Forbrukeren i informasjonssamfunnet
•
0 likes•481 views
Lecture (Norwegian) given at the University of Oslo, Department of Media and Communication, Jan. 26, 2011
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Forbrukeren i informasjonssamfunnet
Similar to Forbrukeren i informasjonssamfunnet (20)
Forbrukeren i informasjonssamfunnet
- 1. Forbrukeren i informasjons- samfunnet Forelesning IMK Dag Slettemeås 26.01.2011 Forsker/stipendiat SIFO MEVIT 4114 Phd-kandidat IMK, UiO dag.slettemeas@sifo.no Dag Slettemeås
- 2. Bakgrunn • Basert på utredning for BLD: • ”Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet” (SIFO-rapport 2007) http://www.sifo.no/files/file72356_oppdragsrapport2007-15web.pdf • …handlingsorientert dokument for politiske prioriteringer innen forbruksfeltet • …med spesielt henblikk på IKT-relaterte utfordringer • …ingen sosiologisk samfunnsanalyse • Endringer siden 2007 (nye fenomener eller akselerert utbredelse) • Facebook og sosiale medier • Lokasjonstjenester og geososiale nettverk • Utbredelsen av smarttelefoner og app’s • Debatten om DLD • Streaming-stjenester (Spotify) • Wikileaks • Flere kanaler og tilgangsmuligheter • Mer personlig informasjon og data på nett Dag Slettemeås
- 3. Oppbygning • Informasjonssamfunnet og politikken • Informasjonssamfunnet – utfordringer, definisjon og betydning • Noen grunnleggende digitale problemstillinger • ’Nye’ aspekter knyttet til utøvelsen av forbrukerrollen • Informasjonens rolle i det digitale forbruket • Nye markedsforutsetninger og tjenester for forbrukerstøtte • Ny teknologi – rask utviklingshastighet • Sammensatte produkter • Markedslogikk i det offentlige • Aktivert eller passivisert forbruker? • Oppsummering Dag Slettemeås
- 4. Informasjonssamfunnet og politikken Dag Slettemeås
- 5. EU og informasjonssamfunnet Europakommisjonen: http://ec.europa.eu/information_society/index_en.htm EU har satt en ”Digital agenda” • Europas strategi for en blomstrende digital økonomi innen 2020 • Politikk og handling for å maksimere fordelen den digitale revolusjonen kan gi – for alle • Teknologioptimistisk • Hindringer kan redusere hastigheten i utrullingen av ”Informasjonssamfunnet” • Derfor viktig å sikre at: • IKT gir fordeler for alle innbyggere • Utvikler bedre offentlige tjenester • Forbedrer livskvaliteten til innbyggerne DG Information Society & Media: • Ansvaret for å redusere mulige hindringer og uønskete konsekvenser i kjølvannet av strategier knyttet til informasjonssamfunnet Forarbeider, EUs informasjonsamfunn fra 1997 (FAIR prosjektet) • ”…harnessing advanced communication technologies and services will enhance economic growth, accelerate job creation and contribute to a 'second European renaissance' in cultural, political and social life. Dag Slettemeås
- 6. Norge og informasjonssamfunnet • St.meld.nr 17 (2006-2007) : ”Eit informasjonssamfunn for alle” • IKT-politikken er grenseoverskridende helhetlig politikk • Utfordring; » teknologisk utvikling rask » beslutningsprosesser knyttet til ny politikk og nytt regelverk trege • Fordel Norge i verdenstoppen i utbredelse av IKT i samfunnet • Derfor Godt utgangspunkt for deltakelse og inkludering ved hjelp av IKT • Visjon for forbrukerrollen? • IKT til å effektivisere næringslivet • For forbrukere – i stor grad personvern og IKT-sikkerhet. • Indirekte – digital kompetanse. • FAD – ansvarlig departement for IKT-området • BLD, FO og FR – ansvarlig for forbrukerområdet Dag Slettemeås
