Prosjektet Sponsing og sponsorsamarbeid i bibliotek var et prosjekt i regi av Oppland fylkesbibliotek (nå Innlandet fylkesbibliotek) i perioden 2015 – 2016. Prosjektet var et samarbeid med Lillehammer bibliotek, Gjøvik bibliotek og litteraturhus og Vestre Toten folkebibliotek (nå Fyrverkeriet bibliotek). Prosjektet fikk totalt 850 000 kr i prosjektmidler over 2 år fra Nasjonalbibliotek.

1. Sluttrapport
Sponsing og sponsorsamarbeid i bibliotek
Prosjektstart: 01.01.2015 Prosjektslutt: 31.03.2017
Prosjekteier:
Oppland fylkesbibliotek
Prosjektdeltakere:
Oppland fylkesbibliotek
Gjøvik bibliotek og litteraturhus
Lillehammer bibliotek
Fyrverkeriet bibliotek
Med støtte fra

2. Innholdsfortegnelse
Mål for prosjektet..........................................................................................................................................2
Prosjektorganisering......................................................................................................................................2
Målgrupper....................................................................................................................................................3
Resultater og måloppnåelse for prosjektet...................................................................................................3
Hovedmål 1: Prosjektdeltakere har inngått gode sponsoravtaler til kommunens folkebibliotek. ...........3
Delmål 1:1: Prosjektdeltakere er seg sitt ansvar bevisst og klar over de etiske problemstillingene
sponsing av bibliotektjenesten har. Prosjektdeltakerne vet hvilke bibliotektjenester som kan
sponses..................................................................................................................................................3
Delmål 1:2: Prosjektdeltakerne følger kommunens retningslinjer for sponsing ..................................4
Delmål 1:3: Prosjektdeltakerne har god innsikt i de forskjellige typer sponsing og sponsorenes mål
og behov................................................................................................................................................5
Delmål 1:4: Prosjektdeltakerne mestrer å finne, kontakte, forhandle og skrive kontrakter med
potensielle sponsorer............................................................................................................................6
Vurdering av måloppnåelsen til hovedmål 1.........................................................................................6
Hovedmål 2: Interesserte biblioteksjefer i Norge skal, gjennom prosjektet, ha opparbeidet seg et godt
grunnlag for å mestre å inngå gode sponsoravtaler til sine bibliotek.......................................................8
Delmål 2:1: Prosjektdeltakerne har formidlet sin erfaring gjennom hele prosjektperioden på en
engasjerende og nyttig måte.................................................................................................................8
Delmål 2:2: Vi har arrangert en debatt og et miniseminar under Norsk litteraturfestival 2017 der
temaet på debatten er kultursponsing og temaet for miniseminaret er samarbeid mellom bibliotek
og lokalt næringsliv................................................................................................................................8
Vurdering av måloppnåelsen til hovedmål 2.........................................................................................9
Videreføring av prosjektet.............................................................................................................................9
Økonomi ........................................................................................................................................................9
Avslutning....................................................................................................................................................10
Det krever en landsby å utvikle et bibliotek........................................................................................10
Hovedverdien av prosjektet ................................................................................................................10
Vedlegg........................................................................................................................................................11
Vedlegg 1: Prosjektets retningslinjer.......................................................................................................11
Vedlegg 2: Saksframlegg og vedtak Lillehammer kommune...................................................................14
Vedlegg 3: Saksframlegg og vedtak Gjøvik kommune.............................................................................17
Vedlegg 4: Saksframlegg og vedtak Vestre Toten kommune..................................................................20
Vedlegg 8: Kommuneadvokat Bjørnar Lilleby sin vurdering av samarbeidsavtalen mellom Gjøvik
bibliotek og litteraturhus og Metallco.....................................................................................................22
Vedlegg 9: Buttingsrud sin vurdering av samarbeidsavtalen mellom Fyrverkeriet bibliotek og Intek ...23
Vedlegg 10: Buttingsrud advokatfirmas nye vurdering av samarbeidsavtalen til Vestre Toten
m/vedlegg................................................................................................................................................24
Vedlegg 10:1: Mail fra innkjøpssjef Gjøvikregionen mars 2017..........................................................26
Vedlegg 10:2: Mail fra innkjøpssjef Gjøvikregionen november 2016 .................................................27

3. Mål for prosjektet
FORMÅL: Gi innbyggerne bedre og utvidede bibliotektjenester og øke bruken av biblioteket gjennom
samarbeid med det private næringsliv.
HOVEDMÅL 1: Prosjektdeltakere har inngått sponsor- og/eller samarbeidsavtaler med det private
næringsliv til kommunens bibliotek.
HOVEDMÅL 2: Interesserte biblioteksjefer i Norge skal, gjennom prosjektet, ha opparbeidet seg god
innsikt i hvordan biblioteket kan samarbeide med det private næringsliv.
Prosjektorganisering
Prosjekteier: Oppland fylkesbibliotek
Styringsgruppe
Tone Nyseter (leder), leder Oppland fylkesbibliotek
Terje Næss, kommunalsjef Lillehammer kommune
Magnus Mathisen, rådmann Gjøvik kommune
Elisabeth Lund, kultursjef Vestre Toten kommune
I prosjektperioden har styringsgruppen hatt 6 møter. Styringsgruppens hovedoppgave har vært å vedta
planene for prosjektet og påse at planene blir fulgt opp. Styringsgruppens kompetanse har også vært
avgjørende for å få prosjektet i riktig retning, særlig i arbeidet med å involvere de folkevalgte i
prosjektet.
Prosjektgruppe
Øystein Stabell (leder), rådgiver Oppland fylkesbibliotek
Berit Strømshoved, leder Lillehammer bibliotek
Kristin Aldo, leder Gjøvik bibliotek og litteraturhus
Mona Myrland, leder Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten
Ågot Bugge, koordinator ved Lillehammer litteraturhus var med i prosjektgruppen i perioden 01.01.2015
- 01.09.2015. Hun var en stor ressurs for prosjektgruppa. I september 2015 sluttet hun i jobben ved
litteraturhuset.
I 2015 møttes vi i snitt annenhver måned i tillegg til workshops. I 2016 hadde vi møter en gang i
måneden. Fra jan. 2016 og ut prosjektperioden har Bjørn Kløvstad, konsulent i reklamebyrået Ferskvann
og tidligere markedsdirektør i Coop, vært veileder for prosjektgruppa.
2

4. Målgrupper
• Innbyggerne i de tre deltakerkommunene: Samarbeidet som bibliotekene får til med
næringslivet skal være et middel for å skape nye spennende bibliotektilbud for innbyggerne.
• Bibliotekene i de tre deltakerkommunene: Samarbeidene skal styrke bibliotekenes forhold til og
kontakten med resten av lokalsamfunnet.
• Kommuneledelsen og de folkevalgte i de tre deltakerkommunene: Prosjektet skal være med å
synliggjøre hva som er bibliotekets retning og satsninger i årene fremover.
• Lokalt næringsliv i de tre deltakerkommunene
• Bibliotekledere i Norge
• Kulturforskere og bibliotekstudenter: Et systematisert samarbeid med lokalt næringsliv har i liten
grad vært prøvd ut i bibliotek. Professor ved BI, Anne Britt Gran, ønsket å gjennomføre
følgeforskning av prosjektet. Vi fikk ikke finansiert dette. Prosjektet burde også vekke interesse
ved høgskoler som underviser i bibliotekfag.
Resultater og måloppnåelse for prosjektet
Prosjektets formål var å «Gi innbyggerne bedre og utvidede bibliotektjenester og øke bruken av
biblioteket gjennom samarbeid med det private næringsliv.» For å nå formålet utarbeidet vi to
hovedmål. Hovedmålene ble videre brutt ned til delmål. Det er gjennom måloppnåelse av delmålene vi
kan konkludere om vi har oppnådd hovedmålene og formålet med prosjektet. Derfor vil vi i denne
evalueringen ta for oss de viktigste aktivitetene som prosjektgruppen har utført under hvert av
delmålene, og hvilke resultater aktivitetene har ført til.
Hovedmål 1: Prosjektdeltakere har inngått gode sponsoravtaler til kommunens
folkebibliotek.
Delmål 1:1: Prosjektdeltakere er seg sitt ansvar bevisst og klar over de etiske problemstillingene
sponsing av bibliotektjenesten har. Prosjektdeltakerne vet hvilke bibliotektjenester som kan
sponses.
Aktiviteter og resultater:
14. april 2015 hadde prosjektgruppen en workshop med Henrik Jochumsen, lektor ved København
universitet, Det Informationsvidenskabelige Akademi.
Workshopen tok for seg hvordan prosjektet kunne benytte de danske bibliotekmodellene "Fire rums
modellen" og "Byg partnerskaber" som redskap i arbeidet ut mot samarbeidspartnere og innad mot
kommunen og biblioteket.
Begge disse modellene la grunnlaget for hvordan prosjektet i sitt videre arbeid tilnærmet seg et
samarbeid med det private næringsliv. Vi ønsket å formalisere et samarbeid med bedrifter der et nytt
bibliotektilbud skulle skapes til gavn for innbyggerne, og som var helt avhengig av bedriftens og
bibliotekets kompetanse. Samarbeidet skulle bygge på likhet og respekt der bedriftens kompetanse er
en like viktig ressurs som pengene i utarbeidelsen av konseptene.
Professor David Lankes bok «The Atlas of new librarianship» har også vært en viktig inspirasjonskilde for
prosjektet. Lankes mener bibliotekarens misjon er «å forbedre samfunnet gjennom å legge til rette for
kunnskapsutvikling i lokalsamfunnet». Dette krever at biblioteket i mye større grad enn i dag speiler det
3

