Und språkhistorie, vgs, påbygg

1. Språkhistorie
Perioden 1814-2010

2. • Grunnloven fra 1814 slo fast at alle norske lover
skulle skrives på norsk språk.
• Men hva var norsk?
Grunnloven
NORSKNorsk, norsk, norsk, norsk, norsk
norsk

3. • I 1830-årene begynner jakten på en egen norsk
identitet.
• Vi kan si at den norske nasjonsbyggingen tar til
for alvor.
• Et av spørsmålene som ble stilt, var: Hva skal vi
gjøre med skriftspråket?
Kulturdebatten i 1830-årene

4. Welhaven
ville fortsette å
skrive dansk
Wergeland:
ville fornorske
dansken
gradvis
P.A. Munch
ville lage et
nytt norsk
skriftspråk
Tre forslag til løsning

5. Welhaven
• Dansk har helt
frem til nå vært
Grunnlovens
språk
Wergeland
• Fornorskningen
av dansken
danner
grunnlaget for
det bokmålet vi
skriver i dag.
Munch
• Tanken om å
lage et helt nytt
skriftspråk er
grunnlaget for
det nynorske
skriftspråket vi
bruker i dag.
Alle forslagene videreføres

6. Målreisningslinjen Fornorskningslinjen
To hovedlinjer

7. Ivar Aasen videreførte
tankene til P.A. Munch og
ville skape et helt nytt
norsk skriftspråk.
Knud Knudsen videreførte
tankene til Wergeland om
å fornorsk dansken
gradvis.
To forkjempere for et norsk språk

8. • Landsmål
• Nynorsk (1929)Aasen
• Riksmål (1907)
• Bokmål (1929)Knudsen
Utvikling av to ulike skriftspråk

9. • Mente det ekte norske språket fantes i
dialektene
• Samlet inn dialekter
• Ønsket å lage et språk for hele landet
• Foretrakk dialekter som i liten grad var påvirket
av dansk og tysk
• Foretrakk former som viste en forbindelse med
det norrøne språket
Aasens arbeid

10. • Aasmund Olavsson
Vinje var den første
som tok i bruk
landsmålet i 1860-
årene.
• Senere skrev Arne
Garborg og flere
andre kjente forfattere
på landsmål.
Forfattere tar Aasens språk i bruk

11. Bøndenes
dialekter
Upåvirket
av andre
språk
Nærhet til
norrønt
Aasens kriterier

12. • Vokste opp på gården
Hestehagen utenfor
Tvedestrand.
• Huset står i dag på
Aust-Agder-museet i
Arendal.
• Bjørnson og Ibsen var
opptatt av Knudsens
tanker.
Knudsen

13. • Jobbet som lærer
• Var språkkonsulent for Det norske Theater
• Ville lage et skriftspråk som var lett å lære
• Tok utgangspunkt i ”den dannede dagligtale”
• Ønsket å få bort bokstavene c,q,x og w
• Ville fornorske deler av ordforrådet
• Ville innføre former som kastet i stedet for kastede
• Ville beholde det danske med norsk uttale og
rettskrivning
Knudsens arbeid

14. Overklassens
talemål i
byene
Gjøre
skriftspråket
lettere for folk
flest
Nei til
fremmedord
og bløte
konsonanter
Knudsens kriterier

15. 1878: Lærerne skulle undervise på elevenes eget
språk.
1885: Jamstillingsvedtaket der de to språkene ble
sidestilt i skolen og i offentlig
administrasjon.
1892: Skolestyret i den enkelte kommune skulle
bestemme hvilket skriftspråk skolen skulle
bruke.
Stortinget engasjerer seg

16. Knudsens tanker ble satt ut i livet:
• Reformen gjaldt bare riksmålet
• Utgangspunktet var den dannede dagligtale
• Stum e ble avskaffet = naaede ble nådde
• Dobbeltvokal avskaffet
• Ph ble til f
• C,q og ch ble til k
• Kastede ble til kastet
• B,d,g ble til p,t,k: sag ble til sak
1907-reformen:
Bruddet med dansken

17. Sidemålsstilen
• I 1907 ble sidemålsstilen innført.
• Alle som tok examen artium skulle skrive to
norskoppgaver: en på riksmål og en på
landsmål.
• I 1913 ble den første norske romanen oversatt til
dansk.

18. • Valgfrie og obligatoriske endringer både for riksmål
og landsmål.
• ”aa” ble til ”å” i begge målformer.
• Fornorskning av fremmedord: cigar ble sigar.
• Tanken var å gjøre de to skriftspråkene likere
hverandre.
• For riksmål gjaldt de obligatoriske endringene bare
skriftbildet og ikke uttalen: mand ble mann.
• I landsmålet ble det åpnet for østnorske former som
boka, drøm og høre.
1917-reformen:
Tilnærming mellom språkene

19. Ideologisk bakgrunn: Språk og politikk
• Hvorfor skulle folkemålet på bygdene være mer
verdt enn folkemålet i byene?
• Grunnlaget for skriftspråket endres: folkemålet på
bygdene og i byene.
• Knudsens prinsipp om den dannede dagligtale ble
satt til side.
• Riksmålspartiet (Høyre)
• Målpartiet (Venstre)
• Samnorskpartiet (Arbeiderpartiet)

20. Riksmål: Obligatoriske endringer
• Skrivemåte: æ>e (sætte>sette)
• ld>ll og nd>nn (fald>fall, mand>mann)
• Formverk: hesterne>hestene
Riksmål: Valgfrie endringer
• Lydverk: nye ordformer: bro>bro/bru, gulv>gulv/golv
• Formverk: boken>boken/boka
• Preteritum av svake verb: kastet>kastet/kasta