- 7. ANEC The European consumer voice in standardisation: http://www.anec.org/anec.asp • Behov for standarder, for å skape tilstrekkelig • Trygghet • Informasjonssikkerhet • Interoperabilitet • Tigang/tilgjengelighet til alle forbrukergrupper • Rapport om ”Consumer Requirements in Standardisation relating to the Information Society” • Identifiserer og beskriver blant annet generiske forbrukerkrav som må tas hensyn til når IKT- standarder produseres: • Accessibility /Design for all • Consistent user interface • Ease of use • Environmental issues • Interoperability and compatibility • Quality of service • Child safety issues • Cost transparency • Privacy and security of information • System reliability and durability Dag Slettemeås
- 8. Informasjonssamfunnet – utfordringer, definisjon og betydning Dag Slettemeås
- 9. Informasjonssamfunnet – overordnete utfordringer Teknologien blir i større grad: • Allestedsnærværende… • Gjennomgripende… • Påtrengende… Den bidrar til: • Transparent samfunn… • Tid-sted kompresjon… • Redusert menneskelig kontroll… • Menneske-teknologi hybridisering… • Overvåkning og utfordret personvern… • Forvitres kollektiv offentlighet, felles referanser? • Fragmenterte og personaliserte arenaer og innsikter? • kontrast til ideen om informasjonssamfunnet? • eller vil begge former eksistere parallelt, trekke på og utfylle hverandre? Dag Slettemeås
- 10. Informasjonssamfunnet – analytiske utfordringer • Radikal samfunnsendring eller naturlig og glidende overgang? • Tradisjonelt begrepsapparat utfordret • Spesielt enkelte begrepspar: » Analog-digital » Borger-forbruker » Privat-offentlig » Produksjon-konsum » Virkelig-virtuell » Global-lokal Dag Slettemeås
- 11. Informasjonssamfunnet – definisjon og betydning • Informasjonssamfunnet – mange tilnærminger • Ingen gode og universelle definisjoner - mangetydig • Andre: kunnskapssamfunnet, nettverkssamfunnet, informasjonsøkonomien • Sosiologisk betydning • dyptgående endringer av samfunnsmessig struktur • informasjon er fundamentet for endring og aktivitet. • Kunnskapsøkonomien; • Økonomiske motsatsen til informasjonssamfunnet Verdi skapes på grunnlag av kunnskap produsert med tilgengelig informasjon. • Mao: utnyttelse av informasjon genererer verdi og velferd for samfunnet som helhet. • Politisk idé om informasjonssamfunnet; mer overfladisk • utgangspunkt i IKT-utviklingen (internett/medier), ikke i samfunnsmessige problemstillinger • OECDs definisjon av informasjonssamfunnet; • Et samfunn der mer enn halvparten av BNP produseres gjennom, og mer enn halvparten av arbeidsstokken jobber innenfor, informasjonsøkonomien Dag Slettemeås
- 12. Informasjonssamfunnet – deltakelse • Deltakere i informasjonssamfunnet; • Digitale borgere eller e-borgere • Informasjonsteknologi integrert i rollebeskrivelsen • Hva med e-forbrukeren? • Hvilke digitale utfordringer støter norske forbrukere i informasjonssamfunnet? • Hvilke forutsetninger har norske forbrukere for å håndtere informasjonshverdagen? Teknologiens paradoks og selvopprettholdelse Teknologi skaper muligheter for enormt datatilfang og produkttilbud, Behov for stadig nye teknologier og applikasjoner for å håndtere dette De endrete forutsetninger i informasjonssamfunnet legger stort press på den enkelte forbruker Dag Slettemeås
- 13. Noen grunnleggende digitale problemstillinger Dag Slettemeås