5. lokalsamfunnet det tilhører. Det kan bare skje gjennom å involvere andre aktører i utarbeidelsen av
bibliotektjenestene.
Vi utarbeidet en overordnet retningslinje, forankret i Lov om folkebibliotek, for samarbeid mellom
bibliotek og privat næringsliv; Samarbeidet/støtten skal styrke folkebibliotekets formål og virksomhet (se
vedlegg 1).
Videre definerte vi bibliotekets tre hovedfunksjoner som: Litteraturhus, møteplass og kunnskapssenter. I
vårt prosjekt ønsket vi å få til et samarbeid med bedrifter for å utvikle biblioteket som et
kunnskapssenter.
Vi utdypet retningslinjen for hvilke typer bedrifter vi anså som potensielle samarbeidspartnere i
prosjektet:
• Være en partner som kan identifiseres med bibliotekenes målsettinger
• Være en partner som bidrar til økt kunnskap i befolkningen eller til spredning av kunnskap
• Være en partner som har produkter eller tjenester som kan bidra til kunnskapsspredning
• Være en partner som tilbyr eller gjør kunnskap tilgjengelig på en ny måte
• Være en partner som kan bidra til økt interesse for biblioteket
• Være en partner som oppfattes som en nøkkelbedrift i lokalmiljøet over tid
I februar 2016 ble prosjektets retningslinjer enstemmig vedtatt i prosjektdeltakernes utvalg og
formannskaper (se vedlegg 2, 3 og 4). Både i utvalgene og formannskapene ble det diskusjoner rundt
prosjektet, særlig prinsippet om at biblioteket er og bør være kun det offentliges ansvar.
Folkebibliotekets formål er å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Det skal vi
gjøre gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor
i landet. Dette er, og vil fortsatt være folkebibliotekenes kjerneoppgave som det offentlige skal ha
eneansvaret for. Forarbeidene til Lov om folkebibliotek sier også at en samarbeidspart kan ikke legge
føringer på et folkebiblioteks innhold og aktivitet. Det er biblioteksjefens mandat å påse at biblioteket
opprettholder sin uavhengighet til enhver tid.
Prosjektet hadde ikke noe ønske om å utfordre disse svært gode lovpålagte prinsippene. Det vi ønsket å
teste ut i prosjektperioden var om vi kunne skape tilleggsaktiviteter i biblioteket, i samarbeid med det
private næringsliv. Aktiviteter som i enda større grad styrket biblioteket som kulturinstitusjon,
kunnskapssenter og lokal møteplass.
Delmål 1:2: Prosjektdeltakerne følger kommunens retningslinjer for sponsing
Aktiviteter og resultater:
På lik linje med alle andre kommuner i Norge, hadde ikke de tre kommunene som deltok i prosjektet
retningslinjer for sponsing og sponsorsamarbeid. I vår utarbeidelse til retningslinjen og begrunnelsen for
retningslinjen, har vi vært i kontakt med KS, Fiskeridepartementet, Nasjonalbibliotekets jusavdeling,
kommuneadvokatene i Bergen og Oslo samt innkjøpslederne i de tre prosjektkommunene.
Prosjektets retningslinje er: Kommunen er seg bevisst at kontrakter som inngås forholder seg til gjeldene
regelverk.
Det sentrale og komplekse spørsmålet er om Lov- og forskrift om offentlig anskaffelse gjelder for
samarbeidskonsepter som vi ønsket å inngå i vårt prosjekt. Av alt vi har lest og hørt, vil det ikke være
aktuelt for en privat bedrift å inngå et sponsorsamarbeid gjennom en anbudskonkurranse. Vi fant også
ut at det ville være svært vanskelig å lage et ordinært anbud på et slikt type samarbeid som vi ønsket,
der samarbeidets omfang og innhold skulle utvikles i dialog med samarbeidspart.
4

6. Innkjøpslederne for Gjøvikregionen, Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune har vært viktige
ressurspersoner i diskusjonen om samarbeidskonseptene skulle utlyses som en anbudskonkurranse eller
ikke. Deres oppfatninger har ikke vært entydige.
Prosjektgruppen valgte ikke å utlyse samarbeidskonseptene, men å kontakte de lokale bedriftene som
de mente kunne passe som en samarbeidspart. Når biblioteket og bedriften hadde utarbeidet en
samarbeidskontrakt (se vedlegg 5, 6 og 7), så ble denne sendt til kommuneadvokatene som vurderte om
avtalen kom inn under reglene for offentlig anskaffelse. Alle de tre advokatene konkluderte med at
avtalene ikke kom inn under disse reglene (se vedlegg 8 og 9). Innkjøpsleder for Gjøvik/Toten mente
allikevel at samarbeidskonseptene som de tre bibliotekene hadde inngått, mest sannsynlig var regulert
under Anskaffelsesregelverket. Dette gjorde at vi fikk advokatfirmaet Buttingsrud til å vurdere
samarbeidskontraktene på nytt. Deres konklusjon var, nok en gang, at avtalene ikke omfattes av
regelverket for offentlige anskaffelser (se vedlegg 10).
Vår anbefaling til andre som ønsker et liknende type samarbeid som vi har gjort i dette prosjektet er:
Sponsoravtaler er tradisjonelt betraktet å være i en mellomstilling mellom gaver og gjensidig
bebyrdende kontrakter. Der hvor en sponsor helt eller delvis bidrar med annet enn penger, slik at det
offentlige blir kreditor for en naturalytelse, og sponsoren får en motytelse for sitt bidrag fra det
offentlige, reises spørsmålet om det foreligger en gjensidig bebyrdende avtale som omfattes av
anskaffelsesregelverket. Hvorvidt regelverket skal gis anvendelse må derfor besvares ved å vurdere den
enkelte sponsorkontrakt opp mot det generelle vilkåret om «gjensidig bebyrdende avtale».
På prosjektets hjemmeside har vi publisert artikler og videointervjuer som belyser de etiske sidene ved
sponsorsamarbeid samt grunnlaget for retningslinjen på enn grundig måte. Et eksempel er vårt intervju
med to kommunepolitikere i Gjøvik.
Delmål 1:3: Prosjektdeltakerne har god innsikt i de forskjellige typer sponsing og sponsorenes
mål og behov.
Aktiviteter og resultater:
15. september 2015 hadde vi en workshopdag med Lars Brockstedt fra Sponsor Insight. Temaet var
sponsorstrategier.
Fra 2016 har Bjørn Kløvstad, konsulent i reklamebyrået Ferskvann og tidligere markedsdirektør i Coop,
vært veileder for prosjektgruppa. Kløvstad har deltatt på et halvdagsmøte med prosjektgruppen en gang
i måneden. Gjennom en praktisk tilnærming, ved prosjektdeltakernes potensielle samarbeidskonsepter,
har Kløvstads kunnskap og erfaring med sponsing og sponsorsamarbeid gjort at prosjektgruppen har
opparbeidet en systematisk og god kompetanse på å forstå hva som skal til for at bedrifter ønsker å
bruke tid og ressurser på et samarbeid med biblioteket.
Kløvstads tanker rundt hvordan bibliotek bør jobbe mot næringslivet er samlet i fire videointervjuer på
prosjektets nettside; Kan bibliotekene være en interessant samarbeidspart for næringslivet, Hvilke typer
bedrifter bør biblioteket samarbeide med, Det første møte med bedriften og Hvordan få på plass en god
samarbeidsavtale?
5

