Folkediktning, vgs, påbygg

1. Mål:
• Vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster
sammenliknet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og
folkediktning fra flere land
• Tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg
samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk i
oversettelse fra samisk

2.  Fortelleren gis en spesiell status
› Løftet folk ut av hverdagens slit og inn i
fantasiens univers
 Kronologisk
 Begrenset antall personer i handlingen
 Enkelt budskap og bruk av symboler
 Fokus på de dramatiske hendelser
 Mange gjentagelser og faste formuleringer
I det gamle,
fattige bondesamfunn
Nå ≈ Vitser

3.  Kun det aller viktigste fortelles, og det fortelles
i et fast mønster
› Gjentagelse, ofte tre ganger (tretallsloven)
› Magiske tall: 3, 7 og 12
› Få personer med
› Personene er stereotype; snille eller slemme
› Helten settes på prøve, som han består og han får
belønning
› Kamp mellom det gode og det onde
› Fast åpnings- og sluttord
› Handlingen er ikke tid- og stedfestet
 Har en moral tilhørerne skal lære noe av

4. 1. Egentlige eventyr
Undereventyr Novelleeventyr Legendeeventyr
«Kvitebjørn kong Valemon» «Mannen som skulle stelle
hjemme»
«Jomfru Maria som
gudmor»
Magiske og overnaturlige
hendelser skjer helt
selvfølgelig
Eventyr der det ikke skjer
noe overnaturlig
Religiøs undertone

5. «Reveenka» «De tre bukkene
bruse»
«Hanen og reven»
Korte, der dyrene er hovedpersoner med menneskelige egenskaper
2. Dyreeventyr

6. 3. Skjemteeventyr
› Gjør narr av øvrighetspersoner
› Er en protest mot dårlige levevilkår
› NB! Kongen er god
› Erotiske eventyr er en undergruppe her

7. 4. Folkeeventyr
› Folkeeeventyr er eventyr som ikke er skrevet
av en bestemt person. De er blitt fortalt fra
den ene personen til den andre gjennom
hundrevis av år.
5. Kunsteventyr
› Inspirert av folkeeventyr, men skrevet av
kjente forfattere.

8.  De eldste fortellinger var myter om
skapelsen, guder og naturfenomener
 Forsøker gi svar på menneskers
grunnleggende spørsmål, altså hvordan
universet og mennesker oppstod og hva
som skjer etter døden
 Bilde- og symbolspråk (liknelser og fabler)
› Eksempler: ss. 150 og 248 i Signatur (gml.)
 Alle kulturer har sin mytologi

9.  I motsetning til eventyr forteller sagnene
om noe som ”virkelig” skal ha skjedd
 Er tid og stedfestet, gjerne også knyttet
opp til personer
 Prøver ofte å forklare opphavet til
spesielle typer geografiske fenomen
 Ikke alltid lykkelig slutt, men ellers mange
likhetstrekk med eventyr

10. Overnaturlige sagn Historiske sagn Opphavssagn
«Hjem til konas bryllup»
«Jostedalsrypa»
• Samisk sagn: «Bjørkene på gravene til de to som hadde elsket
hverandre»:
Om beingrindene på H.
Jenta som ble bergtatt
Heddal stavkirke

11.  Den fortellende folkevisa, ballade, kom til
Norge på 1200-tallet
 Blir fremført av en forsanger, mens danserne
i ringdansen sang omkvedet
› Innstev eller mellomsleng – omkved inne i strofen
› Etterstev eller ettersleng – omkved til slutt

12.  Seks typer folkeviser:
› Trollviser
› Naturmytiske viser
› Legendeviser
› Historiske viser
› Ridderviser
› Skjemteviser

13.  Lærebøker:
› Signatur 3, gml. og ny
› Grip teksten, tekstbank
 Nettsider:
› www.norsksidene.no