- 14. Digital tilgang og bruk • Teknologitilgang og -bruk: • Tilgang og bruk økende for alle samfunnsgrupper • Enkelte relative forskjeller • Likevel; Norge i tetskiktet i Europa på de fleste områder; - PC-eierskap, mobiltetthet, bredbånds- og nettilgang, netthandelsaktivitet, bruk av sosiale medier, tilgang til rimelig forbrukerelektronikk, etc • Samtidig utgjør teknologien en viktigere og større del av forbruket; • I tidsbruk, andel husholdsbudsjett, til kommunikasjon, til handelsformål • Kompetanse knyttet til en rekke forbruksaspekter i den digitale hverdagen: - Forberedelse til kjøp - Kjøpsprosessen - Bruken - Avhending Dag Slettemeås
- 15. Digitale kompetanse og skiller Demokratisk prinsipp: • Alle har lik rett til informasjon (digital?) derfor må alle ha tilgang til digitale verktøy. • Fokuset på tilgang og bruk ikke nok men meningsfull (kompetent) bruk • Marginaliserte grupper (eldre, fattige, handikappede, innvandrere): - Tilgang (adgang) ikke nok – men tilgjengelighet (evne å ta i bruk, forstå) - Fare for dobbel marginalisering • Absolutt kompetanse øker, men mer hos sterke grupper enn hos svake - dermed et økende relativt gap. • Likevel: absolutt kompetanse grunnlaget for at kommersielle og offentlige aktører oppjusterer forventninger til innbyggerne, tilbyr mer avanserte tjenester og teknologi Dag Slettemeås
- 16. ’Nye’ aspekter knyttet til forbrukerrollen og forbrukerarenaen Dag Slettemeås
- 17. Informasjonssamfunnet – forbruksareaen • Gryende endringer på forbruksarenaen: • nedleggelse av fysiske filialer • oppblomstring av rene nettjenester • …og økende ”hjemmehandel” • globalisert handelsvirksomhet • nye forretningsmodeller • økt grad av automatisering og selvbetjening • større interaksjon mellom kommersielle tilbydere og forbrukere • endring i makt- og kommunikasjonskonstellasjoner Dag Slettemeås
- 18. 1. Delings- og gratiskultur • Holdninger til eierskap og opphavsrett utfordres av digitaliseringen • Gratis- og delingskulturen stått sterkt fra begynnelsen av informasjonsrevolusjonen. • Dagens digitalt innfødte vokst inn i en uavklart situasjon der regulering og normer er i spill » (eks: kopiering og distribusjon av opphavsrettslig sikret materiale) • Normativ og regulatorisk debatt på politisk nivå og blant særinteressene mens unge brukere praktiserer egen forståelse av hva som er rett og galt. • ”Gratis”, ”deling/bytte”, ”samproduksjon” blir viktig del i forståelsen av fremtidig forbruk. Dag Slettemeås
- 19. 2. Informasjons- og tilbudsoverflod • Tilgangen til informasjon og kunnskap skaper dilemmaer: • Den enkelte må være grundig og bevisst når valg av kilder og tjenestetilbydere skal foretas. » Ikke all informasjon er redaksjonelt gjennomgått. » Antallet useriøse tjenestetilbydere er enormt • I og med informasjonsoverfloden ideen om ”oppmerksomhetsøkonomi” gjort seg gjeldende. » Til grunn ligger tesen om at informasjonsrikdom skaper oppmerksomhetsfattigdom. » Forbrukere (bør) kompenseres for å vie kommersielle budskap sin oppmerksomhet, som vurderes som en knapp ressurs. » Forbrukere bør være seg bevisste slike ressursforhold. Dag Slettemeås
- 20. 3. Forbrukeres markedsverdi • Oppmerksomhetsøkonomien og andre utviklingstrekk • Behov for at forbrukeren forstår sin rolle som informasjonsprodukt. • Bedrifter ønsker lojale kunder. Må sikre seg mest mulig oppmerksomhet og persondata for å kunne opprette profiler og markedsføre skreddersydde produkter. • Bedrifter orienterer seg i større grad mot sosiale medier og nettverkslogikk for å sikre nærere og dypere relasjoner til kundene skape nye kommunikasjonskanaler og –arenaer. • Fordrer bevissthet rundt skillet mellom kommersielle og personlige relasjoner og budskap, og viktigheten av sunt personvern og krav til bedre personlig informasjons- og identitetshåndtering Dag Slettemeås
