisk verktøy i barnehagene. Nettverk Lokal og regional delekultur Møter Kurs Kompetanseheving IKT senteret viktig rolle som medspiller i dette arbeidet.
- I samarbeid med barnehager utforsker vi pedagogisk bruk av digitale verktøy og utarbeider praktiske veiledere med forslag til aktiviteter knyttet til fagområdene i rammeplanen. Vi kaller veilederne IKT-Briller fordi vi ser på rammeplanen med IKT-briller. Vi har utarbeidet 12 slike som kan lastes ned fra våre nettsider og skrives ut. GEIR: Besøk vår stand og ta med deg et eksemplar.
- Vi gjør en liten pilot sent 2013 - 4 kommuner
- Veiledning/ressurser: Vi opplever et stort behov for veiledere i barnehagene. De ansatte vil gjerne bruke IKT sammen med barna, men vet ikke hvordan. Med Superetterforskerne får det pedagogiske personalet og foresatte informasjon om barns bruk av IKT, forslag til lek, utforskning og læring knyttet til rammeplan for barnehagen. Innholdet oppmuntrer til samtale og refleksjon om hva det vil si å være en lur bruker av IKT og medier. GEIR: Pakken er delt ut til 3000 barnehagefolk, og nytt opplag er nå klart, også på nynorsk og kan hentes på stand. Materiellet er utarbeidet av Skolverket ved Åsa Kronkvist og Statens Medieråd i Sverige. Oversatt og omarbeidet av Marianne Undheim og Senter for IKT i utdanningen.
- Særlig nettvett og bruk av IAT