1. FØRST – OPPFRISKING
•
Fra barokken:
Far, Verden, far vel,
jeg kjedes nu lenger å være din Trell,
de byrder som du meg har byltet oppå,
dem vrister jeg fra meg og vil dem forsmå,
jeg river meg løs, og jeg kjedes nu ved
Forfengelighet,
Forfengelighet..
Thomas Kingo, s.397 i Tema
• Stikkord: Sterke religiøse følelser, dramatiske virkemidler
v/ kontraster og overdrivelser
3. Samfunnet
• Opplysningstid: 1700-tallet (Frankrike)
• DK-N: Fred, folketall økte, byene vokste.
• Revolusjonære opplysningsfilosofer
• Voltaire og Diderot
• Opplysningsfilosofi
• Kritisk, reflekterende tankegang om frihet,
menneskerettigheter og kunnskap
• Tanken er at borgerskapet opplyser og
enkeltmennesket gjør seg opp egen mening basert
på fornuft og opplysning
• De tre F’ene: Fremskritt ved frihet og fornuft
4. • Revolusjonenes tid:
• Den industrielle revolusjon
• 1763:Den am.
uavhengighetserklæring
• 1789:Den franske revolusjon
• Det norske Selskab
Forts.
5. SPRÅK
Norske dialekter ble oppfattet som dårlig dansk. Likevel beholdt og utviklet mange dialektene.
Det er i møtet mellom norske og danske blandingsformer diskusjoner oppstår om tilnærming til
norsk vs. tilnærming til dansk (danske ord med norsk uttale)
• Eliten snakket dansk, tysk, fransk og latin
• Høytidelig, danskpåvirket talespråk i byene
• Danske embetsmannsbarn møter norske barn = tilnærming til
norsk
• Nordmenn som vil opp og fram = dansk med norsk uttale
• Forfattere, som Holberg, moderniserte dansken og styrket
dens posisjon. Holberg ville ha faste rettskrivingsregler og
færre importord.
• Muntlig folkediktning foregikk på dialekt
6. Obligatorisk konfirmasjon
Hvorfor var innføringen så viktig?
• Majoriteten av befolkningen var analfabeter
• Innføringen av obligatorisk konfirmasjon
nødvendiggjorde en leseopplæring for å kunne lære
seg katekismen utenat til konfirmasjonen
• Konsekvens: Skolevesenet oppstår
• Selv om flere ble istand til å lese og derved kunne
gjøre seg nytte av opplysningsfilosofenes spredning
av kunnskap, er det fortsatt et flertall som ikke får
med seg dette.
7. LITTERATUR
Klassisismen
• Enklere, mindre overlesset stil
• Antikken igjen som ideal:
= Gml: Handlingen og tidens enhet
+ Nytt: Innfører stedets enhet
• Klassisistenes syn:
• Antikkens tekster var best = kunne bare etterlignes
9. FORFATTERE
• Moliere: Karakterkomedier
• Gjennom latterliggjøring få
publikum til å innse sin dårskap
• Holberg: Dikter komedier, tro
på fornuft, poetisk raptus
• ”Erasmus Montanus”, ”Jeppe på
Berget” og «Niels Klims….»
10. Lekse
Opplysningstid
• Les ss. 229-235 igjen, og
gjør oppg. 1-7 s. 239
Oppgaver
A. Les utdraget
”Gullivers reiser”, s.58
i tekstsamling
B. Svar på
oppgavene til
hver tekst
(Bilde fra en Jeppe paa Bjerget-forestilling)
12. Erasmus Montanus – Utdrag 1
(Erasmus Montanus (døpt Rasmus Berg) er nylig kommet hjem fra studier i
København, og møter broren, Jacob. )
Jacob: Velkommen hjem igjen, min latinske bror!
Montanus: Det er meg meget kjært å se deg, Jacob! Men hva det brorskap angår, så er det noe
som var godt i gamle dager, men nu passer det seg ikke lenger.
Jacob: Hvorfor ikke? Er du ikke min bror?
Montanus: Det nekter jeg ikke for, din slyngel. Jeg er din bror av fødsel. Men du må vite at
du ennu er en bondedreng, og jeg en philosophiæ baccalaureus. Men hør, Jacob, hvordan lever
min kjæreste og min svigerfar?
Jacob: Rett vel. De var nylig og spurte hvor snart bror kom hjem.
Montanus: Nu bror igjen. Jeg sier det ikke av hovmod, Jacob! Men det går profecto ikke an.
Jacob: Hva skal jeg da kalle bror?
Montanus: Du skal kalle meg monsieur Montanus; ti så heter jeg i København.
Jacob: Kunne jeg bare klare å huske det! Var det ikke monsieur dromedarius?
Montanus: Kan du ikke høre? Jeg sier jo monsieur Montanus.
Jacob: Monsør Montanus, monsør Montanus.
Montanus: Ja, det er riktig; ti Montanus på latin er det samme som berg på dansk
13. Erasmus Montanus – Utdrag 2
(Erasmus demonstrerer "logikk" i samtale med sin mor, Nille)
Montanus: Morlille, jeg vil gjøre jer til sten.
Nille: Hørt slikt snakk. Det er min tro ikke mulig!
Montanus: Nu skal I få høre: En sten kan ikke flyve.
Nille: Nei, det er visst nok, unntagen når man kaster den.
Montanus: I kan ikke flyve.
Nille: Det er og sant.
Montanus: Ergo er morlille en sten! (Nille gråter) Hvorfor gråter morlille?
Nille: Akk jeg er så redd, at jeg blir til sten; mine ben begynner alt å bli kalde.
Montanus: Ta det med ro, morlille! Jeg skal straks gjøre jer til menneske igjen. En sten kan ikke
tenke eller tale.
Nille: Det er sant. Jeg vet ikke om hun kan tenke, men tale kan hun ikke.
Montanus: Morlille kan tale.
Nille: Ja. Gudskjelov, som en stakkars bondekone kan jeg tale.
Montanus: Godt. Ergo er morlille ingen sten!
Nille: Akk, det gjorde godt, nu kommer jeg meg igjen.
14. Norsk i visedikting
Norsk ble, blant annet, brukt i visedikting :
• som virkemiddel
• lettere for nordmenn å synge norsk
• for å markere patriotisme
• i opposisjon mot dansk
Ola Hanson: Hallingdølar som speler og dansar,
måla på dørfylling i 1802
14
Tema Vg2, kap 13
15. Utdrag frå Edvard Storms Døleviser (1770)
Os ha gjort qva gjæras skulle,
ysta ost aa kinna Smør,
Naa staa at aa kløvja Øikjom,
sættja Laas for Sæterdør.
Korkje finds dæ meire Føe
her for Heie hel' for Krist,
gla æ os, os slæp aat Bygden,
meire gla æ Kue vist.
15