7. Delmål 1:4: Prosjektdeltakerne mestrer å finne, kontakte, forhandle og skrive kontrakter med
potensielle sponsorer.
Aktiviteter og resultater:
Prosjektdeltakerne har systematisk jobbet seg frem til treårskontrakter med en hjørnestensbedrift i sine
kommuner.
Lillehammer bibliotek inngikk høsten 2016 en treårskontrakt (se vedlegg 5) med IKT bedriften Ikomm.
Sammen har de skapt den digitale læringsplassen Kuben i bibliotekets lokaler. Kuben skal ha fokus på å
hjelpe de unge til ikke bare å være konsumenter, men også produsenter med teknologien som verktøy.
Målet er å bidra til at flere blir digitalt kompetente samt å bidra til å trigge IT-interesse hos spesielt barn
og unge. Kuben ble åpnet 18.oktober 2016. Med Kuben har det bl.a. blitt opprettet en kodeklubb i
Lillehammer som møtes annenhver uke. Skoler og barnehager blir invitert til Kuben der de får prøve seg
på enkel koding. Kuben blir også brukt til foredrag om koding og maker-tankegangen. Kuben er åpen
hver dag der folk kan prøve ut det nyeste innen teknologi. Biblioteket og Ikomm møtes en gang i
måneden der de diskuterer hvordan de skal videreutvikle konseptet til det beste for innbyggerne.
Gjøvik bibliotek og litteraturhus inngikk i januar 2017 en treårig kontrakt med Metallco EE Norge AS og
Metallco Oppland AS (se vedlegg 6). Samarbeidet har så langt resultert i gjenbruksverkstedet OppAtt i
bibliotekets lokaler som ble åpnet 24. mars 2017. Verkstedet er formet som en buss og er bygd med
delene av en buss som er levert til gjenvinning. Målet er at ulike workshop i tilknytning til verkstedet
OppAtt skal lære barn og unge, gjennom aktiv deltakelse, nytten og gleden ved gjenbruk og gjenvinning.
Biblioteket og Metallco har også inngått et samarbeid med metallkunster Ole Ansgar Olsen som vil holde
workshops der målet er å omgjøre metallskrap til kunst. Som i Lillehammer vil Gjøvik bibliotek og
litteraturhus og Metallco ha jevnlige møter der de videreutvikler konseptet til det beste for innbyggerne.
Fyrverkeriet bibliotek i Vestre Toten kommune har våren 2017 inngått en treårig kontrakt med Intek
Engineering AS (se vedlegg 7). Intek er en høyteknologisk bedrift lokalisert i Vestre Toten kommune med
automatisering og robotikk som sine fremste fagfelt. I samarbeid åpner biblioteket og Intek Verkstedet
på biblioteket 19. mai 2017. Formålet med Verkstedet er å fremme kunnskap, nysgjerrighet og
teknologikompetanse i befolkningen, med spesielt vekt på barn og ungdom. Innholdet vil minne mye om
et makerspace, med spesiell vekt på Intek sine fagområder; elektronikk, programmering, roboter og
automatisering, 3D-modellering og printing. Intek sitt viktigste bidrag til Verkstedet er kompetanse. I
følge avtalen skal de holde mist 4 workshops i Verkstedet hvert halvår, som i sin helhet bekostes av
Intek. Programinnholdet skal bestemmes av biblioteket og Intek i fellesskap. Sammen ønsker biblioteket
og Intek å skape et levende og spennende kunnskapsverksted.
Vurdering av måloppnåelsen til hovedmål 1
Første prosjektår ble brukt til å nå delmål 1:1, 1:2 og 1:3. Vi skaffet oss en god teoretisk kompetanse på
hvordan vi skulle tilnærme oss det private næringsliv. Prosjektet fikk en særdeles god og viktig start med
workshopen sammen med Henrik Jochumsen i mars 2015. Dette møtet førte til at vi avgrenset
prosjektet til å dreie seg om sponsorsamarbeid og ikke sponsing. Konseptene som prosjektdeltakerne
har fått til, er det Jochumsen ville kalt partnerskaper.
Prosjektets retningslinjer om hvilke typer bedrifter bibliotekene ønsket å samarbeide med for å utvikle
biblioteket som kunnskapssenter var avgjørende. Dette ga en tydelig retning for hvilke bedrifter i
nærmiljøet som var potensielle samarbeidsparter.
6

8. Styringsgruppens beslutning om at prosjektets retningslinjer måtte behandles politisk i
deltakerkommunene var også av svært stor betydning. Dette førte til en trygghet for prosjektdeltakerne i
deres kontakt med lokale bedrifter - de visste at de hadde sin kommune i ryggen i dette arbeidet.
Andre prosjektår var å bruke den teoretiske kunnskapen i praksis. På tross av at vi hadde jobbet svært
grundig med de forskjellige sidene ved sponsorsamarbeid, så var Bjørn Kløvstad sin kunnskap og
kompetanse om emnet til enorm hjelp det siste året. Han var en svært god veileder for
prosjektdeltakerne i de forskjellige fasene; fra første telefonsamtale med bedriften til samarbeidsavtalen
var underskrevet.
Ting tar tid
I utgangspunktet skulle prosjektet vært avsluttet 31.12.2016. Det var bare Lillehammer bibliotek som
hadde realisert samarbeidet gjennom Kuben. Gjøvik bibliotek og litteraturhus hadde signert avtale i
januar 2017 og konseptet OppAtt åpnet i mars 2017. Fyrverkeriet fikk signert avtale i mars 2017 og
åpner sitt verksted i mai 2017.
Første kontakten prosjektdeltakerne hadde med potensielle samarbeidsparter var mars 2016. Det
forholdsvis store tidsspennet mellom åpning på Lillehammer og Fyrverkeriet bibliotek er interessant. Vår
erfaring fra dette prosjektet er at det er helt avgjørende å komme i kontakt med personer i bedriften
som tenner på ideen og som "selger" ideen videre i sin bedrift. En annen ting som skiller Lillehammer sin
samarbeidspart, Ikomm, fra samarbeidspartene til Gjøvik og Vestre Toten, er at Ikomm har erfaring med
sponsing og sponsorsamarbeid. Med stor sannsynlighet gjorde dette at de mye raskere så nytten og
betydningen av å få til et samarbeid.
Både Kristin Aldo og Mona Myrland har opplevd perioder i 2016 hvor det har sett ut som samarbeidet
skulle stoppe opp. Eksempelvis var Fyrverkeriet bibliotek nesten i havn med et samarbeidskonsept med
en bedrift da kontaktpersonen i bedriften sluttet, etterfulgt av et direktørskifte. Etter en lengre periode
uten kommunikasjon, besluttet biblioteket derfor å henvende seg til en annen bedrift, Intek.
Prosjektet ble en suksess
Alle de tre bedriftene har gått inn med betydelige ressurser i konseptene. De føler et stort eierskap og en
stolthet over det de har fått til sammen med bibliotekene. Daglig leder på Metallco fortalte hvordan
praten i matpausen hos bedriften nå kan dreie seg om nye ideer til konseptet OppAtt. Alle de tre
bedriftene og bibliotekene har et klart ønske om at konseptene ikke skal være statiske, men i
kontinuerlig endring slik at de i størst mulig grad gir innbyggere et interessant, godt og utviklende tilbud.
Det betyr at de møtes en gang i måneden der de diskuterer videre utvikling.
Ved hjelp av en særdeles god innsatsvilje og et stort pågangsmot fra prosjektdeltakerne mener vi at vi
helt klart har oppfylt hovedmålet med prosjektet. «Prosjektet har utfordret min bibliotekariske
ryggmargsrefleks kraftig» sier Berit Strømshoved og fortsetter «I prosjektperioden har jeg gått fra å være
ganske så skeptisk til nøktern positiv. Med Kuben og samarbeidet med Ikomm har vi fått til noe som vi
ikke hadde fått til alene». Prosjektet har gjort at prosjektdeltakerne i mye større grad enn før ser nytten
av å oppsøke og benytte seg av den kompetansen som finnes i deres lokalmiljø. De har også opparbeidet
seg god kunnskap om hvordan man «selger inn» bibliotekets betydning og rolle i lokalsamfunnet til
bedrifter som i utgangspunktet føler en stor avstand mellom deres virksomhet og bibliotekets.
Samarbeidet mellom Metallco og Gjøvik bibliotek og litteraturhus er et godt eksempel på dette.
Vi hadde ikke drømt om at alle tre prosjektdeltakerne skulle få til så store og betydelige konsepter når vi
startet prosjektet. Veileder Bjørn Kløvstad har også en sentral rolle for at dette hovedmålet ble en så
stor suksess.
7

9. Hovedmål 2: Interesserte biblioteksjefer i Norge skal, gjennom prosjektet, ha
opparbeidet seg et godt grunnlag for å mestre å inngå gode sponsoravtaler til sine
bibliotek.
Delmål 2:1: Prosjektdeltakerne har formidlet sin erfaring gjennom hele prosjektperioden på en
engasjerende og nyttig måte.
Aktiviteter og resultater:
Prosjektleder har vært invitert og snakket om prosjektet på bibliotekmøter i Kongsberg (mai 2016),
Odense (mai 2016), Norsk bibliotekforening (oktober 2016), Tønsberg (oktober 2016) og Hammerfest
(mars 2017).
Det har blitt skrevet artikler om prosjektet i Bok og bibliotek (nr.2- 2015 og nr.6-2016), i
Bibliotekarforbundet i Danmark sitt tidsskrift Perspektiv (nr.6- 2016). Prosjektets ideer er også brukt i en
evalueringsrapport skrevet av Søren Frank, lektor ved Syddanske universitet i forbindelse med det
danske bibliotekprosjektet Sæt pris på litteraturen. Også de lokale avisene har dekket prosjektet:
Oppland Arbeiderblad (14.jan 2015 og 24.mars 2017) og Gudbrandsdølen Dagningen (2.feb. 2015 og
20.okt. 2016). Det har vært ett kritisk leserinnlegg om prosjektet - Begynnelsen til slutten på
folkebibliotekene. Dette sto på Radikal Portal (16.feb 2016) og i Oppland Arbeiderblad (16.feb 2016).
Tone Nyseter og Øystein Stabell svarte på innlegget i begge mediene (19.feb. 2016).
Prosjektet fikk egen hjemmeside, bibsam.no, september 2015. Nettsiden fikk ny layout september 2016.
Målet med nettsiden er at den skal fungere som en verktøykasse for interesserte biblioteksjefer som
tenker på å få til et samarbeid med bedrifter.
I tillegg til artikler har vi prioritert videointervjuer på nettsida. Innholdet i intervjuene dekker de viktigste
temaene innen samarbeid mellom bibliotek og næringsliv. Vi har stor tro på at nettsiden vil være til stor
hjelp for andre bibliotek som tenker på å få til et samarbeid med bedrifter.
Delmål 2:2: Vi har arrangert en debatt og et miniseminar under Norsk litteraturfestival 2017 der
temaet på debatten er kultursponsing og temaet for miniseminaret er samarbeid mellom
bibliotek og lokalt næringsliv.
Aktiviteter og resultater:
Torsdag 1. juni arrangerer Oppland fylkesbibliotek bibliotekseminaret «Tango for to - samarbeid mellom
bibliotek og næringsliv».
Målet med bibliotekseminaret er at det skal gi praktisk veiledning om hvordan bibliotekfolk kan
samarbeide med bedrifter i sitt nærområde. Deltakerne i prosjektet Sponsorsamarbeid i bibliotek deler
sine erfaringer og inviterer til speed-date. Prosjektdeltakerne vil gi svar på hvorfor og hvordan
biblioteket kan samarbeide og konkret hva det kan samarbeides om.
Program:
10:00 - 10:15: Hvorfor bør bibliotek samarbeide med bedrifter? Ved Øystein Stabell, rådgiver Oppland
fylkesbibliotek og prosjektleder Sponsorsamarbeid i bibliotek.
10:15 - 10:40: Hvordan kan bibliotek samarbeide med bedrifter? Ved Bjørn Kløvstad, konsulent
Ferskvann reklamebyrå og veileder Sponsorsamarbeid i bibliotek.
8