- 21. 4. Trygge rutiner og transaksjoner • Økende ansvar for å håndtere økonomiske opplysninger og sensitive persondata (off. og priv.) i digitale systemer: • Fordrer en sterk tillits- og sikkerhetskjede der forbrukeren og husholdsteknologien er kjerneutfordringer. • Forbrukeren må: » Utvise nettvett » Installere og oppdatere nye sikkerhetsløsninger » Ta back-up av data og programvare » Lage sikrere pinkoder » Håndtere krypterte og ukrypterte sider » Vurdere troverdigheten til nettilbydere, » Unngå forbrukerfiendtlige avtaler og kontrakter » Sette seg inn i hvordan man kan unngå malware, phishing og mulig identitetstyveri. • En forbruker i tradisjonell butikk har langt færre vurderinger å ta enn ved digitalt baserte transaksjoner. Dag Slettemeås
- 22. 5. Informerte og ’riktige’ valg • Internett åpner for at produkter og bedrifter kan sammenstilles og vurderes etter mange ulike parametre • Fremdeles; sammenlikningstjenester for pristilbud det mest vanlige. • Videre; kan trekke på forbrukererfaringer fra nettforum, der produkter vurderes gjennom » individuelle brukererfaringer (ekspertbrukere) » eller gjennom aggregerte erfaringer fra mange brukere » ulike tester fra tredjeparter • Oversikt over sikkerhetsløsninger og kjøpsavtaler » Behov for mer forenkling og standardisering Dag Slettemeås
- 23. 6. Maktforskyvninger • Større tilgjengelighet til informasjon og andre brukeres erfaringer bidrar også til endringer i maktforholdet mellom markedsaktørene. • Tidligere; bedrifter eksperter på egne produkter, kunne skape myter om disse gjennom branding og markedsføringsteknikker • Forbrukere; i større grad sett på som passive, ”villedede” og utnyttede mottakere • Potensiell endring i digitalsamfunnet der alle typer informasjonskilder kan benyttes – og forbrukere kan selv bidra med egen innsikt • Produsentene må forsvare seg, mytene brytes ned • Informasjons- og maktasymmetrien viskes ut eller snus i favør forbrukerne Dag Slettemeås
- 24. 7. Forbrukerdeltakelse • Samproduksjon, delproduksjon, testing og andre bidrag fra forbrukere blir mer vanlig i produksjonsprosessen: • Forbrukere deltar i ulik grad og dybde i verdikjeden. • Forbrukere kan innvirke på produkter og få mer kontroll med prosessene i forkant av produksjon (inkludert miljøhensyn og etiske aspekter). • Samtidig kan i større grad bli ansvarliggjort for produksjonsfeil, feilslåtte lanseringer, eller etiske overtramp. • Reklamasjonsprosesser kan bli problematiske dersom forbrukere har vært bidragsytere til produksjonen. • Spørsmål om gevinstoverføring til forbruker ved profitable produkt- lanseringer. Skal forbrukere kompenseres for sin arbeidsinnsats eller forbli gratis arbeidskraft? • Generelt må forbrukere ta inn over seg nye kompensasjons- og forretningsmodeller, markedsmekanismer og aktørkonstellasjoner. Dag Slettemeås
- 25. 8. Markedsføring • Markedsføringen blir mindre synlig og ’typisk’ • Dominerende forretningsmodell på nett er den annonsebaserte. Annonsene finansierer tjenestene som tilbys. • Annonseringen er mangfoldig og kreativ, og i større grad blandet med redaksjonelt innhold hos tradisjonelle medieaktører. » Eks viral markedsføring – snutter, konkurranser, spam formidlet via venner og kjente. • En annen og ny markedsføring: ”rosabloggere” » Trendsettere og opinionsledere når det gjelder kommersielle produkter. » Slike blogger fremstår som en blanding av private og kommersielle ytringer. Bidrar til en utvisking av skillet mellom betalt annonsering, produktanmeldelser, og fri uhildet produktvurdering. Dag Slettemeås
