9. Kildebruk
Kan vi stole på alt vi leser?
Historien om treblekkspruten
Hvordan vet vi hva vi kan stole på?
Hvordan bruker vi kilder?
10. Loven om opphavsrett
(åndsverkloven)
§ 1. Den som skaper et åndsverk, har
opphavsrett til verket.
M d å nd s ve rk fo rs tå e s i d e nne lo v litte ræ re ,
e
vite ns ka p e lig e e lle r kuns tne ris ke ve rk a v
e nhv e r a rt o g ua ns e tt uttry kks m å te o g
uttry kks fo rm (. . . ).
13. Hvilke bilder kan brukes?
Rettigheter er viktig ved eventuell publisering
Copyright trenger ikke være markert
Sjekk lisens
Bruk Wikipedia til følgende:
Finn maleriet M na Lis a . Hvilke rettigheter er knyttet til dette bildet?
o
Søk opp Nerdrum og Pushwagner. Finner dere noen kunstverk av
disse kunstnerne som dere kan bruke fritt?
Creative Commons
Det er vel ikke tvil om at vi som er samlet her synes informasjonskompetanse er viktig for elevene våre. Jeg holdt mine første kurs for elever i 2004, og disse kursene var tydelig preget av at jeg vær relativt nyutdannet og aldri hadde jobbet med elever. Når jeg tenker tilbake på det nå, skjønner jeg godt at verken elever eller lærere skjønte helt vitsen…
Da jeg begynte på St Svithun vgs i 2007, hadde jeg en sjef som syntes at dette med informasjonskompetanse hørtes veldig spennende og viktig ut, så jeg satte i gang – etter samme gamle modell. Heldigvis begynte jeg å innse at oppleggene mine ikke holdt helt mål, i hvert fall ikke med tanke på læringseffekt. Men så fikk jeg en ny kollega som hadde lyst til å være med på dette. Og hemmeligheten bak en skolebibliotekars suksess er ofte godt samarbeid med en lærer…
Sammen begynte vi utarbeide et opplegg som skulle sikre alle eleven våre et felles utgangspunkt, en felles plattform å jobbe videre fra – som vi begynte å teste ut skoleåret 2009/2010. Opplegget har vært under kontinuerlig utvikling siden – og jeg bruker det fremdeles som utgangspunkt for det jeg driver med i dag, selv om jeg når har skiftet jobb, og har nye rammer å forholde meg til.
Det med rammer er et ganske viktig moment. På Svithun var det godt forankret i ledelsen helt fra starten, og bibliotekarens innblanding i opplæringen var tydelig definert gjennom handlingsplaner. Og når ledelsen bestemmer at informasjonskompetanse på timeplanen skal være obligatorisk, hjelper det…
Etter hvert begynte lærerne også å få det under huden, og det ble stilt krav om korrekt kildebruk i alt fra egentreningsopplegg i gymmen til fordypningsoppgaver. Et annet viktig moment som letter arbeidet er at skolen har bestemt hvilket referansesystem som skal brukes. Det er nok av tilfeller hvor lærerne ikke klarer å enes om dette…
og lærere er jo ikke alltid så flinke til å gå i takt… det er også noe av grunnen til at vi valgte denne modellen: Det er et faktum at informasjonskompetanse må øves opp. Det går ikke an å forvente at man skal gå på en forelesning og så sitter det. I tillegg er det enklere å skjønne, når man lærer det i en situasjon hvor man faktisk trenger det. Men da er man igjen prisgitt den enkelte lærers vilje og/eller kompetanse, eller et større felles fagprosjekt.
Vi fant ut vi ville prøve å sikre alle elevene et minste felles multiplum, en felles plattform å jobbe videre fra, som skulle være uavhengig av den enkelte lærer. Derfor var det vi to som gjennomførte oppleggene- men det var et krav at faglærer var tilstede, for å kunne følge opp senere.