10. 10:40 - 11:10: Konkrete samarbeidskonsepter mellom bibliotek og næringsliv. Ved Berit Strømshoved,
biblioteksjef Lillehammer bibliotek og Mona Myrland, biblioteksjef Fyrverkeriet bibliotek.
11:10 - 12:00: Speed-date. Seminardeltakerne kan diskutere og lufte sine ideer med Kløvstad,
Strømshoved, Myrland og Stabell.
12:10 - 12:55: Lunsj, Lillehammer Kunstmuseum.
13:00 - 14:00: Bibliotekdebatten: «Kulturen, det er meg!» Hilsen Staten.
Er kulturinstitusjonene for avhengig av offentlige midler? Ville kunst- og kulturlivet vært bedre med et
større initiativ fra næringsliv og rike onkler? I panelet: Kristin Danielsen (direktør for Kulturrådet), Svein
Olav Hoff (tidligere direktør ved Lillehammer Kunstmuseum), Bjørn Kløvstad (konsulent i Ferskvann
Reklamebyrå) og Jacob Lund (eier av Sponsorconsult AS).
Vurdering av måloppnåelsen til hovedmål 2
Prosjektet har blitt presentert på fem bibliotekmøter der det har blitt vist en betydelig interesse blant
noen av møtedeltakerne. Prosjektet har blitt beskrevet i fagtidsskrifter. Vi mener også at nettsiden er et
godt utgangspunkt for å opparbeide seg en større kunnskap og kompetanse om tematikken.
Prosjektet har vist at det er fullt mulig og dra i gang store og spennende konsepter i sammen med lokale
bedrifter. Allikevel har ikke dette resultert i, så vidt vi vet, at andre bibliotek har prøvd noe liknende.
Prosjektgruppen har diskutert dette grundig. Vi tror hovedgrunnen er at det krever mye tid å dra i gang
et slikt samarbeid. I tillegg er det en forholdsvis stor risiko for å mislykkes.
Det er også sannsynlig at en god del bibliotekfolk mener at prosjektets formål og hovedmål ikke er en
riktig vei å gå for å utvikle bibliotekene.
Videreføring av prosjektet
De tre prosjektdeltakerne vil i de neste tre årene videreutvikle samarbeidskonseptene de har dratt i
gang. Det er et klart mål at nettsiden oppdateres med nye artikler og intervjuer. Prosjektdeltakerne vil
selvfølgelig være behjelpelige hvis noen tar kontakt og trenger råd og tips om hvordan man skal jobbe
mot bedrifter.
Prosjektleder Øystein Stabell blir fra mai 2017 leder for forprosjektet Bruk & Del som har fått innvilget
prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket. Hovedmålet med dette prosjektet er at bibliotekene, i mye større
grad enn i dag, videreutvikler og tar i bruk innovative løsninger som skaper verdi for innbyggerne.
Sponsorsamarbeid i bibliotek er en løsning som vi i prosjektperioden har bevist at fungerer. Vi har skapt
en prototyp som absolutt burde adapteres av andre folkebibliotek. Prosjektet vil sikkert bli en av flere
som Bruk & Del kan bruke som case.
Økonomi
Oppland fylkeskommune har bevilget ca. kr 160 000,- mer til prosjektet enn budsjettert i
prosjektsøknaden. Ekstrabevilgningen gjorde det mulig for prosjektleder å jobbe en halv stilling med
prosjektet fra jan.2017 - mars 2017. Det gjorde det også mulig å inngå en avtale med Ferskvann
reklamebyrå om at Bjørn Kløvstad deltok som veileder en halv dag per måned i 2016- feb. 2017.
9

11. .
Avslutning
Det krever en landsby å utvikle et bibliotek.
Prosjektet «Sponsorsamarbeid i bibliotek» har beveget seg langt utenfor folkebibliotekenes
komfortsone. Ordene sponsing og sponsorsamarbeid klinger for mange av oss ikke godt, og særlig ikke
når ordene kobles sammen med bibliotek. Allikevel hadde vi tro på at et samarbeid med næringslivet
kunne føre til noe bra, for innbyggerne, for lokalsamfunnet og for biblioteket.
Når søknaden ble skrevet i september 2014 var målet med et slikt samarbeid at bibliotekene skulle få
mer penger. Dette gikk vi tidlig bort fra. Penger kan for et bibliotek aldri være et mål - penger er et
middel til å oppnå et eller annet. Dermed ble det helt sentralt å finne svar på de grunnleggende
spørsmålene - Hva er det biblioteket skal oppnå? Hva er et bibliotek? Hvorfor bibliotekarer og bibliotek?
Satt på spissen - hvis vi som jobber i bibliotek ikke bruker tid og kan svare på disse spørsmålene, så vil
institusjonen sannsynligvis forvitre. Vi må ville noe og vi må ha en retning. Professor David Lankes
definisjon av hva som er bibliotekarens misjon gir en klar retning: «Bibliotekarenes misjon er å forbedre
samfunnet gjennom å legge til rette for kunnskapsutvikling i lokalsamfunnet». Er man enig med Lankes
så betyr det at bibliotekene i mye større grad må involvere lokalsamfunnet i utviklingen av biblioteket og
formingen av bibliotektjenestene. Sammen med innbyggerne må man finne ut hvilken kompetanse og
kunnskap som finnes og som trengs framover. Slik tror vi at bibliotekene kan sette tydelige avtrykk i det
lokalsamfunnet man er en del av og at det vil gjøre bibliotekene til en enda viktigere institusjon i tida
framover.
Det lokale næringslivet er en forutsetning for et hvert lokalsamfunn. Det betyr også at lokalt næringsliv
bør være naturlige samarbeidsparter for biblioteket.
Hovedverdien av prosjektet
Prosjektet har vært arbeidsomt for prosjektdeltakerne. I perioder har det blitt arbeidet mye mer med
prosjektet enn de 10 prosentene som i utgangspunktet var stipulert. Hvis resultatet av prosjektet hadde
vært at bedriftene kun gikk inn med midler for å få konseptene i gang så tror vi det hadde vært mindre
arbeidskrevende å søkt midler via Nasjonalbiblioteket eller andre støtteordninger.
Den største verdien av prosjektet mener vi er at Ikomm og Lillehammer bibliotek, Metallco og Gjøvik
bibliotek og litteraturhus og Intek og Fyrverkeriet bibliotek i sammen har skapt konseptene. Det har vist
at når man kobler bedriftenes kompetanse med bibliotekarenes så skapes unike konsepter som ingen av
partene hadde fått til alene. Og en gang i måneden,i tre år framover, vil biblioteket og bedriftene møtes
for å utvikle tilbudet til det beste for innbyggerne.
Prosjektet har bevist at når bibliotekarer profesjonaliserer og systematiserer arbeidet med
partnerskaper så ser bedriftene hvor utrolig viktig folkebiblioteket er for lokalsamfunnet og de ser nytten
av å bidra med sin kompetanse til å gjøre biblioteket enda bedre og viktigere.
10