- 26. Informasjonens rolle i det ’digitale’ forbruket Dag Slettemeås
- 27. Informasjonsoverflod Flere relaterte begreper: • Information abundance - informasjonsoverflod • Information overload - informasjonsoverbelastning Det siste en konsekvens av det første • Enorme mengder (strukturert og ustrukturert informasjon) i digital form. Hentes inn fra individer det offentlige, sensorer, ting, lokasjoner, etc • Større flyt av informasjon i.o.m. digitaliseringen • Fragmentering av informasjon; rykkes ut av en IDC: kontekst og plasseres i en annen. • Informasjon som produseres i digital form vil seksdobles fra 2006 - 2010, til ca. 1000 • global spredning av informasjon på sekunder. milliarder gigabyte. • Bredbånd og digitalisering av tungt innhold som bilder, film, musikk og telefoni drivere. • Web 2.0 – langt mer personlig informasjon • 20% av dagens informasjon har restriksjoner. (i form av tekst, bilder, video) • 95% av digital informasjon er ustrukturerte data • Tingenes internett – informasjon om ting - egenskaper vanskelig tilgjengelig for forbrukere ved produkter samles og analyseres digitalt (opprinnelse, sensoriske data, etc) Kilde: IDC, 2008 http://www.emc.com/collateral/analyst-reports/diverse-exploding-digital-universe.pdf Dag Slettemeås
- 28. Informasjonskvalitet • Stadig mer informasjon: • Vanskeligere å vurdere informasjonens kvalitet • Større risiko for apati hos forbruker • Må kunne håndtere informasjonen Studie: - Selv med høy kvalitet og relevans kan for mye informasjon lamme forbruker. - Følelse av frihet reduseres ved mange valg, mye informasjon. - Mindre tid til å vurdere hvert ”produkt” redusert kunnskap om enkeltprodukter. • Utfordring digital-analog informasjon: - Problem dersom man kun ser digital informasjon som relevant informasjon - Digital informasjon lar seg enkelt hente frem, navigere i og sammenstille - Disse kvalitetene har ikke analog informasjon. - Dermed vil analog informasjon i praksis ikke eksistere, eller defineres som irrelevant for mange forbrukere. Dag Slettemeås
- 29. Informasjonsmakt • Markedsmakt • Kan likestilles med informasjonsmakt i informasjonssamfunnet • Mulighet og evne til å tilegne, nyttiggjøre og kommunisere (formidle) informasjon • Forbrukere kan sikres markedsmakt på linje med bedrifter og ekspertvelde • Forskyvningen av informasjonsmakt • Kan endre selve markedet (mekanismer, struktur) • Bidra til i maktforskyvning fra bedrift til enkeltindivid / grupper • Bidra til rolleendringer • Internett • Hjulpet forbrukere å overkomme informasjonsasymmetrien i relasjon til ekspertveldet • Bidratt til økende transparens i markedet – Google er portvakten til relevant informasjon • Mulighet for organisering av interesser til lave kostnader • Gitt forbrukere mulighet til å benytte sanksjonsformene ”exit” og ”voice” - Exit; pga lave byttekostnader, god tilgang til alternative tilbydere - Voice; utrykke misnøye - gjennom ulike fora; blogger, review, direkte, sosiale nettverk • Samtidig motsatt tendens: • Store, vertikalt integrerte konsern blir monopolister • Portvakter til klarert innhold og applikasjoner • Styrer forretningsmodeller Dag Slettemeås
- 30. Nye markedsforutsetninger og tjenester for forbrukerstøtte Dag Slettemeås
