Undervisning renessanse og reformasjon
•Download as PPTX, PDF•
1 like•4,388 views
Reness. og reform., vgs, påbygg
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Viewers also liked
Viewers also liked (20)
Similar to Undervisning renessanse og reformasjon
Similar to Undervisning renessanse og reformasjon (20)
Undervisning renessanse og reformasjon
- 2. RENESSANSE: Innen kunst og arkitektur ”For et mesterverk mennesket er! Så opphøyet i sin fornuft! Så ubegrenset i sine evner! Så uttrykksfullt og beundringsverdig i skikkelse og bevegelse! Så lik en engel i handling! Så lik en gud i tankekraft! Verdens pryd! Alle skapningers forbilde!” (Fra ”Hamlet” (1600) av W. Shakespeare)
- 3. 1400-1600: PERIODEN SPRES ULIKT 1350-t: Starter i Firenze, Italia 1400-t: Sprer seg i resten av Italia, deretter Frankrike, England, Tyskland m.fl. 1500-t: Til Norge etter reformasjonen (1537) 1600-t: Til England
- 4. OMVELTNINGER I EUROPA • Brudd med tidligere tankegang og tradisjoner − Religion − Menneskesyn • Fascinasjon av antikkens idealer • Økonomiske endringer • De store oppdagelsene • Boktrykkerkunsten
- 5. Brudd Omveltning • Den katolske kirken − Uinnskrenket makt over folket, kunst, vitenskap og tenkning − Paven = Guds stedfortreder − Spørsmålstegn ved kirken evig fortapelse − Mister mye av sin makt på slutten av middelalderen på grunn av indre splittelse og moralsk forfall Kapitalismen Håndverks-, handels- og bankvirksomhet rikt borgerskap det kapitalistiske system oppgangstid i Europa Enkeltmennesket kan gjøre egne penger ikke trenge ”bli ved sin læst” Nye oppdagelser: Amerika og sjøveien til India
- 6. Fascinasjon av antikken • Syn på menneskets sentrale plass i skaperverket, troen på fornuften, begeistringen over denne verden og alle livets muligheter • Antikkens store tiltro til menneskets fornuft, deres muligheter og til å tenke og vurdere selv var noe borgerskapet ønsket å ”føde” på nytt, derav navnet renessanse (som betyr gjenfødelse)
- 7. Nytt 1. Filosofi − Mennesket i sentrum ideen om kunstens egenverdi renessansemannen 2. Kunst − Naturlige menneskegjengivelser, x: Mona Lisa og Skolen i Athen − Brukte levende/ døde modeller for å studere og fremstille mennesket realistisk − Hadde en idé om mennesket som målestokk for alle ting, x 3. Vitenskap - Etterstrebe ro og harmoni
- 8. Mona Lisa av Leonardo da Vinci Skolen i Athen av Raphael
- 9. Mennesket som målestokk for alle ting da Vincis ”Det menneskelige legemes proposjoner (ca. 1490) Francesco di Giorgio (ca. 1490) Michelangelos ”Adams skapelse” Forener sirkelen og kvadratet Menneskekroppens proposjoner i forhold til kirkerommets Adam blir skapt av Gud
- 10. Andrea Palladio, «Villa Capra "La Rotonda" • Orden og symmetri • Storhet, harmoni og ro • Søyler og dekorative border • Vannrette linjer og rektangulære former • Fremhevede inngangspartier og trappepodier • Palasser 4. Arkitektur
- 11. Fokus Sjangre Eksempler Humanismen ”Til kildene” Bibelen Platons/ Aristoteles’ skrifter Enkeltmennesket •Biografier og erindringer •Nye holdninger •Den guddommelige komedie •Machiavellis skrifter Ellers •Lyrikk : ballade •Hyrderomanen endres •de Medici og Poliziano •Orlando Furioso av L. Ariosto Forfattere: • Dante Alighieri (1265-1321) • Giovanni Boccaccio (1313-1375) • William Shakespeare (1564-1616) • Miguel de Cervantes (1547-1616) • Michel de Montaigne (1533-1592) • Den guddommelige komedie • Dekameronen • Hamlet • Don Quijote • Les Essais 5. Litteratur Ren poesi ispedd burleske innslag, blandingsformer mellom lyrikk og prosa og en sterk individualisme kjennetegner mye av renessansens litteratur