12. Vedlegg
Vedlegg 1: Prosjektets retningslinjer
Våre retningslinjer i prosjektperioden
I prosjektperioden vil prosjektgruppa forholde seg til følgende retningslinjer for sponsing og
sponsorsamarbeid mellom biblioteket og næringslivet.
1. Samarbeidet/støtten skal være med å styrke folkebibliotekets formål og virksomhet.
2. Kommunen er seg bevisst at kontrakter som inngås forholder seg til gjeldene regelverk.
Kommentarer til retningslinjene
1. Samarbeidet/ støtten skal være med å styrke folkebibliotekets formål og virksomhet.
Her gjelder Lov om folkebibliotek. Biblioteksjefen må være seg særlig bevisst § 1. Der står
det: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell
virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle
som bor i landet. Et hvert samarbeid må bygge opp under dette formålet.
Videre står det: Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og
debatt. I Prop. 135 L (2012-2013) , Endringer i lov om folkebibliotek3.3, utdypes hva det vil si å være en
uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale:
Departementet slutter seg til at bibliotekenes uavhengighet er viktig for å fylle funksjonen som en
demokratisk arena, som skal være tilgjengelig for alle. Dette aspektet ved folkebibliotekenes funksjon
bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet, blant annet nedfelt i Grunnloven § 100, som pålegger staten å
legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det bør være klart at ingen skal kunne legge
føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering. Et
folkebibliotek skal være et sted for alle kommunens innbyggere, uavhengig av politisk ståsted, religion og
sosial bakgrunn. Formuleringen er knyttet til bibliotekene som uavhengig arena og det er ikke meningen
at bestemmelsen skal begrense kommunenes arbeidsgiverrettigheter. På denne bakgrunn foreslår
departementet at formålsparagrafen endres slik det er foreslått i høringsnotatet, og at det presiseres at
folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt.
En samarbeidspart kan ikke legge føringer på folkebibliotekets innhold og aktivitet. Det er biblioteksjefen
sitt mandat og påse at biblioteket opprettholder sin uavhengighet til en hver tid.
Hvis kommunen i tillegg har utarbeidet egen bibliotekplan, bør denne også være førende for hva det skal
samarbeides om.
2. Kommunen er seg bevisst at kontrakter som inngås forholder seg til gjeldene regelverk.
Gjeldene regelverk er Lov om offentlig anskaffelse og Forskrift om offentlig anskaffelser. Vi mente lenge
at Markedsføringsloven også var gjeldene, særlig kap.1 § 2 God markedsføringsskikk mv. og kap. 4 Særlig
om beskyttelse av barn. Vi har kommet fram til at bibliotekloven § 1 setter klarere og strengere føringer
ved at biblioteket skal være en uavhengig møteplass.
11

13. Lov om offentlig anskaffelse
Mye av teksten under dette avsnittet er hentet fra notatet Tall Ship Races Bergen 2014 – Rettslig
vurdering fra kommuneadvokaten i Bergen. Særlig sidene 35 – 40 er interessante angående
sponsorsamarbeid og Lov og forskrift om offentlig anskaffelse. Vi har også vært i kontakt med KS,
Fiskeridepartementet og Nasjonalbibliotekets jusavdeling.
o Avtaleinngåelse ved offentlige organers anskaffelse av varer og tjenester er regulert av lov om
offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelser.
o Regelverket om offentlige anskaffelser gjelder det offentliges anskaffelse av varer og tjenester.
Der den private part i en sponsoravtale utelukkende yter pengevederlag til den offentlige part,
altså der det offentlige er kreditor kun for en pengeytelse, vil det ikke kunne foreligge en
anskaffelse av varer og tjenester og man er ikke bundet av regelverket. Der sponsoren gir sitt
bidrag som gave, er man også utenfor regelverket.
o En anskaffelse etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser er en «gjensidig bebyrdende
avtale» mellom en oppdragsgiver og en leverandør, jf. anskaffelsesforskriften del I § 4-1 (a). I
«gjensidig bebyrdende» ligger at begge parter skal være forpliktet i henhold til avtalen.
Forpliktelsene må være avhengige av hverandre og må ha økonomisk verdi. I slike tilfeller må det
lages et anbud etter anskaffelsesreglene.
o Anskaffelsesregelverket gjelder ikke «Dersom ytelsen av tekniske eller kunstneriske grunner eller
for å beskytte en enerett bare kan presenteres av en leverandør (anskaffelsesforskriften del1 §
2-1 bokstav a))
Sponsoravtaler er tradisjonelt betraktet å være i en mellomstilling mellom gaver og gjensidig
bebyrdende kontrakter. Der hvor en sponsor helt eller delvis bidrar med annet enn penger, slik at det
offentlige blir kreditor for en naturalytelse, og sponsoren får en motytelse for sitt bidrag fra det
offentlige, reises spørsmålet om det foreligger en gjensidig bebyrdende avtale som omfattes av
anskaffelsesregelverket. Hvorvidt regelverket skal gis anvendelse må derfor besvares ved å vurdere den
enkelte sponsorkontrakt opp mot det generelle vilkåret om «gjensidig bebyrdene avtale».
Hvis det er et klart misforhold i ytelsens verdi i favør av det offentlige, vil det være et skjønnsspørsmål
om det er en «gjensidig bebyrdene avtale».
Et rettslig vedtak, som det ofte henvises til i senere klagesaker knyttet til kontraktsbegrepet i
grensefeltet mot «gjensidig bebyrdene avtaler», er Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA)
avgjørelse i sak 2011/85. Saken gjaldt en sponsoravtale som Statnett SF hadde inngått med Norges
skøyteforbund (se vedlegg)
I avtalen skulle innklagede motta en rekke ytelser fra Norges Skøyteforbund. Klagenemnda mener det er
særlig arenareklame og logo på bekledning som gjør at det foreligger en kontrakt i
anskaffelsesregelverkets forstand. Men i forsyningsforskriften § 8-2 bokstav c (som har lik ordlyd som
anskaffelsesforskriften Del 1 § 2-1 bokstav a)) er det unntak fra anskafelsesregelverket «Dersom ytelsen
av tekniske eller kunstneriske grunner eller for å beskytte en enerett bare kan presenteres av en
leverandør» . I avgjørelsen står det:
(31) Utvelgelsen av sponsorobjekt vil bero på en utpreget skjønnsmessig og subjektiv vurdering, akkurat
som ved utvelgelsen basert på kunstneriske grunner. Som innklagede har vist til i denne saken ble det
ved valg av sponsorobjekt lagt stor vekt på å finne en samarbeidspartner tilpasset innklagedes
kjerneverdier og andre kriterier som eksempelvis at samarbeidspartneren driver idrett på toppnivå og
har bred appell i ønsket målgruppe. Etter innklagedes vurdering var det kun NSF som passet i forhold til
disse kriteriene. Når innklagede etter å ha foretatt denne skjønnsmessige og subjektive vurderingen var
kommet til at det kun var NSF som passet, var det da også kun NSF som hadde enerett til å gi innklagede
tillatelse til å bli deres sponsor med de rettigheter til å bli assosiert med NSF som dette gir. 12

14. KOFA konkluderer med at Statnett ikke har brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
Vurdering og konklusjon
Rene pengevederlag er uproblematisk, men i moderne sponsorsamarbeid er det vanligere at varer og
tjenester er en del av avtalen.
Av alt vi har lest og hørt, vil det være uaktuelt for en privat bedrift å inngå et sponsorsamarbeid gjennom
en anbudskonkurranse. Det vil heller ikke være mulig å lage et ordinært anbud på et slikt samarbeid
fordi man i utgangspunktet ikke eksakt vet samarbeidets omfang og innhold. Det er gjennom
samarbeidet mellom biblioteket og leverandør at man blir enige om hva som skal tilbys.
Prosjektgruppen foreslår at i de tilfeller et anbud er nødvendig, så bør man finne alternative løsninger på
å utlyse anbudet. Dette for å sikre at enhver bedrift som ønsker å gå i dialog med biblioteket har
anledning og mulighet til det. En mulighet kan være å annonsere i lokalavisen om at biblioteket ønsker å
samarbeide med det private næringsliv mot en bestemt målgruppe eller et bestemt tema.
‘
13

15. Vedlegg 2: Saksframlegg og vedtak Lillehammer kommune
Saksframlegg
Saksb: Berit Strømshoved Arkiv: 16/54-2 Dato: 06.01.2016
LILLEHAMMER BIBLIOTEK - SPONSORSAMARBEID I BIBLIOTEK
Vedlegg:
Retningslinjer for prosjektet Prosjektmandat
Sammendrag:
Lillehammer bibliotek deltar i prosjekt Sponsorsamarbeid i bibliotek. Prosjektet er 2 –årig og har mottatt
støtte fra Nasjonalbiblioteket. Prosjektet ønsker å teste om sponsing fra privat næringsliv kan være en
aktuell måte for bibliotek å skaffe ressurser til deler av tjenesten.
Bakgrunn:
Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4) utarbeidet av det såkalte Enger-utvalget, slo fast at landets
folkebibliotek har blitt systematisk nedprioritert og underfinansiert i en årrekke.
Regjeringen ønsker gode kulturtilbud innenfor rammene av offentlig støtte. Allikevel mener regjeringen
at det offentlige ikke bør ha ansvaret for å finansiere kulturlivet alene. De vil se nærmere på hvordan de
kan bidra til å få mer privat kapital inn i det norske kulturlivet – ikke til erstatning for, men for å supplere.
Regjeringen ønsker å styrke andre former for finansiering som for eksempel sponsing. I
Nasjonalbibliotekets notat til Kulturdepartementet, des. 2013, står det: «Bibliotekloven slår fast at det er
kommunenes ansvar å drive bibliotek og at staten tar et generelt medansvar for utvikling. Bibliotek er et
offentlig ansvar. Det bør imidlertid ikke være noe i veien for privat sponsing av arrangementer og
aktiviteter på gitte vilkår.»
Fakta:
Oppland fylkesbibliotek har mottatt prosjektstøtte, kr. 850 000, fra Nasjonalbiblioteket for å utrede
mulighetene for sponsorsamarbeid mellom privat næringsliv og folkebibliotek.
Prosjektet har tre deltakere: Gjøvik bibliotek og litteraturhus, Lillehammer bibliotek og Vestre Toten
folkebibliotek. Oppland fylkesbibliotek har prosjektledelsen.
Formål med prosjektet er å gi innbyggerne bedre og utvidede bibliotektjenester og øke bruken av
biblioteket ved hjelp av sponsormidler. Prosjektet går over to år, 2015-2017. Prosjektet er nyskapende
og innovativt og det er ikke tidligere gjennomført liknende prosjekter i biblioteksektoren i Norge.
14