- 31. Nye markedsforutsetninger (1) • Utstrakt selvbetjening blant forbrukere med digitale verktøy • Forventning forbruker skal utføre hele handelen selv v/ digital betjening • Private/offentlige aktører ”straffer” forbrukere: - ved økt prising bruk av ”fysisk” handel - gir fordeler ved netthåndtering - gebyrlegger analog kundeservice • Effektivisering; forbruker erstatter mellomledd; gir effektivisering og logistikkgevinst. - Mindre lager, færre utsalgssteder, mindre personell. • Men; forkludrer ideen om arbeidsdelingsprinsipp og komparative fortrinn? • Blir forbrukere middelmådige ekspeditører? • Tas effektiviseringsgevinster ut hos forbruker? Dag Slettemeås
- 32. Nye markedsforutsetninger (2) • Dypere involvering i verdikjeden • Forbruker beveger seg fra passiv kjøper til aktivt forhandlende både på pris og produktspesifikasjoner. • Deltar også i produksjon og dermed i verdikjeden gjennom eks feedback- prosesser, beta-testing, wiki-relatert arbeid. • Problem: kommersielle aktører overføring av ansvar til forbruker pga. dypere involvering i verdikjede og produktutvikling? *** • Men; størstedelen av forbruk relatert til fysiske, standardiserte varer - med få krav til skreddersøm (eks matvarer) [ordinary consumption] • Derfor; et aktivt og involvert forhold til enhver kjøpssituasjon: - Unødvendig, komplekst, overbelastende og utmattende. • Relevant kun for visse (gjerne digitalt baserte) produktgrupper Dag Slettemeås
- 33. Digitale tjenester for forbrukerstøtte (1) • Økt behov for avanserte tjenester for forbrukerstøtte • Mange typer tredjepartstjenester, delvis basert på forbrukerinvolvering • Søkemotorer, infomediaries: prissammenliknings- (shopbots) og rådsagenter, amatørtestsider, blogger, boikott-/buycott-sider, gruppekjøps- (powerbuy) sammenslutninger, si-din-pris-sider, auksjonsmodeller, forbrukersider med pris- og kvalitetstester, råd via Facebook/Twitter • Bedrifters tjenester: • brukerforum - der forbrukerne diskuterer produkter + utvikling/oppdatering produkter og forbedring av service. • beta-brukere - tester produkter når lansering av et produkt er nært forestående. • Slike tjenester: • skal bidra til å heve relevans… • …og redusere søkekostnader for forbrukere • antakelse; mange bedrifter ønsker å øke søkekostnadene (eks: mobilabonnementer) Dag Slettemeås
- 34. Digitale tjenester for forbrukerstøtte (2) • Troverdighet til råd og søketreff fra tredjepartstjenester: • Tillit Hvem står bak, hvem legger inn/ikke inn, hvor ofte oppdateres tilbudene, kan mellomleddet garantere for troverdigheten til bidragsytere? • Prisagentene anbefaler ofte ulike butikker/produkter. Kan man stole på anbefalingene? • Søkemotorer søk basert på opplenking til nettsider, men; link farming, link spamming, betaling for plassering (annonsører). • Offentlige tjenester høy tillit (Telepriser – Finansportalen) • Forbrukere som informatører: • Feedback - som vurderinger, terningkast, stemmegivning påkalles oftere og aggregeres til ulike formål. • Kumulering av ”subjektive vurderinger” forbrukere ses som ”nøytrale og ærlige markedsførere” • Men tjenester kan manipuleres gjennom crowd-hacking fremmer egne, sverter andre bedrifters produkter” selger sin stemme, støtte Dag Slettemeås
- 35. Ny teknologi – høy utviklingshastighet • Rask utviklings- og omsetningshastighet – utfordring for forbrukere: • Rask turnover (produkter byttes ut etter kort tid - spesielt mobiltelefoner) • Stadig nye modeller (eller krav til oppgradering) • Uviklingshastigheten går på bekostning av kvaliteten på både produkt og service • Kontinuerlig krig om standarder og formater: - Teknologiske plattformer forsvinner (innholdet låst til plattformen) » VHS-filmer DVD-plater Blue-Ray » Musikk-kassetter CD-er Mp3-filer Dag Slettemeås