- 12. Dante Alighieri (1265-1321) Giovanni Boccaccio ( 1313-1375)’ William Shakespeare (1564-1616) Miguel de Cervantes (1547-1616) Michel de Montaigne (1533-1592) Leonardo da Vinci (1452-1519) Michelangelo (1475-1564) OPPGAVE OPPGAVE OPPGAVE OPPGAVE OPPGAVE
- 13. HUMANISMEN: Innen tenkning og filosofi • Humanisme (av latinsk = menneskelig) • En selvstendig og antiautoritær holdning • Slagord: ”Til kildene!” • Studerte antikkens tekster, språk osv. • Foretok også tekstkritikk av Bibelen, sammenlignet oversettelser og laget nye (mer korrekte) oversettelser, noe som undergravet kirkens makt ytterligere − Oversatte så tekstene til morsmål (se reformasjonen)
- 14. BOKTRYKKERKUNSTEN • 1400-t: Oppfinnes av Gutenberg • 1450-t: De første bøkene trykkes • Konsekvens: − Innleder en medierevolusjon (≈ datarevolusjonen) − Mulig å spre et stort antall skrifter til lesende publikum i mange land − Meninger og tanker kan spres i offentlighet − Samfunnsdebatt
- 15. SVARTEDAUDEN • 1349: Byllepesten utryddet nær halve befolkningen i Europa. Vi ble også svært hardt rammet, og det tok veldig lang tid før landet kom på fote igjen. • Ettersom markedet ble mye mindre sank handel og økonomien rammes. • 1500-t: Befolkningsvekst etterspørselen etter varer og tjenester stor overklassen bygger praktfulle palass
- 16. REFORMASJON: På det religiøse området • Lederen for oppstanden mot pavekirken: Martin Luther − Reagerte på de geistliges utsvevende liv og avlatsordningen − Mente prekener skulle foregå på morsmål − Skrev 95 reformpunkter til kirken, oversatte Bibelen til tysk og skrev Katekismen (kommentarer til Bibelen). Videre skrev han salmer og holdt over 5000 taler • Forutsetninger for gjennomslagskraften til Luther: − Pavekirken var allerede svekket − Spredningen av hans tekster skjedde på grunn av boktrykkerkunsten
- 17. Tekster • En ny bevissthet om jeget − Luther forkynte et personlig gudsforhold − ”Dissekering” av menneskets sinn – Hva vil det si å være menneske? • x: Montaignes essays. Han skrev om de store eksistensielle spørsmål og om hverdagslige observasjoner: ”Når noen motsier meg, blir min oppmerksomhet vekket, ikke min vrede. Jeg rykker fram mot ham som motsier meg – og lærer selv. Sannhetens sak burde være felles for oss begge. […] Når jeg midt i stridens hete lar meg overbevise av min motstanders sterke argumenter, føler jeg meg mye stoltere over den seier jeg slik vinner over meg selv, enn hvis jeg vinner over ham fordi han er svak.” (Fra ”Om kunsten å samtale) av Montaigne)
- 18. Forts. • Miguel de Cervantes − ”Don Quijote” - den første moderne roman • Jeg-forteller veldig synlig − ”På et sted i la Mancha, hvis navn jeg ikke gidder huske…” • Leseren blir så å si ”oppfunnet” − ”Dovne leser! Uten noen eds bekreftelse kan du tro meg på at jeg skulle ønske at denne bok, som et foster av min hjerne, hadde vært den skjønneste, den herligste og viseste som tenkes kunne”
- 19. NORGE • Renessansen nådde egentlig bare til Danmark • Det norske skriftspråk forsvant. Det var dansk skrift med norsk uttale. • Reformasjonen, altså den protestantiske tro, ble innført i 1537 • Boktrykkerkunsten i 1643 (ca. 150 år etter SE og DK) • Forfattere − Absalon Pedersson Beyer • ”Om Norgis Rige” (1567), sammenligner Norge med et tres utvikling og alderdom • ”Bergens Kapitelsbog”, en dagbok om Bergen, pester, bysladder, slagsmål, drap og henrettelser (altså realistisk) − Peder Clausson Friis skrev topografiske (geografiske) skrifter