16. Vurdering:
Sponsing i bibliotek er tidligere ikke utprøvd i Norge, og derfor vil dette være et pilotprosjekt. Prosjektet
søker å teste ut om sponsing kan være en aktuell måte å tilføre ressurser for deler av bibliotekets
tjenester.
Styring- og prosjektgruppen har diskutert grundig de etiske problemstillinger som knytter seg til
prosjektet. Bl.a. må samarbeidspartnerne ha verdier som er forenelige med bibliotekest formål.
Prosjektgruppen har utredet retningslinjer for bruk i prosjektperioden.
Konklusjon:
Rådmannens konklusjon er at Lillehammer bibliotek deltar i prosjektet og følger de retningslinjer som er
lagt til grunn.
Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til
I N N S T I L L I N G / V E D T A K :
Lillehammer kommune deltar i prøveprosjektet Sponsorsamarbeid i bibliotek. Vedlagte retningslinjer
legges til grunn for deltakelsen.
Lillehammer, 6. januar 2016.
Tord Buer Olsen Terje Næss
Rådmann Sektorsjef
15

17. Formannskapets behandling i møte 02.02.2016 sak 9/16:
Øystein Stabell, rådgiver Oppland fylkesbibliotek, orienterte om prøveprosjektet i regi av Oppland
fylkesbibliotek.
Ordfører Espen Granberg Johnsen (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag:
Evaluering av og forslag til eventuelt videre arbeid med «Prøveprosjekt sponsorsamarbeid i bibliotek»
fremmes til politisk behandling etter prosjektperiodens utløp.
Lars Giæver (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag:
Sponsormidlene skal ikke erstatte kommunens ansvar for bibliotekets drift.
Votering:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Tilleggsforslag fra ordfører Espen Granberg Johnsen (Ap) ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra Lars
Giæver fikk 1 stemme og falt.
Formannskapet V E D T A K:
1. Lillehammer kommune deltar i «Prøveprosjektet sponsorsamarbeid i bibliotek». Vedlagte
retningslinjer legges til grunn for deltakelsen.
2. Evaluering av og forslag til eventuelt videre arbeid med «Prøveprosjekt sponsorsamarbeid i
bibliotek» fremmes til politisk behandling etter prosjektperiodens utløp.
16

18. Vedlegg 3: Saksframlegg og vedtak Gjøvik kommune
S A K S F R A M L E G G
GJØVIK BIBLIOTEK OG LITTERATURHUS - SPONSORSAMARBEID I BIBLIOTEK
Rådmannens forslag til vedtak:
Gjøvik kommune viderefører deltagelse i prøveprosjektet Sponsorsamarbeid i bibliotek. Vedlagte
retningslinjer legges til grunn for deltakelsen.
Vedlegg:
1. Prosjektmandat for prosjektet «Sponsing og sponsorarbeid i bibliotek
2. Retningslinjer for prosjektperioden
Gjøvik bibliotek og litteraturhus deltar i prosjektet Sponsorsamarbeid i bibliotek. Prosjektet er 2-årig og
har mottatt støtte fra Nasjonalbiblioteket. Prosjektet ønsker å teste om sponsing fra privat næringsliv kan
være en aktuell måte for bibliotek å skaffe ressurser til deler av tjenesten.
Fra prosjektstart i 2015 til nå er det gjennomført en kartleggingsfase av kunnskap på området.
Rådmannen legger nå frem sak for politisk behandling for å vurdere Gjøvik kommunes videre deltagelse i
prosjektet. Prosjektet går nå inn i en mere konkret fase.
Bakgrunn:
Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4) utarbeidet av det såkalte Enger-utvalget, slo fast at landets
folkebibliotek har blitt systematisk nedprioritert og underfinansiert i en årrekke.
Regjeringen ønsker gode kulturtilbud innenfor rammene av offentlig støtte. Allikevel mener regjeringen
at det offentlige ikke bør ha ansvaret for å finansiere kulturlivet alene. De vil se nærmere på hvordan de
kan bidra til å få mer privat kapital inn i det norske kulturlivet – ikke til erstatning for, men for å supplere.
Sak-Dok.nr.: 16/106-3
Emnekode:
17

19. Regjeringen ønsker å styrke andre former for finansiering som for eksempel sponsing.
I Nasjonalbibliotekets notat til Kulturdepartementet, des. 2013, står det: «Bibliotekloven slår fast at det
er kommunenes ansvar å drive bibliotek og at staten tar et generelt medansvar for utvikling. Bibliotek er
et offentlig ansvar. Det bør imidlertid ikke være noe i veien for privat sponsing av arrangementer og
aktiviteter på gitte vilkår.
Oppland fylkesbibliotek har mottatt prosjektstøtte, kr. 850 000, fra Nasjonalbiblioteket for å utrede
mulighetene for sponsorsamarbeid mellom privat næringsliv og folkebibliotek. Prosjektet har tre
deltakere: Gjøvik bibliotek og litteraturhus, Lillehammer bibliotek og Vestre Toten folkebibliotek.
Oppland fylkesbibliotek har prosjektledelsen.
Formålet med prosjektet er å gi innbyggerne bedre og utvidede bibliotektjenester og øke bruken av
biblioteket ved hjelp av sponsormidler. Prosjektet går over to år, 2015 til første kvartal 2017. Prosjektet
er nyskapende og innovativt og det har ikke tidligere vært gjennomført liknende prosjekter i
biblioteksektoren i Norge.
Egenvurdering
Sponsing i bibliotek er ikke tidligere utprøvd i Norge. Det vil derfor være et veldig lærerikt pilotprosjekt
for Gjøvik bibliotek og litteraturhus å delta i. Prosjektet søker å teste ut om sponsing kan være en aktuell
måte å tilføre ressurser for deler av bibliotekets tjenester.
Styring- og prosjektgruppen har diskutert grundig etiske problemstillinger som knytter seg til prosjektet.
Blant annet må samarbeidspartnerne ha verdier som er forenelige med bibliotekets formål.
Prosjektgruppen har utarbeidet retningslinjer for bruk i prosjektperioden.
Gjøvik, 18.01.16
Magnus Mathisen Rådmann Per Anthony Rognerud
18

20. PROTOKOLL
Utvalg: Formannskapet
Møtedato:
11 til stede
24.02.2016 Åpent møte
Rådmann Magnus Mathisen til stede.
Sak 22/16
GJØVIK BIBLIOTEK OG LITTERATURHUS - SPONSORSAMARBEID I BIBLIOTEK
Vedtak:
Gjøvik kommune viderefører deltagelse i prøveprosjektet Sponsorsamarbeid i bibliotek. Vedlagte
retningslinjer legges til grunn for deltakelsen.
Formannskapet vil imidlertid påpeke at eventuelle vellykkede sponsoravtaler med tilføring av midler til
prosjekter og/eller bibliotek, ikke må føre til at den offentlige finansieringen av bibliotekene reduseres.
FRA BEHANDLINGEN I FORMANNSKAPET:
Finn Olav Rolijordet foreslo følgende tilleggspunkt:
Formannskapet vil imidlertid påpeke at eventuelle vellykkede sponsoravtaler med tilføring av midler til
prosjekter og/eller bibliotek, ikke må føre til at den offentlige finansieringen av bibliotekene reduseres.
Votering:
Opprinnelig innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggspunkt vedtatt med 6 stemmer.
Gjøvik, 24.02.2016
Bjørn Iddberg Christin Guldahl Madsen Jøran Ødegaard
Magnus Mathisen
19