21. Landsmål: Obligatoriske endringer
• Skrivemåte: breid>brei, lid>li
• Formverk: hestarne>hestane
Landsmål: Valgfrie endringer
• Lydverk: draum>draum/drøm
• Formverk: boki>boki/boka, dyri>dyri/dyra

22. • Mange av de valgfrie 1917-formene slo ikke
igjennom.
• I 1938 ønsket man å gjøre disse formene
obligatoriske.
• Målet var å få de to skriftspråkene til å nærme
seg hverandre så mye at de ville gå over i
hverandre og bli til ett skriftspråk.
1938-reformen:Det store spranget i
samnorsktanken

23. • Skrivemåte:
brøite>brøyte, mig>meg,
dig>deg, sig>seg,
op>opp.
• Lydverk: ben/bein>bein,
frem/fram>fram,
nu/nå>nå,
efter/etter>etter,
sne/snø>snø,
sprog/språk>språk,
fjellene/fjella>fjella
Bokmål Nynorsk
Formverk: boki/boka>boka
[boki], dyri/dyra>dyra
[dyri], husi/husa>husa
[husi]

24. • 1938-reformen rakk ikke å bli gjennomført før
tyskerne okkuperte Norge i 1940.
• Under krigen ønsket Quisling og Nasjonal
samling å innføre sin egen rettskrivning, den
såkalte nazi-rettskrivningen.
• Aftenposten: ”Nu skal nå hete no”.
Okkupasjonen

25. • Etter krigen organiserte foreldre på Østlandet
motstand mot samnorskpolitikken.
• Tanken om å samle de to skriftspråkene til ett
fikk stikk motsatt effekt
• I stedet for to språk fikk vi tre: nynorsk, bokmål
og riksmål.
• 1959: Landslaget for språklig samling ble dannet
etter at Arbeiderpartiet ikke lenger ville støtte
samnorskarbeidet.
Kamp om samnorsken

26. • I 1951 ble den nye tellemåten lansert:
toogtyve/toogtjue>tjueto.
• Reformen hadde særlig med telefonnummer å
gjøre.
• Tellemåten fra 1951 er den eneste offisielle og er
påbudt i NRK.
Ny tellemåte

27. • 1952: Norsk språknemnd
• 1959: Læreboksnormalen: blokere>blokkere,
hverken>verken
• I dag er igjen ”hverken” tillatt på linje med
”verken”.
Læreboksnormalen og Språkrådet

28. • 1968: studentopprøret i Paris.
• 1972: folkeavstemning om medlemsskap i EEC.
• Tal dialekt, skriv nynorsk
• Grønne verdier
• Kjønnsnøytrale former: formann>leder,
tillitsmann<tillitsvalgt/tillitselev,
allmannamøte>allmøte,
sykepleierske>sykepleier
1970-årene: feminisme og
dialektreising

29. • Endring i det politiske klimaet.
• 1981: liberalisering av bokmålet
(liberaliseringsvedtaket).
• Første reform siden 1907 som bare gjaldt en av
språkformene.
• Alle de tradisjonelle formene fra 1907 og 1917
ble igjen tillatt.
• Moderat bokmål dominerer i aviser og i
sakprosa.
1980-årene: høyrebølge og
tradisjonelle språkformer

30. • Økende press fra engelsk.
• Domenetap: at et språkområde blir overtatt av
engelsk.
• Norsk skrivemåte: gaid, sørvis (siden 1996).
• 2001: Bortfall av klammeformer på bokmål.
• 2004: beiken-feiden (pøbb, nonsjalant).
• 2005:Norsk språkråd>Språkrådet med ansvar
for samisk og andre minoritetsspråk.
Globalisering og språklig vern

31. • Økt engelsk påvirkning de siste 50 årene.
• Danmark og Sverige mente lenge at importen av
engelske ord var noe man verken kunne eller
burde stoppe.
• 2000: språkpolitiske utredninger i Sverige og i
Danmark.
• 2005: Språkrådets strategiplan om norsk språk.
• Rett til nasjonalspråk, morsmål, fremmedspråk.
Engelsk påvirkning

32. • Skillet mellom hovedformer og sideformer faller
bort
• Verbet juge tas inn i rettskrivningen med denne
bøyningen: juge - juger - jugde - jugd
• S-infinitiv av verb skal følge presens aktiv på
den måten at r blir byttet ut med s: gir > gis. Som
unntak blir sees stående
• sju el. syv (før: sju)
2005-reformen:
Samnorsktanken avvikles offisielt

33. • Ivar Aasens arbeid ble både bifalt og omstridt.
Pek på Ivar Aasens arbeid for et nytt norsk språk
og vurderer noen følger av arbeidet hans.
• Pek på sammenhengen mellom språk og
nasjonsbygging
• Hvordan var romantikken som åndsretning både
utgangspunkt og drivkraft for den norske
språkdebatten på 1800-tallet?
Oppgaver i par

34. • Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke
språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som
støttet hver av dem, og forklar hvordan
• Forklar hva Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger
fikk å si for utviklingen av det norske bokmålet
• Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for
språksynet hans
• Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinja?
Finn teksteksempel
forts.

35. • Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for
språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i
bruk Landsmålet? Finn teksteksempel
• Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej,
ikkje bråhastens vej”
• Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
• I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i
Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa
Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til
det?
forts.