- 20. OPPSUMMERING 1500-tallet Sentrale kulturtrekk i perioden • Mennesket i sentrum • Dyrking av fornuft (inkl. empiri) og tankens frihet • Interesse for den sans- og observerbare verden • Individualisme, jeg-bevissthet • Begeistring for antikkens Hellas og Roma • Enkelthet, beherskelse og harmoni som ideal, blant annet for kunst og arkitektur
- 21. OPPSUMMERING 2 1500- tallet DANSKETID Dansk ble administrasjonsspråket i Norge. Boktrykkerkunsten førte til størrer spredning av dansk litteratur. Reformasjonen 1536 førte til at Bibelen ble trykket på dansk. RENESSANSE og HUMANISME Litteratur om Norges historie og Norges geografi, skrevet av lærde menn, særlig i Oslo og Bergen. Mest kjent er Absalon Pedersøn Beyer. 1536: Norge ble dansk lydrike. Reformasjonen. Harde skatter for bøndene. TID SPRÅK LITTERATUR KUNST HISTORIE
- 22. LITTERATURLISTE • Lærebøker: − Signatur − Grip teksten • http://www.levinsen.com/vebweb/renessansen /Arkitektur.html
Editor's Notes
- I fornuftsperiodene over tidslinjen er litteratur og kultur opptatt av den ytre verden, for eksempel av samfunn, politikk og vitenskap. Fornuft, klarhet og logikk er viktige idealer, og regler og forbilder har stor betydning. I følelsesperiodene under linjen er oppmerksomheten vendt innover mot sjeleliv, religiøsitet og følelser. Ideer og symboler er viktigere enn vitenskap, og naturen viktigere enn sivilisasjonen. Det subjektive og det originale har høy status.
- Læreboka side 314. Det mest kjende måleriet av den italienske renessansemålaren Raphael (1483–1520) er nok «Skolen i Athen». Det er ei freske (veggmåleri) i Vatikanet, og det er nesten åtte meter breitt og fem meter høgt. Måleriet inneheld portrett av dei mest kjende klassiske filosofane. I sentrum står Platon og Aristoteles. Platon peiker oppover, mot det åndelege, medan Aristoteles peiker utover, som for å symbolisere ei harmonisk sameining av det åndelege og det verdslege. Til venstre for dei står Sokrates i diskusjon med fleire unge menn. Dette måleriet er måla etter sentralperspektivet, som er ein teknikk i måle- og teiknekunsten som blei utvikla under renessansen. Teknikken går ut på å gi att perspektivet slik at avstandane ser ut som i «røyndommen». Nøkkelen til dette systemet er at alle parallelle linjer går gjennom rommet i rett vinkel mot motivet og konvergerer (samlar seg) sentralt, i høgd med auga til den som ser mot motivet. Sentralperspektivet prega målekunsten heilt til målarar som Picasso braut med dette perspektivet ved inngangen til 1900-talet (sjå læreboka på side 313). (Signatur)
- ”Renessansearkitekturen oppsto i Firenze på begynnelsen av 1500-tallet. Et hovedtrekk ved arkitekturen var oppblomstringen av palassbygging og annen verdslig byggevirksomhet. Orden og symmetri karakteriserte utformingen av bygningene. Palassene sto som regel i stil med antikkens krav om storhet, forent med harmoni og ro. Typiske trekk var bruken av det antikke byggesystemet, med blant annet søyler og dekorative border. Vannrette linjer og rektangulære former ble hyppig anvendt. Fremhevede inngangspartier og trappepodier var med på å understreke de rette linjene. Vinduene hadde stort sett en buet form, plassert symmetrisk og ofte todelt av lette søyler. Andrea Palladio var en italiensk arkitekt. Hans viktigste arbeider i Vicenza står på UNESCOs liste over verdensarven. Det Kongelige slott i Oslo har en risalitt med søyler og trekantet gavl. Dette er inspirert av Palladio. . Selv var han inspirert av ..en klassiske romerske arkitekturen...” (http://www.levinsen.com/vebweb/renessansen/Arkitektur.html)
- Se: http://ndla.no/nb/node/60591 http://snl.no/renessansen/litteratur http://www.levinsen.com/vebweb/renessansen/Litteratur.html http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=6225