21. Vedlegg 4: Saksframlegg og vedtak Vestre Toten kommune
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler: Geir Sollie Arkiv: 230 Arkivsaksnr.: 16/257
FYRVERKERIET BIBLIOTEK - SPONSORSAMARBEID I BIBLIOTEK
Rådmannens forslag til vedtak:
Vestre Toten kommune deltar i prosjektet «Sponsorsamarbeid i bibliotek». Vedlagte retningslinjer
legges til grunn for deltagelsen.
Trykte vedlegg:
• Retningslinjer for prosjektet
• Prosjektmandat
Fakta:
Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4) utarbeidet av det såkalte Enger-utvalget, slo fast at landets
folkebibliotek har blitt systematisk nedprioritert og underfinansiert i en årrekke. Regjeringen ønsker
gode kulturtilbud innenfor rammene av offentlig støtte. Allikevel mener regjeringen at det offentlige
ikke bør ha ansvaret for å finansiere kulturlivet alene. De vil se nærmere på hvordan de kan bidra til å få
mer privat kapital inn i det norske kulturlivet – ikke til erstatning for, men for å supplere. Regjeringen
ønsker å styrke andre former for finansiering som for eksempel sponsing. I Nasjonalbibliotekets notat til
Kulturdepartementet, des. 2013, står det:
«Bibliotekloven slår fast at det er kommunenes ansvar å drive bibliotek og at staten tar et generelt
medansvar for utvikling. Bibliotek er et offentlig ansvar. Det bør imidlertid ikke være noe i veien for
privat sponsing av arrangementer og aktiviteter på gitte vilkår.»
Oppland fylkesbibliotek har mottatt prosjektstøtte, kr. 850 000, fra Nasjonalbiblioteket for å utrede
mulighetene for sponsorsamarbeid mellom privat næringsliv og folkebibliotek. Prosjektet har tre
deltakere: Gjøvik bibliotek og litteraturhus, Lillehammer bibliotek og Fyrverkeriet bibliotek, Vestre
Toten. Oppland fylkesbibliotek har prosjektledelsen.
20

22. Formål med prosjektet er å gi innbyggerne bedre og utvidede bibliotektjenester og øke bruken av
biblioteket ved hjelp av sponsormidler. Prosjektet går over to år, 2015- 2017. Prosjektet er nyskapende
og innovativt og det er ikke tidligere gjennomført liknende prosjekter i biblioteksektoren i Norge.
Vurdering:
Sponsing i bibliotek er ikke tidligere utprøvd i Norge, dette er derfor et pilotprosjekt. Prosjektet ønsker å
teste ut om sponsorsamarbeid kan være en aktuell måte å tilføre ressurser for å gi befolkningen et
bedre og utvidet bibliotektilbud. Styring- og prosjektgruppen har også diskutert grundig de etiske
problemstillinger som knytter seg til prosjektet. I tillegg har vi utredet det vi mener bør være prosjektets
retningslinjer i prosjektperioden.
Bjørn Fauchald
rådmann Elisabeth Lund
kultursjef
Saksprotokoll
Utvalg: Formannskapet Møtedato: 16.03.2016 Sak: 21/16
Resultat:
Arkivsak: 16/257
Tittel: SAKSPROTOKOLL - FYRVERKERIET BIBLIOTEK - SPONSORSAMARBEID I BIBLIOTEK
Behandling:
Rådgiver Øystein Stabell fra Oppland Fylkesbibliotek orienterte om saken.
Formannskapet ber om at det legges fram evalueringsrapport for formannskapet etter at
prosjektperioden er over.
Vedtak:
Vestre Toten kommune deltar i prosjektet «Sponsorsamarbeid i bibliotek». Vedlagte retningslinjer
legges til grunn for deltagelsen.
21

23. Vedlegg 8: Kommuneadvokat Bjørnar Lilleby sin vurdering av samarbeidsavtalen
mellom Gjøvik bibliotek og litteraturhus og Metallco
Fra: Bjørnar Lilleby Sendt: 28. november 2016 10:38 Til: Kristin Aldo Emne: SV: Samarbeidsavtale
Hei, jeg viser til avtale med vedlegg og de linkene du sendte over. Jeg viser også til
telefonsamtale.
Jeg har gått gjennom avtaleteksten og vedlegget med rettigheter og plikter.
Formålsbestemmelsen i avtalens pkt 1 er etter det jeg kan se dekkende for det som er
målet med samarbeidet. Jeg har ingen spesielle bemerkninger til dette.
Det er i pkt 3 beskrevet hva som skal være Metallco’s rettigheter, herunder firmaets
bransjeeksklusivitet og retten til å profilere og markedsføre firmaets virksomhet. Det er
under dette pkt nærmere vist til retten til å prege lokaler med logo etter nærmere avtale
osv. Avtalen inneholder bestemmelser om Metallco’s betalingsforplikteler i forhold til egne
installasjoner, vedlikehold osv og et misligholdskapittel, og hvordan konflikter i tilfelle skal
løses.
Jeg har også sett på vedlegget om partenes rettigheter og plikter og forstår at tallene er
foreløpige anslag. Jeg har ikke noen nærmere oppfatning med hensyn til tallenes riktighet.
Jeg har gått gjennom det som er sagt i forhold til anskaffelsesregelverket, særlig forskriftens
§ 2–1, 2. ledd a. I den utstrekning dette kan kalles en anskaffelse vil jeg tro at unntaket vil
komme til anvendelse. Det er vanskelig å tenke seg muligheten i en sak som dette å utlyse
en konkurranse, og om det i det hele tatt kan tenkes flere «leverandører» kan være
tvilsomt. Det er også vanskelig å forestille seg at man kan få utformet et
konkurransegrunnlag som noenlunde presist beskriver bibliotekets mål med
«anskaffelsen». Avtalen og formen på ytelsen kommer først på plass i dialogen med det
konkrete firmaet, slik at dette ville vært vanskelig å få formulert presist nok i et
konkurransegrunnlag. På mange måter er en slik avtale en slags «hybrid» der
anskaffelsesregelverket ikke umiddelbart er egnet til å regulere forholdet.
Jeg tenker at dette er litt nybrottsarbeid og så får en se nærmere på hvordan dette
utvikler seg. Jeg ser ikke noen forhold ved den konkrete avtaleteksten som må forandres.
Vennlig hilsen
Bjørnar Lilleby
Forvaltningsrådgiver
Administrasjon, forvaltning og teknisk drift E-
post: bjornar.lilleby@gjovik.kommune.no
Telefon: 61 18 98 08 /928 89 195
Gjøvik kommune, Postboks 630, 2810 Gjøvik www.gjovik.kommune.no
22

24. Vedlegg 9: Buttingsrud sin vurdering av samarbeidsavtalen mellom Fyrverkeriet
bibliotek og Intek
Fra: Johannes Sundet <Sundet@Buttingsrud.no>
Til: 'Mona Myrland' <Mona.Myrland@vestre-
toten.kommune.no> Cc: Stian Hatleberg
<Hatleberg@Buttingsrud.no>
Dato: 14.02.2017 15:47
Emne: SV: Ønsker vurdering av avtale for Vestre Toten kommune
Hei og takk for e-post.
Vi har nå gjennomgått denne saken og vurdert om den kommer inn under reglene om
offentlige anskaffelser. Vår konklusjon på dette er foreløpig nei.
Selv om biblioteket må sees på som et offentlig organ jf. forskrift om offentlige
anskaffelser § 1-2, 2. ledd, mener vi at samarbeidsavtalen verken kan defineres som vare-,
tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter etter forskriften § 1-1 og derfor faller utenfor
regelverket om offentlige anskaffelser.
Ved vurderingen har vi særlig tatt utgangspunkt i en gjennomgang av avgjørelser fra KOFA
hvor det er et gjennomgående tema i sakene vi har gjennomgått at det er gitt et oppdrag
mot avtalt vederlag, men hvor offentlig myndighet ikke har foretatt offentlig utlysning i
tråd med regelverket. Vi har også gjennomgått lovens forarbeider, teori og praksis fra EU
området.
I samarbeidsavtalen vil det, slik vi forstår det, ikke være aktuelt med noen godtgjørelse
eller overføring av verdier til verken private eller offentlige parter. Den private
samarbeidspart utfører heller ikke tjenester for det offentlige eller tjenester for
allmenheten som normalt hører under den offentlige tjenesteyting.
Det kan selvsagt tenkes at man kan anse den markedsføring den private samarbeidspart får
igjen for samarbeidet som en verdi, men så lenge det den private bidrar med er noe som i
dag ikke ligger under det tilbud som følger av bibliotekloven eller lignende regelverk og ikke
kan sies å utgjøre en offentlig oppgave eller utgjør en vare-, tjeneste- eller bygge- og
anleggskontrakter, mener vi som sagt at forholdet faller utenfor lov og forskrift.
Det er vel også uansett tvilsomt om verdien av markedsføringen i dette prosjektet
overstiger terskelen på kr. 100 000,00 eks. mva.
Spørsmål om privat og offentlig samarbeid har for øvrig vært tema i en rekke saker med noe
ulik resultat avhengig av hva samarbeidet går ut på.
23