- 36. Sammensatte produkter • Kombinasjon av vare, tjeneste, support/service • Typisk; varer gis bort, mens man betaler for tjenester (gjerne med bindinger eks: abonnement) • Bidrar til komplekse produkter - ofte vertikalt integrerte leverandører • Vanskelig å vurdere pris og kvalitet opp mot andre produkt • Fordel helintegrerte tjenester (som Triple Play). ett kontaktpunkt - tillit hos én aktør ikke kasteball blant underleverandører • Service/support har økt i aktualitet. Dag Slettemeås
- 37. Markedslogikk i det offentlige • Privatisering: • Opptrapping av forbrukerrollen og forbrukerlogikk • Glidende overgang borger-forbruker (deregulering / markedsretting av off. tjenester) • Allsidighet og bevissthet i forbrukerkompetansen • Kommersialisering: • Videreforbruk og foredling av off. finansiert innhold • Fri tilgang for alle? • Eller skal videreforedling koste? (aktører som får tilgang til innholdet og utvikler kommersielle tjenester) • Digitalisering av infrastruktur • Nytt digitalt bakkenett for fjernsyn og DAB-radio • Store teknologiskifter av lavterskelteknologier • Nytt og dyrt tilleggsutstyr • Forbrukerrolle der mange ønsker borgerrollen Dag Slettemeås
- 38. Aktivert eller passivisert forbruker? Aktivering av forbrukerrollen - (økt ansvarliggjøring?) • Selvbetjening, deltakende i verdikjeden, bidrag til støttetjenester, flere felt blir privatisert/kommersialisert. • Nye trekk i informasjonssamfunnet - sosiale nettverk - Web 2.0 og Consumer 2.0 • Mer aktiv, involvert og produserende forbruker - en prosumer. Passivisering av (i) forbrukerrollen - (hva med ansvar her?) • Teknologi infiltrerer hverdagslivet – og blir mer usynlig • RFID kommunikasjon mellom teknologier/omgivelser og mennesker • Robotisering datachips styrer forbruksprodukter. • Teknologisk overstyring eks. smarte hus, smarte biler Mange beslutninger tas ikke lenger av mennesker - færre aktive valg: teknologi tilpasser seg omgivelser. avlæring av analoge teknikker for håndtering av hverdagslige gjøremål. avhengighetsrelasjon til teknologien. Trekker i begge retninger…både aktiv og passiv Dag Slettemeås
- 39. Oppsummering • Kravene til bevissthet rundt flere og flere valg på forbruksarenaen kan fremstå som en formidabel oppgave for forbrukeren. • Den enkelte blir mer aktiv og deltakende, men får også større ansvar for egne valg og bidrag. • Forbrukeren skal i større grad betjene seg selv gjennom digitaliserte og automatiserte systemer, samtidig som forbrukerollen delvis utvides gjennom liberalisering, kommersialisering og forbrukerretting av offentlige tjenester og innhold. • Markedet forventer videre at forbrukeren skal være oppdatert både med tanke på kunnskap og systemer, og stadig mer avanserte løsninger lanseres på dette grunnlag. • Dette gir stort manøvreringsrom for den enkelte, men også et betydelig potensiale for økte skiller mellom de som har evne og vilje til å utnytte dette og de som mangler et slikt ressursgrunnlag. • Umiddelbar tilgang til et uendelig produkttilbud, gjennom et vell av personlige, digitale transaksjons- og distribusjonskanaler, til enhver tid – krever også stor evne til selvkontroll. Utfordrer delvis den politiske teknologioptimismen knyttet til informasjonssamfunnets fremvekst Dag Slettemeås