Vi tenkte oss en tretrinnsmodelll, som var bygd opp slik:
Folkeskikk 2.0 og annet digitalt småsnadder, en økt på 90 minutter, ble gjennomført i alle vg1-klasser innen utgangen av september. Da møter man de unge håpefulle, på et så tidlig tidspunkt som mulig i det videregående løpet, og får satt noen standarder. Og nå kommer jeg til det faktiske innholdet.
Elevene er nå for første gang i en situasjon hvor datamaskinen er fast følgesvenn og verktøy i skolehverdagen – noe som byr på et par utfordringer, som vi jo vet… men noen av utfordringene er nesten litt banale:
Hvordan lagrer jeg egentlig dokumentene mine? Finner jeg dem igjen? Hva med back-up?
Hvordan sømmer det seg å skrive beskjeder til en lærer? Dokumentasjon, sier du?
Dette var noe av det første som ble komprimert etter første runde med kurs - og ble kuttet helt hvis vi var i tidsnød (projektren virker ikke osv…)
Noe av det første vi oppdaget i testrunden, var at vi hadde for lite elevaktivitet. Elevgrupper er forskjellige, og konsentrasjonsnivået varierer, men elevaktivitet er aldri feil.
Etter hvert startet vi ballet med oppgaven: Lag din egen definisjon på hva internett er.
Og nå er vi også i gang med hva som egentlig er kjernen av folkeskikk 2.0: Det handler om å gjøre elevene bevisste på en del forhold ved den verdenen de stadig navigerer i.
De aller fleste vet ikke hva internett er, hvordan ting henger sammen, hva vil det si at noe ligger på nett?
Og hva må vi vite for å finne noe på nett? I de første rundene, var vi veldig opptatt av å gå gjennom søketeknikk, tips og triks, avansert søk osv. Men det skjønte vi jo at hadde lite for seg i den formen det presentert. Så vi valgte igjen å heller gå for bevisstgjøring.
Mange tror at google og internett er to sider av samme sak – og de googler vg framfor å skrive vg.no inn i adressefeltet. Derfor bruker vi god tid på å forklare hva google er, og hvordan det virker. At ikke alt som ligger på nett ligger i google sin database. Vi snakker om trefflister og rangering osv. Og her er det selvfølgelig vesentlig at elevene snakker og funderer mest mulig.
Mens vi diskuterer trefflister, lar vi elevene teste hhv twingine og thumbshot, slik at de selv skal bli i stand til å trekke noen slutninger.
Neste elevøvelse går på kildekritikk.
Elevene tar utgangspunkt i en del punkter om kildekritikk og gjør en vurdering av en side – oppgaven er ikke i første omgang å si bra eller dårlig, men å begrunne hva som hever kvlitet og troverdighet og hva som senker kvalitet og troverdighet.
Vi bruker tid og stort alvor når vi legger fram §1 i denne loven
Poenget her er å forklare at kildebruk er ikke noe festlig som lærere og bibliotekkarer har funnet på for å være vriene og ekle
Her snakker vi også om hvilke konsekvenser det kan få hvis man bryter loven
Vi pleier å vise til nylige hendelser fra pressen om plagiering og juks – her er det stadig noe nytt å finne
Vi må vanligvis gjøre det veldig klart for elevene at selv om noen har lagt noe ut på nettet, kan man ikke bare forsyne seg – lisensiering må sjekkes, og finner man ikke ut om noe kan brukes, så må man la det være
Her gjør vi en øvelse på Wikipedia – og får dermed sjanse til å snakke litt om denne kilden også – her innfører vi begrepet public domain – eller offentlig eiendom på norsk
Når vi har brukt mye tid på å si hva vi ikke har lov til, må vi gi elevene noen tips om hvor de kan finne bilder og lyd som kan brukes lovlig – og da tar vi for oss det som kalles cc-lisenser
Her henviser vi også til ressurswikien vi har laget, der vi ha samlet lenker til en del databaser der elevene kan finne lyd- og bildemateriale de fritt kan bruke.