25. Jeg håper dette var oppklarende for dere. Når det gjelder selve avtalen mener vi at denne
godt kan strammes noe opp med en enda klarere definering av partenes respektive
ansvarsområder, men overlater til dere å komme tilbake dersom dere har behov for bistand
på det avtaletekniske området.
Jeg ønsker deg en fin ettermiddag.
Med vennlig hilsen / Best
regards Johannes Sundet
Advokat / Attorney-at-law
Vedlegg 10: Buttingsrud advokatfirmas nye vurdering av samarbeidsavtalen til Vestre
Toten m/vedlegg
Fra: Johannes Sundet [mailto:Sundet@Buttingsrud.no]
Sendt: 16. mars 2017 18:43
Til: Stabell Øystein - Fylkesbiblioteket <Oystein.Stabell@oppland.org>
Kopi: Stian Hatleberg <Hatleberg@Buttingsrud.no>
Emne: OPPLAND FYLKESBIBLIOTEK (Vår ref: JS-9082)
Hei Øystein,
Det vises til din e-post av 15. mars 2017, samt hyggelig telefonsamtale i forkant av e-posten.
Basert på den oversendte dokumentasjonen har vi foretatt en ny vurdering av hvorvidt fremlagt
skisse til samarbeidsavtale omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser eller ikke. Vår
vurdering er basert på en gjennomgang av den oversendte dokumentasjonen, herunder din
beskrivelse av Bibsam sine retningslinjer for sponsorarbeid mellom biblioteket og næringslivet, samt
avgjørelsene det i disse retningslinjene vises til. Vi har videre gjennomgått notatene fra innkjøpssjef,
Thore Amundsen, av henholdsvis november 2016 og mars 2017. Basert på disse notatene har vi igjen
kontrollert hvorvidt konsesjonskontraktforskriften, herunder om skissen til samarbeidsavtale faller
inn under tjenestekonsesjon slik dette er definert i forskrift om offentlige anskaffelser § 4-1 (1).
Når det gjelder våre vurderinger er vi fortsatt av den oppfatning at forelagt avtaleskisse ikke omfattes
av regelverket for offentlige anskaffelser. Det vises til de rettslige utgangspunkter til min e-post av
24

26. 14. februar 2017. Årsaken til dette er at samarbeidsavtalen verken kan defineres som vare- eller
tjenestekontrakt etter forskriftens § 1-1.
Videre er vi enige i de vurderinger som er gjort av deg og publisert i Bibsam som «Våre retningslinjer
for sponsorsamarbeid mellom biblioteket og næringslivet». Et sentralt element som her tas opp
avslutningsvis er at det ikke vil være mulig å lage et ordinært anbud på en samarbeid som skissert
fordi man ikke vet verken samarbeidets omfang eller innhold før man har hatt en dialog med den
konkrete samarbeidspartneren. Det vil heller ikke være gjennomførbart å oppstille objektive kriterier
for hvordan man skal velge «rett» samarbeidspartner». Det sentrale elementet i den skisserte
samarbeidsavtalen er nettopp samarbeidet mellom partene og den felles omdømmebyggingen dette
vil kunne gi.
I notatet fra Thore Amundsen av mars 2017 vises det også til at avtalen kan vurderes inn under
konsesjonskontraktforskriften. Etter konsesjonskontraktforskriften § 1-1 fremgår det at virkeområdet
for forskriften forutsetter en «anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 eks. mva.» Som vist til i
min e-post av 14. februar 2017 kan det stilles spørsmålstegn til hvorvidt dette er tilfelle i skissen til
samarbeidsavtale. Den økonomisk anslåtte verdien av samarbeidet er vanskelig å fastsette basert på
informasjonen vi foreløpig har mottatt, men slik vi ser det kan det neppe legges til grunn at den verdi
som det offentlige yter når det gjelder å stille lokaler til disposisjon for den næringsdrivende eller
verdien av den «markedsføring» de næringsdrivende oppnår gjennom samarbeidet, vil kunne
overstige denne verdigrensen.
En konsesjonskontrakt er også en kontrakt hvor vederlaget for tjenesten består av retten til å utnytte
tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling, jf. anskaffelsesforskriften § 4-1 (1) bokstav e).
Tjenestekonsesjonskontrakter kjennetegnes ved at det er tjenesteyteren som bærer utgiftene og
risikoen ved å etablere og drifte tjenesten. Det typiske eksemplet vil her være etablering og drift av
en fergerute, en parkeringsplass eller en kantine der leverandørens vederlag består av inntektene fra
driften og da forutsatt at disse overstiger verdigrensen. I slike tilfeller vil blant annet en avtale som
gir rett til å utnytte bestemte offentlige områder eller ressurser hvor det kun fastlegges generelle
betingelser for bruken og uten at det kjøpes inn bestemte arbeider eller tjenester kunne omfattes,
forutsatt at verdien av det aktuelle område eller ressurs som benyttes eller de inntekter som oppnås
gjennom bruke av ressursen overstiger verdigrensen. Som nevnt mener vi ikke at dette er tilfelle i vår
sak.
Basert på ovennevnte er det, som nevnt innledningsvis, vår vurdering at skissen til samarbeidsavtale
ikke faller inn under regelverket for offentlig anskaffelse. Det er likevel en konkret og skjønnsmessig
vurdering som må foretas slik du presiserer i din e-post av 15. mars 2017, samt i publiseringen for
Bibsam. I den sammenheng er det et poeng, som innkjøpssjef Thore Amundsen skriver i sitt notat av
mars 2017, at hovedregelen etter offentlighetsloven og forvaltningsloven er meroffentlighet, og at
25

27. det derfor også kan være grunn til å offentliggjøre ønsket om samarbeid, til tross for at man trolig
ikke omfattes av regelverket om offentlig anskaffelse. Hvordan et eventuelt anbud skulle se ut for et
samarbeid som skissert har jeg vanskelig for å se, jf. skisse til samarbeidsavtale hvor det fremgår at
samarbeidets omfang og innhold skal utvikles etter dialog mellom partene». Hvem man til slutt
velger som samarbeidspartnere vil vel da uansett måtte bero på et skjønn i forhold til hva slags
innhold den enkelte aktør kan legge i samarbeidet og hvor relevant dette er i forhold til det man
ønsker å oppnå gjennom samarbeidet
Jeg ønsker deg til slutt en fin kveld.
Med vennlig hilsen / Best regards
Johannes Sundet
Advokat / Attorney-at-law
Vedlegg 10:1: Mail fra innkjøpssjef Gjøvikregionen mars 2017
Hei Tone
Litt sein tilbakemelding, men uansett noen linjer.
I vurderingen av om ytelsen/sponsorkontrakten er omfattet av Anskaffelsesforskriften eller ei så ser
jeg at det her beror på en del vurderinger som en sponsoravtale bygges på. Det synes å være
uteglemt at man også kan vurdere kontrakten inn under Konsesjonskontraktforskriften, som er en av
forskriftene under Anskaffelsesloven. Slik sett, etter mitt syn, ligger det fortsatt åpent om
vurderingen av grunnlaget for å kunne inngå slike kontrakter, men at det er trekk som sannsynliggjør
at den mest sannsynlig er regulert under Anskaffelsesregelverket
Jmfr off.lova og forv.lova så er hovedregelen meroffentlighet og lik og rettferdig behandling. Normalt
bør dette tilsi at en slik kontrakt på en eller annen måte burde publiseres før man setter seg ned og
starter prosessen mot leverandørene. Da kan det hende at noen andre ønsker å melde seg på, men
som man normalt ikke tenkte på innledningsvis.
26

28. Med hilsen
Thore Amundsen
Innkjøpssjef – Anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen
E-post: thore.amundsen@gjovik.kommune.no
Telefon: 611-89638 /913-69185
Gjøvik kommune, Postboks 630, 2810 Gjøvik
www.gjovik.kommune.no
Vedlegg 10:2: Mail fra innkjøpssjef Gjøvikregionen november 2016
Hei
Når det gjelder hvordan dette prosjektet er og forholdet til anskaffelsesregelverket så det er
nødvendig å definere hva dette prosjektet er:
I praksis så forstås dette til å være en ytelse man tilbyr utvalgte leverandører i markedet. Leverandør
får derfor en særskilt eksponering i offentlige område/eiendom.
Motytelsen fra leverandøren er enten betaling eller at biblioteket stiller ressurser til disposisjon,
kanskje en kombinasjon også er mer reelt.
Enten betaler leverandøren for seg eller så gis den rett til å trekke på ressurser i biblioteket, og det
har også en kostnadsside. Det er ikke sikkert det vil være en pengestrøm her, men like fullt løper det
en verdistrøm.
Alt dette tyder på at det er å forstå som en tjenestekonsesjon slik forskrift om offentlige anskaffelser
ihht § 1-3 (2) j og har definert i §4-1 (1). En slik ytelse omfattes av regelverket og skal gjennomføres
28

29. ihht forskriftens krav til konkurranse. Ved nærmere ettertanke så er dette også rimelig å anta og i
tråd med lov om offentlige anskaffelser og de grunnleggende krav i § 5.
Hvordan dette skal gjennomføres er en annen sak, men slik regelverket er i dag så er det fullt mulig å
ha en prosess som ivaretar alle sider ift anskaffelsesregelverket samtidig som man får til en god
prosess og godt resultat på «sponsorkontrakten». Det meste av dette arbeidet vil måtte skje i
tidligfaser, slik at de etterfølgende faser skjer på en rasjonell måte.
Tilbakemeldinger imøteses
Med hilsen
Thore Amundsen
Innkjøpssjef – Anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen
E-post: thore.amundsen@gjovik.kommune.no
Telefon: 611-89638 /913-69185
Gjøvik kommune, Postboks 630, 2810 Gjøvik
29